Redigerer Fedme (avsnitt)

== Årsaker ==
På et individuelt nivå antar man at en kombinasjon av overdrevent kaloriinntak og mangel på fysisk aktivitet kan forklare de fleste tilfeller av fedme.<ref name=CADG2006>{{cite journal |author=Lau DC, Douketis JD, Morrison KM, Hramiak IM, Sharma AM, Ur E |title=2006 Canadian clinical practice guidelines on the management and prevention of obesity in adults and children [summary] |journal=CMAJ |volume=176 |issue=8 |pages=S1–13 |year=2007 |month=april |pmid=17420481 |pmc=1839777 |doi=10.1503/cmaj.061409 |url=}}</ref> Et begrenset antall tilfeller skyldes primært genetikk, medisinske forhold eller psykisk sykdom.<ref>{{cite journal |author=Bleich S, Cutler D, Murray C, Adams A |title=Why is the developed world obese? |journal=Annu Rev Public Health |volume=29 |pages=273–95 |year=2008 |pmid=18173389 |doi=10.1146/annurev.publhealth.29.020907.090954}}</ref> Den økte forekomsten av overvekt på et større, samfunnsmedisinsk nivå antas å skyldes lett tilgjengelig og velsmakende mat,<ref>{{cite journal |author=Drewnowski A, Specter SE |title=Poverty and obesity: the role of energy density and energy costs |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=79 |issue=1 |pages=6–16 |year=2004 |month=januar |pmid=14684391 |doi= |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/79/1/6}}</ref> økt avhengighet av biler og mekanisert produksjon.<ref>{{cite journal |author=Nestle M, Jacobson MF |title=Halting the obesity epidemic: A public health policy approach |journal=Public Health Rep |volume=115 |issue=1 |pages=12–24 |year=2000 |pmid=10968581 |pmc=1308552 |doi= 10.1093/phr/115.1.12|url=}}</ref><ref name="James2008">{{cite journal |author=James WP |title=The fundamental drivers of the obesity epidemic |journal=Obes Rev |volume=9 Suppl 1 |issue= |pages=6–13 |year=2008 |month=mars |pmid=18307693 |doi=10.1111/j.1467-789X.2007.00432.x}}</ref>

En systematisk oversikt fra 2006 identifiserte ti andre mulige forklaringer på økningen av fedme: (1) utilstrekkelig søvn, (2) endokrine disruptorer (miljøgifter som forstyrrer lipidmetabolismen), (3) mindre variasjon i temperatur, (4) redusert røyking (røyking undertrykker appetitt), (5) økt bruk av medisiner som kan føre til vektøkning (for eksempel atypiske antipsykotika), (6) proporsjonal økning i etniske- og aldersgrupper som har en tendens til å være tyngre, (7) graviditet i en senere alder (som kan føre til at barna blir overvektige), (8) epigenetiske risikofaktorer overlevert over generasjoner, (9) [[naturlig seleksjon]] for høyere BMI, og (10) at personer med like arveegenskaper får barn sammen, noe som fører til økt konsentrasjon av risikofaktorer for fedme (dette ville ikke nødvendigvis øke antall overvektige personer, men vil øke den gjennomsnittlige befolkningens vekt).<ref name="pmid16801930">{{cite journal |author=Keith SW, Redden DT, Katzmarzyk PT, ''et al.'' |title=Putative contributors to the secular increase in obesity: Exploring the roads less traveled |journal=Int J Obes (Lond) |volume=30 |issue=11 |pages=1585–94 |year=2006 |pmid=16801930 |doi=10.1038/sj.ijo.0803326 |url=http://www.nature.com/ijo/journal/v30/n11/full/0803326a.html}}</ref> Selv om det finnes dokumentasjon som støtter den påvirkningen disse mekanismene har på økt forekomst av fedme, er dokumentasjonen fortsatt usikker, og forfatterne mener at disse faktorene trolig har mindre innflytelse enn det som er omtalt i forrige avsnitt.

