Redigerer Filmhistorie (avsnitt)

==1915-1930==
I denne perioden skjedde det en stor utvikling av filmen. Den første litt prøvende perioden var over. Perioden starter med David Wark Griffiths En nasjons fødsel som regnes som en viktig film for filmspråkets utvikling. Tekniske utviklinger gjør film med tale og lyd mulig. Til tross for protester fra mange miljø tar denne nye lydfilmen over etterhvert.

===Dokumentarfilmens start===
{{Utdypende|Dokumentarfilm}}
[[Nanook]] (1922) av [[Robert J. Flaherty]] regnes som den første helaftens dokumentarfilmen i historien. Briten John Grierson ser på forskjeller mellom de som fokuserer på virkelighet og fiksjon. Etter dette kommer han opp med begrepet Dokumentarfilm når han anmelder en film, Moana (1926) av [[Robert J. Flaherty]], for en amerikansk avis. Vel tilbake i London fortsetter han å undersøker dokumentarfilmen og etterhvert i 1920- 30 årene blir begrepet ganske kjent. Han definerer det som "A creative treatment of actuality". Griersen mente dokumentarfilmens funksjon var å dokumentere nåtiden, noe som ble sammenkoblet med definisjonen. Med dette laget det seg også en avstikker fra den fiksjonelle filmen som videre ble kjent som dokumentarfilm.

===Stumfilm===
{{Utdypende|Stumfilm}}
Stumfilm er film uten lydspor som blir akkompagnert av piano, orgel eller orkester. Stumfilmperioden utgjør de første 20-30 årene av filmhistorien, eller stort sett alle filmer før 1920.  Etter denne tiden har det vært produsert svært få stumfilmer; de nærmeste har vært [[Jacques Tati|Jacques Tatis]] Les Vacances de Monsieur Hulot (1953) og [[Mel Brooks]]' Silent Movie (1976).

Den visuelle kvaliteten i stumfilmer, spesielt de som ble produsert på 1920-tallet, hadde meget høy kvalitet. Det er noe som har vært vanskelig å se på senere visninger via fjernsyn, hvor særdeles dårlige annen- eller tredjegenerasjonskopier ble benyttet fra allerede ødelagte og neglisjerte lagre. Stumfilmene ble også ofte spilt i feil hastighet og med uoriginal musikk som ikke var tilpasset handlingen. Stumfilmens rykte ble derfor ødelagt i det brede lag og ble antatt å være primitiv og knapt severdig etter moderne standarder.

Det var særlig [[D.W. Griffith|David W. Griffith]] og [[Edwin S. Porter]] som laget store filmer i denne tiden. Deres filmer fikk stor betydning for den videre utviklingen. Det var [[En nasjons fødsel|''En nasjons fødsel'']] i 1915 og [[Intoleranse (film)|''Intolerance'']] i 1916. Det var særlig ''Intolerance'' som fikk stor betydning i utviklingen av den sovjetiske montasjefilmen.

===Sovjetisk montasjefilm===
{{Utdypende|Sovjetisk montasjefilm}}

Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932. I denne perioden utviklet de sovjetiske  filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping. Den største av de sovjetiske filmskaperne var [[Sergej Eisenstein]]. Sammen med andre filmskapere som [[Lev Kulesjov]] og [[Vsevolod Pudovkin]] brukte han den nye kunnskapen i sine filmer.

===Tysk ekspresjonisme===
{{Utdypende|Tysk ekspresjonisme}}
På 1920-tallet ble det laget et tjuetalls filmer i Tyskland som regnes som tysk ekspresjonisme. Filmene kjennetegnes med fokus på skygger og menneskets underbevissthet. Stilen fikk sitt gjennombrudd med Dr. Caligaris Kabinett i 1919 og nådde et høydepunkt i løpet av 1920-åra.

I Escolas ordbok blir ekspresjonismen betegnet som en “kunstretning som særlig prøver å finne uttrykk for den indre opplevelse, følelsene, og omformer naturbildet i samsvar med det."

Ekspresjonistisk kunst omfattet ellers særlig den modernistiske malerkunsten. Den hadde primitivistiske trekk og var populær i Tyskland, Østerrike og Skandinavia i de første tiåra på 1900-tallet. Stilretningen preget også arkitekturen, litteraturen, teateret og musikken i samme periode. «Tysk ekspresjonisme» betegner imidlertid her ekspresjonismen innen filmkunsten.

===Sentrale filmer===
* ''[[En nasjons fødsel]]''
* ''[[Dr. Caligaris Kabinett]]''
* ''[[M (film)|M]]'' 
* ''[[Panserkrysseren Potemkin]]''