Redigerer Fantastisk litteratur (avsnitt)

=== Opplysningstiden ===
Litterære eventyrfortellinger, slike som ble diktet og skrevet av [[Charles Perrault]] og [[Marie-Catherine d’Aulnoy]] på 1600-tallet ble meget populære i begynnelsen av [[opplysningstiden]]. Mange av Perraults fortellinger ble råstoff for eventyrfortellinger og påvirket senere fantastiske fortellinger. Da madame d'Aulnoy betegnet sine fortellinger for ''contes de fée'', «eventyrfortellinger», ga hun navn til det som nå er sjanger og således adskilte slike fortellinger fra de som ikke besto av underverker.<ref>Zipes, Jack, red. (2000): ''The Great Fairy Tale Tradition: From Straparola and Basile to the Brothers Grimm'', W. W. Norton & Company, ISBN 0-393-97636-X, s. 858</ref> Det påvirket senere forfattere som tok for seg eventyrfortellinger på samme vis i [[romantikken]].<ref name="Swordsmen_9-11">Camp, L. Sprague de (1976): ''Literary Swordsmen and Sorcerers: The Makers of Heroic Fantasy'', Arkham House, ISBN 0-87054-076-9, s. 9-11</ref>

Flere fantastiske fortellinger beregnet på et voksent publikum ble også utgitt i Frankrike på 1700-tallet, inkludert [[Voltaire]]s ''contes philosophique'', («filosofiske fiksjon): «Prinsessen fra Babylon» (1768) og «Den hvite oksen» (1774).<ref>Stableford, Brian (2005): ''The A to Z of Fantasy Literature'', Scarecrow Press, Plymouth. ISBN 0-8108-6829-6, s. xx</ref>

Denne tidsepoken, opplysningen og fornuftens tidsalder, var ellers fiendtlig innstilt til fantastiske fortellinger. Forfattere som skrev den nye skjønnlitteratur, slike som [[Daniel Defoe]], [[Samuel Richardson]], og [[Henry Fielding]] i England, hadde en realistisk tilnærming i sine forfatterskap, og mange tidlige realistiske verker var naturlig nok kritiske til fantastiske elementer i litteraturen.<ref>Carter, Lin, red. (1976): ''Realms of Wizardry'', Doubleday and Company Garden City, NY, s. xiii-xiv</ref>