=== Diett ===
[[Fil:World_Per_Person_Energy_Consumption.png|thumb|alt=A graph showing a gradual increase in global food energy consumption per person per day between 1961 and 2002.|Gjennomsnittlig energikonsum per innbygger i verden 1961–2002<ref name=Earth09>{{cite web|url=http://earthtrends.wri.org/searchable_db/index.php?theme=8&variable_ID=212&action=select_countries |title=EarthTrends: Nutrition: Calorie supply per capita |format= |work=World Resources Institute |accessdate=2009-10-18 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110611160708/http://earthtrends.wri.org/searchable_db/index.php?theme=8&variable_ID=212&action=select_countries |archivedate=2011-06-11 }}</ref>]]
Ernæringstilgang per innbygger varierer sterkt mellom ulike regioner og land. Den har også endret seg betydelig over tid.<ref name="Earth09"/> Fra tidlig i 1970-årene til slutten av 1990 har gjennomsnittlig kalorier tilgjengelig per person per dag (mengden mat kjøpt) økt i alle deler av verden med unntak av Øst-Europa. USA hadde den høyeste tilgjengeligheten med 3654 kalorier per person i 1996.<ref name="Earth09"/> Dette økte ytterligere i 2003 til 3754.<ref name="Earth09"/> Ved slutten av 1990-årene hadde europeerne 3394 kalorier per person, i utviklingsland i Asia var det 2648 kalorier per person, og i Afrika sør for Sahara hadde mennesker 2176 kalorier per person.<ref name="Earth09"/><ref>{{cite web |url=http://www.scribd.com/doc/1470965/USDA-frsept99b |title=USDA: frsept99b |format= |work=[[Jordbruksdepartementet (USA)|United States Department of Agriculture]] |accessdate=10. januar 2009}}</ref> Det er påvist en sammenheng mellom totalt kaloriforbruk og fedme.<ref>{{cite web |url=http://www.statcan.gc.ca/pub/82-003-x/2009004/article/10933-eng.htm |title=Diet composition and obesity among Canadian adults |work=Statistics Canada |accessdate=}}</ref>

Den utbredte tilgjengeligheten av ernæringsråd<ref>{{cite web | author=National Control for Health Statistics | title=Nutrition For Everyone | publisher=Centers for Disease Control and Prevention | url=http://www.cdc.gov/nccdphp/dnpa/nutrition/nutrition_for_everyone | accessdate=2008-07-09}}</ref> har gjort lite for å løse problemene med overspising og dårlige kostholdsvalg.<ref>{{cite journal |author=Marantz PR, Bird ED, Alderman MH |title=A call for higher standards of evidence for dietary guidelines |journal=Am J Prev Med |volume=34 |issue=3 |pages=234–40 |year=2008 |month=mars |pmid=18312812 |doi=10.1016/j.amepre.2007.11.017 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2008-03_34_3/page/234}}</ref> Fra 1971 til 2000 økte forekomsten av overvekt i USA fra 14,5&nbsp;% til 30,9&nbsp;%.<ref name="Flegal2002">{{cite journal | author=Flegal KM, Carroll MD, Ogden CL, Johnson CL | title=Prevalence and trends in obesity among US adults, 1999–2000 | journal=JAMA | year=2002 | month=oktober | volume=288| pages=1723–1727 | url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/288/14/1723 | doi=10.1001/jama.288.14.1723 | pmid=12365955 | issue=14}}</ref> I samme periode økte det gjennomsnittlige kaloriinntaket. For kvinner var den gjennomsnittlige økningen 335 kalorier per dag (1542 kalorier i 1971 og 1877 kalorier i 2004), mens for menn var den gjennomsnittlige økningen 168 kalorier per dag (2450 kalorier i 1971 og 2618 kalorier i 2004). De fleste av disse ekstra kaloriene kom fra en økning i karbohydratforbruk.<ref>{{cite journal | author=Wright JD, Kennedy-Stephenson J, Wang CY, McDowell MA, Johnson CL | title=Trends in intake of energy and macronutrients—United States, 1971–2000 | journal=MMWR Morb Mortal Wkly Rep | year=2004 | month=februar | volume=53 | issue=4 | pages=80–2 | url=http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/mm5304a3.htm | pmid=14762332}}</ref> Hovedkilden til disse ekstra karbohydratene er søtet drikke som nå utgjør nesten 25 % av daglige kalorier hos unge voksne i Amerika.<ref name="Caballero">{{cite journal |author=Caballero B |title=The global epidemic of obesity: An overview |journal=Epidemiol Rev |volume=29 |issue= |pages=1–5 |year=2007 |pmid=17569676 |doi=10.1093/epirev/mxm012 |url=}}</ref> Forbruket av sukret drikke antas å bidra til den økende forekomsten av fedme.<ref>{{cite journal |author=Malik VS, Schulze MB, Hu FB |title=Intake of sugar-sweetened beverages and weight gain: a systematic review |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=84 |issue=2 |pages=274–88 |year=2006 |month=august |pmid=16895873 |doi= |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/84/2/274}}</ref><ref>{{cite journal |author=Olsen NJ, Heitmann BL |title=Intake of calorically sweetened beverages and obesity |journal=Obes Rev |volume=10 |issue=1 |pages=68–75 |year=2009 |month=januar |pmid=18764885 |doi=10.1111/j.1467-789X.2008.00523.x |url=}}</ref>

