Redigerer Fanzine (avsnitt)

=== Riot grrrl: 1990-årene ===
[[Fil:Lucky Malice 05.JPG|thumb|Det norske Riot Grrrl-bandet [[Lucky Malice]] i Club W71 i Weikersheim.]]
[[Fil:Riot Grrrl Convention 1992 by Rockcreek 2.jpg|thumb|Manifestasjon for bandet Fugazi, og Riot Grrrl-konvensjonen i 1992.]]
[[Riot grrrl]] er en undergrunnsbevegelse av [[Feminisme|feministiske]] punkere som har sin opprinnelse i USA tidlig i 1990-årene.<ref>Feliciano, Steve (19. juni 2013): [http://www.nypl.org/blog/2013/06/19/riot-grrrl-movement «The Riot Grrrl Movement»], New York Public Library.</ref> Det var en bevegelse som kombinerte feministisk bevissthet med den politiske punkestilen.<ref>Garrison, Ednie-Kach (2000): ''U.S. Feminism-Grrrl Style! Youth (Sub)Cultures and the Technologics of the Third Wave''. Feminist Studies, Inc., JSTOR [https://www.jstor.org/stable/3178596 3178596], s. 142.</ref> Den er blitt knyttet til den [[feminismens tredje bølge]]. Som musikalsk sjanger kom den fra indierocken hvor punkemiljøet fungerte som en inspirasjon for at kvinner kunne uttrykke seg på samme vis som menn hadde gjort.<ref>Marion Leonard: «Riot grrrl», Grove Music Online. Oxford Music Online. Oxford University Press.</ref> Denne bevegelsen uttrykte seg i mange former, inkludert egen grrrl-fanziner (''grrrl-ziner'').

Som feministiske dokumenter, sto disse i en bredere arv av feministiske eller kvinners selvpublisering som omfatter [[scrapbooking]] til opprettelsen av kvinners helselitteratur. For de kvinnene som skrev disse dokumentene førte selvpublisering til at de kunne sirkulere tanker og ideer som ikke kunne bli publisert på annet vis.<ref>Piepmeier, Alison (2009): ''Girl Zines: making media, doing feminism''. New York, N.Y.: New York University Press. ISBN 978-0814767528. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/326484782 326484782], s. 29</ref> I USA dannet Erika Rienstien og May Summer Riot Grrrl Press som fungerte som fanzinenettverk for at riot grrrls kunne «uttrykke seg og nå et større publikum uten å måtte støtte seg på mainstream pressen.»<ref>Dunn, Kevin; Farnsworth, May Summer (2012): [https://doi.org/10.1080%2F00497878.2012.636334 «'We Are The Revolution': Riot Grrrl Press, Girl Empowerment, and DIY Self-publishing»] i: ''Women's studies'' '''41''' (136-137), doi:10.1080/00497878.2012.636334, s. 142, 147, 150.</ref>

Kvinner benyttet disse grrrl-zinene til å diskutere deres personlige erfaringer, inkludert kroppsbilde og seksualitet i tillegg til seksuell vold, overfall, mishandling, og [[incest]].<ref>Sinor, Jennifer (2003): [http://dx.doi.org/10.1080/0144035032000235909 "Another Form of Crying: Girl Zines as Life Writing"] i: ''Prose Studies: History, Theory, Criticism''. '''26''' (1-2), doi:[https://doi.org/10.1080%2F0144035032000235909 10.1080/0144035032000235909], s. 246.</ref> Som grasrottekster i første person framhevet grrrl-zinene selvopplevde erfaringer,<ref>Licona, Adela (2012): ''Zines in third space : radical cooperation and borderlands rhetoric''. Albany, N.Y.: State University of New York Press, ISBN 1438443722, s. 8</ref> men benyttet også et mangfold av retoriske [[Trope (litteratur)|troper]], inkludert uttrykk som intenst raseri, protester, gjenvinning av kvinnelighet og sammenstilling av ikke-assosierte tanker og bilder.<ref name="Piepmeier"> Piepmeier, Alison (2009): ''Girl Zines: making media, doing feminism''</ref>

Til tross for forutsigelser om at fanziner ville dø ut med framveksten av [[blogg]]ing og [[Internett]], har kvinner fortsatt med å skape fanziner.<ref name="Piepmeier"/> Mange av disse kvinnene mener at prosessen med å skrive fanziner gjør det mulig for dem å unngå den trakasseringen som kvinner opplever på Internett.<ref name="Piepmeier"/> Mange av disse fanzinene er nå huset i arkivsamlinger rundt om i verden og blitt i økende grad viktig for akademiske feministstudier.<ref>Eichhorn, Kate (2013): ''The archival turn in feminism outrage in order''. Philadelphia: Temple University Press, ISBN 9781439909539, s. 3</ref>