Redigerer Fagopplæring (avsnitt)

=== Fagopplæringen 1945 – 1974 ===
Etterkrigstida var preget av et omfattende plan- og utredningsarbeid innen skolesektoren generelt, og dette gjaldt også for yrkesopplæringens del<ref>Samordningsnemnda for skoleverket av 1947 ble nedsatt for å gå gjennom hele skoleverket, både grunnskole og videregående skole. Den avga flere innstillinger, og la blant annet grunnlaget for en obligatorisk 9-årig grunnskole, som ble lovfestet i 1969</ref>. Lov om yrkesskoler ble iverksatt i 1945. Samme år ble ''Plankomitéen'' nedsatt som en oppfølging av loven. Komitéen leverte seks innstillinger på to år, hvorav den ene var ''Landsplan for den videre utbygging av yrkesskolestellet i byer og landdistrikter''. Blant forslagene var at all nyrekruttering til fagene skulle gå gjennom yrkesskolene og at lærlingskolen skulle gå over fra å være kveldsskole til å bli dagskole en dag i uka. Det ble også påpekt at mange skoler hadde dårlige lokaler og utstyr. I 1948 kom stortingsmelding om håndverk og industri, der plankomitéens arbeid ble lagt til grunn<ref>St. meld. 35 (1948) om håndverk og industri</ref>.

I 1950 ble det vedtatt en ny lov om lærlinger. Loven regulerte lærlingordningen i sin helhet; hvilke fag ordningen gjaldt, krav til bedrifter, krav og rettigheter for lærlinger, lærlingkontrakter, arbeidstid og bestemmelser om fag/svenneprøver. Etter loven skulle det stedlige arbeidstilsynet føre register over lærlingene (§&nbsp;25). Lærlingskolene ble nå på dagtid, som følge av lovens arbeidstidsbestemmelser. Fagprøven skulle avlegges for en ''prøvenemnd'' (§&nbsp;16). Det skulle også opprettes ''lærlingnemnder'' i kommunene som skulle føre tilsyn med yrkesopplæringen i kommunen (§&nbsp;24). Det ble også opprettet et statlig organ – ''Lærlingrådet'' – som skulle føre tilsyn med lærlingordningen på nasjonalt plan og være rådgivende for departementet (§&nbsp;26).

Planarbeidet fortsatte videre på 1950- og 60-tallet. ''Plankomitéen'' av 1958 ledet til en stortingsmelding (St. meld. 56 1959-60), som blant annet foreslo en kraftig økning av kapasiteten ved yrkesskolene. En ny stortingsmelding i 1965 (St. meld. 97 1964-65) pekte på en videre utbygging. I 1964 overtok fylkeskommunene ansvaret for de fleste videregående skolene. Yrkesskolene hadde tidligere i hovedsak vært kommunale, men kunne også være statlige, fylkeskommunale eller private. I 1968 startet det opp prøveklasser med tekniske fagskoler. Dette var en utdanning på mellomtrinnet, med krav om 9-årig skole samt minst to års praksis fra arbeidslivet eller gjennomgått verkstedsskole.

''Skolekomitéen'' av 1965 («Steen-utvalget») utredet hele den videregående opplæringen og ga tre innstillinger i perioden 1967-70<ref>Skolekomitéen av 1965, Innstilling om det videregående skoleverket I–III, 1967-70</ref>. Dette var første gang man hadde en samlet gjennomgang av videregående opplæring i Norge, og arbeidet ledet fram til en samling av all videregående opplæring under en felles lov - Lov om videregående opplæring i 1974.