Etter hvert som forbruket av energirik fast-food øker, blir sammenhengen mellom fast-food og fedme stadig mer bekymringsfull.<ref>{{cite journal |author=Rosenheck R |title=Fast food consumption and increased caloric intake: a systematic review of a trajectory towards weight gain and obesity risk |journal=Obes Rev |volume=9 |issue=6 |pages=535–47 |year=2008 |month=november |pmid=18346099 |doi=10.1111/j.1467-789X.2008.00477.x |url=}}</ref> I USA ble forbruket av fast-food tredoblet, og kaloriinntaket fra disse måltidene firedoblet mellom 1977 og 1995.<ref>{{cite book |author=Lin BH, Guthrie J and Frazao E |editor=Frazão E |title=Agriculture Information Bulletin No. 750: America's Eating Habits: Changes and Consequences |url=http://www.ers.usda.gov/publications/aib750/ |year=1999 |publisher=US Department of Agriculture, Economic Research Service |location=Washington, DC |pages=213–239 |chapter=Nutrient contribution of food away from home |access-date=2010-11-23 |archive-date=2002-06-11 |archive-url=https://web.archive.org/web/20020611183104/http://www.ers.usda.gov/publications/aib750/ }}</ref>

Landbrukspolitikk og [[Den grønne revolusjonen|landbruksteknikker]] i USA og Europa har ført til lavere matvarepriser. I USA har subsidiering av mais, soya, hvete og ris gjort de viktigste kildene til bearbeidet mat billig i forhold til frukt og grønnsaker.<ref>{{cite news|author=Pollan, Michael|title=You Are What You Grow|work=New York Times|url=http://www.nytimes.com/2007/04/22/magazine/22wwlnlede.t.html?ex=1186027200&en=bbe0f6a2c10e3b3c&ei=5070|date= 22. april 2007|accessdate= 2007-07-30}}</ref>

Svært overvektige mennesker under-rapporterer konsekvent sitt matforbruk i forhold til mennesker med normal vekt.<ref>[206] ^ Kopelman and Caterson 2005:324.</ref> Dette støttes både av tester av mennesker utført i et kalorimeter-rom,<ref>{{cite web |url=http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |title=Metabolism alone doesn't explain how thin people stay thin |publisher=The Medical Post |work=John Schieszer |format=registration required |accessdate=31. desember 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090111180437/http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2009-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090111180437/http://www.medicalpost.com/therapeutics/nutrition/article.jsp?content=20080818_121920_25640 |url-status=yes }}</ref> og ved direkte observasjon.

=== Stillesittende livsstil ===
En stillesittende livsstil spiller en betydelig rolle for fedme.<ref>Seidell 2005 s.10</ref> I hele verden har det vært en stor dreining mot mindre fysisk krevende arbeid,<ref name="WHO2009">{{cite web|url=http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/facts/obesity/en/ |title=WHO: Obesity and overweight |format= |work=[[World Health Organization]] |accessdate=10. januar 2009 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20040604112443/http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/facts/obesity/en/ |archivedate=2004-06-04 |url-status=dead }}</ref><ref name="WHOExercise">{{cite web |url=http://www.who.int/dietphysicalactivity/factsheet_inactivity/en/index.html |title=WHO &#124; Physical Inactivity: A Global Public Health Problem |work=[[World Health Organization]]  |accessdate=22. februar 2009}}</ref><ref name="Ness2006">{{cite journal |author=Ness-Abramof R, Apovian CM |title=Diet modification for treatment and prevention of obesity |journal=Endocrine |volume=29 |issue=1 |pages=5–9 |year=2006 |month=februar |pmid=16622287 |doi=10.1385/ENDO:29:1:135 |url=}}</ref> og i dag får minst 60&nbsp;% av verdens befolkning for lite mosjon.<ref name="WHOExercise"/> Dette skyldes i hovedsak økt bruk av mekanisert transport og en større forekomst av arbeidsbesparende teknologi i hjemmet.<ref name="WHO2009"/><ref name="WHOExercise"/><ref name="Ness2006"/> Hos barn synes det å være nedgang i fysisk aktivitet på grunn av mindre gåing og fysisk fostring.<ref>{{cite journal |author=Salmon J, Timperio A |title=Prevalence, trends and environmental influences on child and youth physical activity |journal=Med Sport Sci |volume=50 |issue= |pages=183–99 |year=2007 |pmid=17387258 |doi=10.1159/000101391 }}</ref> Globale trender i fysisk aktivitet på fritiden er mindre klare. [[Verdens helseorganisasjon]] antyder at mennesker verden over er mindre involvert i aktive rekreasjonsaktiviteter, mens en studie fra Finland<ref>{{cite journal |author=Borodulin K, Laatikainen T, Juolevi A, Jousilahti P |title=Thirty-year trends of physical activity in relation to age, calendar time and birth cohort in Finnish adults |journal=Eur J Public Health |volume=18 |issue=3 |pages=339–44 |year=2008 |month=juni |pmid=17875578 |doi=10.1093/eurpub/ckm092 |url=}}</ref> fant en økning, og en studie fra USA fant at fysisk aktivitet på fritiden ikke har endret seg vesentlig.<ref>{{cite journal |author=Brownson RC, Boehmer TK, Luke DA |title=Declining rates of physical activity in the United States: what are the contributors? |journal=Annu Rev Public Health |volume=26 |issue= |pages=421–43 |year=2005 |pmid=15760296 |doi=10.1146/annurev.publhealth.26.021304.144437 |url=}}</ref>

Hos både barn og voksne er det en sammenheng mellom tid tilbragt foran TV-en og risiko for fedme.<ref>{{cite journal |author=Gortmaker SL, Must A, Sobol AM, Peterson K, Colditz GA, Dietz WH |title=Television viewing as a cause of increasing obesity among children in the United States, 1986–1990 |journal=Arch Pediatr Adolesc Med |volume=150 |issue=4 |pages=356–62 |year=1996 |month=april |pmid=8634729}}</ref><ref>{{cite journal |author=Vioque J, Torres A, Quiles J |title=Time spent watching television, sleep duration and obesity in adults living in Valencia, Spain |journal=Int. J. Obes. Relat. Metab. Disord. |volume=24 |issue=12 |pages=1683–8 |year=2000 |month=desember |pmid=11126224 |doi= 10.1038/sj.ijo.0801434|url=}}</ref><ref>{{cite journal |author=Tucker LA, Bagwell M |title=Television viewing and obesity in adult females |journal=Am J Public Health |volume=81 |issue=7 |pages=908–11 |year=1991 |month=juli |pmid=2053671 |pmc=1405200 |doi= 10.2105/AJPH.81.7.908|url=http://www.ajph.org/cgi/reprint/81/7/908 | format=PDF}}</ref> I en meta-analyse fra 2008 fant 63 av 73 studier (86&nbsp;%) en økt forekomst av fedme i barndommen ved økt medieeksponering. Fedmeforekomst økte proporsjonalt med tiden tilbragt foran TV.<ref>{{cite web |url=http://www.commonsensemedia.org/sites/default/files/CSM_media+health_v2c%20110708.pdf |title=Media + Child and Adolescent Health: A Systematic Review |publisher=Common Sense Media |year=2008 |format=pdf |work=Ezekiel J. Emanuel |accessdate=6. april 2009 }}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Genetikk ===
[[Fil:La monstrua desnuda (1680), de Juan Carreño de Miranda..jpg|thumb|alt=Et maleri av en overvektig, mørkhåret pike med røde kinn som lener seg mot et bord. Hun holder druer og vinblader i sin venstre hånd som skjuler skjødet hennes.|Et maleri fra 1680 av [[Juan Carreno de Miranda]] som viser ei jente som antas å ha [[Prader-Willi-syndrom]]<ref>{{cite web |url=http://www.esst.org/newsletter2000.htm |title=Case Study: Cataplexy and SOREMPs Without Excessive Daytime Sleepiness in Prader Willi Syndrome. Is This the Beginning of Narcolepsy in a Five Year Old?|author=Mary Jones|publisher=European Society of Sleep Technologists|accessdate=6. april 2009}}</ref>]]
Som mange andre medisinske tilstander, er fedme et resultat av et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer. Polymorfier i ulike [[gen]]er som kontrollerer appetitten og [[stoffskifte]]t disponerer for fedme når nok kalorier er til stede. Fra og med 2006 har mer enn 41 av disse stedene på genene vært knyttet til utviklingen av fedme når miljøet er gunstig for det.<ref>{{cite journal |author=Poirier P, Giles TD, Bray GA, ''et al.'' |title=Obesity and cardiovascular disease: pathophysiology, evaluation, and effect of weight loss |journal=Arterioscler. Thromb. Vasc. Biol. |volume=26 |issue=5 |pages=968–76 |year=2006 |month=mai |pmid=16627822 |doi=10.1161/01.ATV.0000216787.85457.f3 |url=https://archive.org/details/sim_arteriosclerosis-thrombosis-and-vascular-biology_2006-05_26_5/page/968}}</ref> Andelen av fedme som kan tilskrives genetikk varierer, avhengig av populasjonen som undersøkes, fra 6&nbsp;% til 85&nbsp;%.<ref>{{cite journal |author=Yang W, Kelly T, He J |title=Genetic epidemiology of obesity |journal=Epidemiol Rev |volume=29 |issue= |pages=49–61 |year=2007 |pmid=17566051 |doi=10.1093/epirev/mxm004}}</ref>

Fedme er en viktig del av flere syndromer, for eksempel Prader-Willi-syndrom, Bardet-Biedl-syndrom, Cohens syndrom og MOMO-syndrom. (Begrepet «non-syndromisk fedme» blir noen ganger brukt for å ekskludere disse tilstandene.)<ref name="pmid19506576">{{cite journal |author=Walley AJ, Asher JE, Froguel P |title=The genetic contribution to non-syndromic human obesity |journal=Nat. Rev. Genet. |volume= 10|issue= 7|pages= 431–42|year=2009 |month=juni |pmid=19506576 |doi=10.1038/nrg2594 |url=}}</ref> Hos personer med tidlig utviklet alvorlig fedme (definert av en debut før 10 års alder og kroppsmasseindeks mer enn tre [[standardavvik]] over normalen), har 7&nbsp;% en ettpunkts DNA-mutasjon.<ref>{{cite journal |author=Farooqi S, O'Rahilly S |title=Genetics of obesity in humans |journal=Endocr. Rev. |volume=27 |issue=7 |pages=710–18 |year=2006 |month=desember |pmid=17122358 |doi=10.1210/er.2006-0040 |url=http://edrv.endojournals.org/cgi/content/full/27/7/710 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2010-07-10 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100710170521/http://edrv.endojournals.org/cgi/content/full/27/7/710 }}</ref>

Studier som har fokusert på arvelighetsmønstre heller enn på spesifikke gener, har funnet at 80&nbsp;% av barna til to overvektige foreldre var overvektige, i motsetning til mindre enn 10&nbsp;% av barna til to foreldre som hadde normal vekt.<ref>{{cite book |author=Kolata,Gina |title=Rethinking thin: The new science of weight loss – and the myths and realities of dieting |publisher=Picador |location= |year=2007 |pages=122 |isbn=0-312-42785-9}}</ref>

En nøysomhetsgen-hypotese postulerer at visse etniske grupper kan være mer utsatt for fedme. Deres evne til å dra nytte av sjeldne perioder med overflod ved å lagre energi som fett ville være en fordel i tider med varierende mattilgang, og personer med større fettreserver vil ha større sannsynlighet for å overleve [[Hungersnød|sult]]. Denne tendensen til å lagre fett ville derimot være mistilpasset i samfunn med stabil matvareforsyning.<ref>{{cite journal |author=Chakravarthy MV, Booth FW |title=Eating, exercise, and "thrifty" genotypes: Connecting the dots toward an evolutionary understanding of modern chronic diseases |url=https://archive.org/details/sim_journal-of-applied-physiology_2004-01_96_1/page/3 |journal=J. Appl. Physiol. |volume=96 |issue=1 |pages=3–10 |year=2004 |pmid=14660491 |doi=10.1152/japplphysiol.00757.2003}}</ref> Dette er den antatte årsaken til at pima-indianerne, bosatt i en ørken, utviklet noen av de høyeste forekomstallene for fedme når de ble utsatt for en vestlig livsstil.<ref>{{cite journal |author=Wells JC |title=Ethnic variability in adiposity and cardiovascular risk: the variable disease selection hypothesis |journal=Int J Epidemiol |volume=38 |issue=1 |pages=63–71 |year=2009 |month=februar |pmid=18820320 |doi=10.1093/ije/dyn183 |url=}}</ref>

=== Somatisk og psykisk sykdom ===
Visse fysiske og psykiske lidelser, og medisiner som brukes til å behandle disse, kan øke risikoen for fedme. Fysiske sykdommer som øker fedmerisikoen, omfatter flere sjeldne genetiske syndromer (nevnt ovenfor), samt noen medfødte eller ervervede forhold: [[Hypotyreose|hypothyreose]], [[Cushings sykdom|Cushings syndrom]], veksthormonmangel,<ref>{{cite journal |author=Rosén T, Bosaeus I, Tölli J, Lindstedt G, Bengtsson BA |title=Increased body fat mass and decreased extracellular fluid volume in adults with growth hormone deficiency |url=https://archive.org/details/sim_clinical-endocrinology_1993-01_38_1/page/63 |journal=Clin. Endocrinol. (Oxf) |volume=38 |issue=1 |pages=63–71 |year=1993 |pmid=8435887| doi = 10.1111/j.1365-2265.1993.tb00974.x}}</ref> og spiseforstyrrelser.<ref name="HaslamJames"/> Men fedme anses ikke som en psykisk lidelse og er derfor ikke oppført i [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-IVR]] som en psykisk lidelse.<ref>{{cite journal |author=Zametkin AJ, Zoon CK, Klein HW, Munson S |title=Psychiatric aspects of child and adolescent obesity: a review of the past 10 years |journal=J Am Acad Child Adolesc Psychiatry |volume=43 |issue=2 |pages=134–50 |year=2004 |month=februar |pmid=14726719 |doi=10.1097/00004583-200402000-00008}}</ref> Risikoen for overvekt og fedme er høyere hos pasienter med psykiske lidelser enn hos personer uten psykiske lidelser.<ref>[256] ^ Chiles C, van Wattum PJ. [http://www.searchmedica.com/resource.html?rurl=http%3A%2F%2Fwww.psychiatrictimes.com%2Fcme%2Fdisplay%2Farticle%2F10168%2F1551217%3FpageNumber%3D1&amp;q=obesity&amp;c=ps&amp;ss=psychTimesLink&amp;p=Convera&amp;fr=true&amp;ds=0&amp;srid=2  Psychiatric aspects of the obesity crisis] {{Wayback|url=http://www.searchmedica.com/resource.html?rurl=http%3A%2F%2Fwww.psychiatrictimes.com%2Fcme%2Fdisplay%2Farticle%2F10168%2F1551217%3FpageNumber%3D1&q=obesity&c=ps&ss=psychTimesLink&p=Convera&fr=true&ds=0&srid=2 |date=20170614103821 }} . Psychiatr Times. 2010; 27 (4) :47-51.</ref>

Visse medisiner kan føre til vektøkning eller endringer i kroppssammensetning, og disse inkluderer [[insulin]], sulfonylureaer, tiazolidindioner, atypiske antipsykotika, [[Antidepressivum|antidepressiva]], steroider, visse [[Antiepileptikum|antikonvulsiver]] ([[fenytoin]] og valproat), pizotifen og noen former for hormonell prevensjon.<ref name="HaslamJames"/>

=== Sosiale faktorer ===
Mens genetisk påvirkning er viktig for å forstå fedme, kan den ikke forklare dagens dramatiske økning i bestemte land eller globalt.<ref>{{cite journal |author=Yach D, Stuckler D, Brownell KD |title=Epidemiologic and economic consequences of the global epidemics of obesity and diabetes |journal=Nat. Med. |volume=12 |issue=1 |pages=62–6 |year=2006 |month=januar |pmid=16397571 |doi=10.1038/nm0106-62 |url=}}</ref> Selv om det er akseptert at inntak av flere kalorier enn det som forbrennes fører til fedme på individuell basis, er årsaken til endringene på samfunnsnivå mye debattert. Det finnes en rekke teorier om årsaken til økningen av fedme, men de fleste tror at forklaringen er en kombinasjon av ulike faktorer.

Sammenhengen mellom [[Klasse (sosiologi)|sosial klasse]] og BMI varierer globalt. En systematisk oversikt fra 1989 fant at kvinner av høy sosial klasse i utviklede land hadde mindre sannsynlighet for å bli overvektige. Ingen signifikante forskjeller ble sett blant menn fra forskjellige sosiale klasser. I utviklingsland hadde både menn, kvinner og barn fra høye sosiale klasser høyere forekomst av fedme.<ref>{{cite journal |author=Sobal J, Stunkard AJ |title=Socioeconomic status and obesity: A review of the literature |url=https://archive.org/details/sim_psychological-bulletin_1989-03_105_2/page/260 |journal=Psychol Bull |volume=105 |issue=2 |pages=260–75 |year=1989 |month=mars |pmid=2648443 |doi=10.1037/0033-2909.105.2.260}}</ref> En oppdatering av denne systematiske oversikten som ble utført i 2007 fant de samme forholdene, men de var svakere. Nedgangen i korrelasjonsstyrke ble ansett å skyldes effektene av [[globalisering]].<ref name="McLaren2007">{{cite journal |author=McLaren L |title=Socioeconomic status and obesity |journal=Epidemiol Rev |volume=29 |issue= |pages=29–48 |year=2007 |pmid=17478442 |doi=10.1093/epirev/mxm001}}</ref> I utviklede land er nivåer av voksen fedme, og andelen av barn i tenårene som er overvektige, korrelert med inntektsforskjeller. Et lignende forhold er sett mellom statene i USA: flere voksne, selv i høyere sosiale klasser, er overvektige i stater med større inntektsforskjeller.<ref name="spirit">{{cite book|title=The Spirit Level: Why More Equal Societies Almost Always Do Better|last1=Wilkinson|first1=Richard|authorlink1=Richard Wilkinson (public health)|last2=Pickett|first2=Kate|publisher=Allen Lane|location=London|isbn=978-1-846-14039-6|year=2009|pages=91–101|url=http://www.equalitytrust.org.uk/why/evidence/obesity}}</ref>

Mange forklaringer har vært lagt frem for assosiasjoner mellom BMI og sosial klasse. Det er antatt at i utviklede land har rike råd til mer næringsrik mat, de er under større sosialt press for å forbli slanke, og de har flere muligheter til, og større forventninger om, å holde seg i fysisk form. I utviklingsland antas det at nok penger til mat, høyt energiforbruk med fysisk arbeid, og kulturelle verdier som favoriserer en større kroppsmasse, bidrar til de observerte mønstrene.<ref name="McLaren2007"/> Holdninger til overvekt blant mennesker som betyr noe i ens liv, kan også spille en rolle for fedme. En sammenheng i BMI-endringer over tid har blitt funnet blant venner, søsken, og ektefeller.<ref>{{cite journal |author=Christakis NA, [[James H. Fowler|Fowler JH]] |title=The Spread of Obesity in a Large Social Network over 32 Years |journal= New England Journal of Medicine|volume=357 |issue=4 |pages=370–379 |year=2007 |pmid=17652652 |doi=10.1056/NEJMsa066082}}</ref> Stress og opplevd lav sosial status synes å øke risikoen for fedme.<ref name="spirit"/><ref>{{cite journal|author=Bjornstop P|title=Do stress reactions cause abdominal obesity and comorbidities?|journal=Obesity Reviews|volume=2|issue=2|pages=73–86|year=2001|doi=10.1046/j.1467-789x.2001.00027.x|pmid=12119665}}</ref><ref>{{cite journal|author=Goodman E, Adler NE, Daniels SR, Morrison JA, Slap GB, Dolan LM|title=Impact of objective and subjective social status on obesity in a biracial cohort of adolescents|journal=Obesity Reviews|volume=11|issue=8|pages=1018–26|year=2003|pmid=12917508|doi=10.1038/oby.2003.140}}</ref>

Røyking har en betydelig effekt på en persons vekt. De som slutter å røyke, legger i løpet av ti år på seg gjennomsnittlig 4,4 kilo for menn og 5,0&nbsp;kg for kvinner.<ref>{{cite journal |author=Flegal KM, Troiano RP, Pamuk ER, Kuczmarski RJ, Campbell SM |title=The influence of smoking cessation on the prevalence of overweight in the United States |journal=N. Engl. J. Med. |volume=333 |issue=18 |pages=1165–70 |year=1995 |month=november |pmid=7565970 |doi=10.1056/NEJM199511023331801 |url=http://content.nejm.org/cgi/content/full/333/18/1165 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2003-04-05 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20030405192136/http://content.nejm.org/cgi/content/full/333/18/1165 }}</ref> Men endringer i utbredelsen av røyking har hatt liten effekt på den totale forekomsten av fedme.<ref>{{cite journal |author=Chiolero A, Faeh D, Paccaud F, Cornuz J |title=Consequences of smoking for body weight, body fat distribution, and insulin resistance |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=87 |issue=4 |pages=801–9 |date=1. april 2008|pmid=18400700 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/87/4/801 }}</ref>

I USA er antall barn en person har knyttet til risikoen for fedme. En kvinnes risiko øker med 7&nbsp;% per barn, mens en manns risiko øker med 4&nbsp;% per barn.<ref>{{cite journal |author=Weng HH, Bastian LA, Taylor DH, Moser BK, Ostbye T |title=Number of children associated with obesity in middle-aged women and men: results from the health and retirement study |journal=J Womens Health (Larchmt) |volume=13 |issue=1 |pages=85–91 |year=2004 |pmid=15006281 |doi=10.1089/154099904322836492}}</ref> Dette kan delvis forklares med det faktum at det å ha barn, fører til nedgang i fysisk aktivitet hos vestlige foreldre.<ref>{{cite journal |author=Bellows-Riecken KH, Rhodes RE |title=A birth of inactivity? A review of physical activity and parenthood |journal=Prev Med |volume=46 |issue=2 |pages=99–110 |year=2008 |month=februar |pmid=17919713 |doi=10.1016/j.ypmed.2007.08.003}}</ref>

I utviklingsland spiller urbaniseringen en rolle i å øke forekomsten av fedme. I [[Kina]] er de samlede tallene for fedme under 5&nbsp;%, men i enkelte byer er forekomsten av fedme større enn 20&nbsp;%.<ref>{{cite web |url=http://www.who.int/dietphysicalactivity/media/en/gsfs_obesity.pdf |title=Obesity and Overweight |format=PDF |publisher=[[World Health Organization]] |accessdate=22. februar 2009}}</ref>

[[Underernæring]] tidlig i livet er antatt å spille en rolle i den økende forekomsten av fedme i den tredje verden.<ref name="DC2001">{{cite journal |author=Caballero B |title=Introduction. Symposium: Obesity in developing countries: biological and ecological factors |journal=J. Nutr. |volume=131 |issue=3 |pages=866S–870S |year=2001 |month=mars |pmid=11238776 |doi= |url=http://jn.nutrition.org/cgi/content/full/131/3/866S}}</ref> Endokrine endringer som oppstår i perioder med underernæring, kan fremme lagring av fett når mer kalorier blir tilgjengelige.<ref name="DC2001"/>

=== Smittestoffer ===
Studiet av effekten av smittsomme sykdommer på stoffskiftet er fortsatt i en tidlig fase. [[Tarmflora]] har vist seg å variere mellom magre og overvektige mennesker. Det er en indikasjon på at tarmfloraen hos overvektige og magre enkeltpersoner kan påvirke det metabolske potensialet. Denne tilsynelatende endringen av det metabolske potensialet antas å gi større kapasitet til å høste energi, noe som bidrar til fedme. Om disse forskjellene er den direkte årsaken eller resultatet av fedme, har ennå ikke blitt utvetydig dokumentert.<ref>{{cite journal |author=DiBaise JK, Zhang H, Crowell MD, Krajmalnik-Brown R, Decker GA, Rittmann BE |title=Gut microbiota and its possible relationship with obesity |journal=Mayo Clinic proceedings. Mayo Clinic |volume=83 |issue=4 |pages=460–9 |year=2008 |month=april |pmid=18380992 |doi=10.4065/83.4.460}}</ref>

En forbindelse mellom virus og fedme har blitt funnet hos mennesker og flere forskjellige dyrearter. I hvilken grad disse assosiasjonene kan ha bidratt til den økende frekvensen av fedme er ennå ikke dokumentert.<ref>{{cite journal |author=Falagas ME, Kompoti M |title=Obesity and infection |journal=Lancet Infect Dis |volume=6 |issue=7 |pages=438–46 |year=2006 |month=juli |pmid=16790384 |doi=10.1016/S1473-3099(06)70523-0 |url=}}</ref>