Redigerer
Filosofiens historie
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Religiøs mystikk === [[Fil:Europe a Prophecy, copy D, object 1 (Bentley 1, Erdman i, Keynes i) British Museum.jpg|thumb|right|Gud som det sanne prinsipp, maleri av [[William Blake]].]] [[Nyplatonisme]] er hva ettertiden kaller den filosofiske retning i [[hellenismen]] som begynte på [[200-tallet]] e.Kr. som besto av religiøse, [[Mystikk|mystiske]] og [[Esoterikk|esoteriske]] tanker. Det var en [[Synkretisme|synkretisk]] filosofi som hadde mottatt sterke impulser fra [[Platon]] og tidligere platonikere, men også fra [[pythagorerne]] og [[stoikerne]]. Ved sin idélære rettet Platon oppmerksomheten mot at tilværelsen kunne være [[Hierarki|hierarkisk]] ordnet og at den høyere verden ikke er tilgjengelig for våre sanser. Innebygget lå her en kritikk av et system av flere guder, [[polyteisme]]. Det var også en antagelse om at [[Ekstase|ekstatiske]] opplevelser kunne gi mennesker en mulighet for bekrefte guddommen eller det guddommelige ved at det trosser «enhver beskrivelse som bruker vanlige, sansbare ting som målestokk».<ref name="Næss257"> Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 257</ref> De religiøse og [[teologi]]ske aspektene hos Platon sto i sammenheng med mystikk hos pythagorerne, og gjennom de sterke religiøse strømningene i de nærmeste århundrene før og eller [[Jesus Kristus|Kristi]] fødsel fant nyplatonismen sin mening.<ref name="Næss257"/> Grunnleggerne av retningen var [[Plotin]], og hans lærer [[Ammonios Sakkas]] i [[Alexandria]]. At de kalles nyplatonikere framfor platonikere er at deres filosofi inneholdt såpass unike tolkninger av Platon at det gjør den til en adskilt filosofi fra hva Platon selv skrev og trodde på.<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/plotinus/ Plotinus], Stanford Encyclopedia of Philosophy 2008</ref> Forløpere til nyplatonismen som Plotin etablerte er [[Jødedom|jødisk]]-[[Hellenisme|hellenistiske]] [[Filon]] fra Alexandria som tilpasset jødedommen i henhold til stoiske og platonske elementer og hevdet at Gud er «overrasjonell», og som kan kun bli nådd via «ekstase». ''Se artikkel [[Hellenistisk jødedom]]''. De tidligste kristne tenkere ga også impulser, som [[Justin Martyr]] og [[Athenagoras fra Athen]], som forsøkte å forbinde platonismen med kristendommen, og kristne [[Gnostisisme|gnostikere]] i Alexandria, særlig [[Valentinus]]. Plotin fremmet forskjellige sinnsstemninger ([[meditasjon]]) for å komme i kontakt med det guddommelige og den øverste rangordningen av disse var ekstase («ékstasis»). Som Platon la Plotin vekt på sammenhengen mellom opplevelsene av skjønnhet, kjærlighet og den høyeste guddom. I denne innadvendte verden kan det indre øye se en verden som står over den sansbare. Den høyeste lykke og det sanne gode er for mennesket å bli ett med Gud i ekstase. Etter den eksplosjonsartede utviklingen i filosofien i tiden fra 500 til 300 f.Kr. stagnerte filosofien, i henhold til Arne Næss,<ref name="Næss267"> Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie''. Bind 1: «Fra oldtid til renessanse». 6. utg. Oslo 1976. ss. 267</ref> og fikk større preg av religiøse [[sekt]]er. Interessen for [[religion]] og [[okkultisme]] fortrengte filosofiske og vitenskapelige interesser. De enkelte vitenskapsgreiner, for eksempel tallteori, [[geometri]], [[astronomi]], [[medisin]], [[historie]], klarte seg en tid, men også de stagnerte etter hvert. [[Arkimedes]] kom med glitrende framstøt innen [[fysikk]] og [[matematikk]], men løftet ble ikke til en ny inspirasjon for filosofien.<ref name="Næss267"/> Etter Plotin kom de ikke nyskapninger i gresk filosofi, og med Plotin begynte det som skulle prege [[middelalderens filosofi]], forsøket på å skape en syntese av religiøs og filosofisk tenkning hvor [[Gud]] var den grunnleggende premiss. ;Hellenistiske, religiøse og esoteriske filosofer: {| border="0" |----- | valign="top" width="33%" | * [[Alkinoos]] (100-tallet e.Kr.) * [[Aleksander fra Afrodisias]] (200-tallet e.Kr.) * [[Ammonios Sakkas]] (200-tallet e.Kr.) * [[Plotin]] (205-270 e.Kr.) | valign="top" width="33%" | * [[Porfyrios]] (232-304 e.Kr.) * [[Jamblikos]] (242-327 e.Kr.) * [[Themistios]] (317-388 e.Kr.) * [[Proklos]] (411-485 e.Kr.) | valign="top" width="33%" | * [[Damaskios]] (462-540 e.Kr.) * [[Boëthius]] (472-524 e.Kr.) * [[Simplikios]] (490-560 e.Kr.) |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon