Redigerer Fønikia (avsnitt)

== Handel ==
[[Fil:PhoenicianTrade.png|right|325px|thumb|Kart over Fønikia og dets handelsruter.]]
Fønikere var blant de fremste handelsmenn i sin tid og det meste av deres framgang hadde sin årsak i handel. I begynnelsen handlet de hovedsakelig med grekere, etablerte faste handelsruter mellom Egypt og Midtøsten og til [[Kreta]] og de greske bystatene på begge sider av [[Egeerhavet]]. I begynnelsen handlet fønikerne tømmer, [[slave]]r, [[glass (materiale)|glass]] og det kraftige fargestoffet [[Purpur|tyrisk purpur]]. Denne fargen som fønikerne hadde [[monopol]] på ble produsert fra en [[Snegler|snagleart]] i Middelhavet, ''[[murex]]'', og som grekerne benyttet til å farge tekstiler med. Denne viktige handelsvaren var assosiert med fønikerne i en slik grad at selve ordet «føniker» er avledet fra greske ''phoínios'' som betyr purpur.

Etter hvert som handelen og koloniseringen, opprettelse av handelsposter, rundt om langs kysten av Middelhavet vokste, synes det som om fønikerne og grekerne ubevisst eller etter avtale delte havet i to: fønikerne seilte langs og etter hvert dominerte den sørlige kysten, mens grekerne var aktiv langs de nordlige kystene. På denne måten var det få konflikter og sammenstøt mellom de to kulturene, bortsett fra midtveis på øya [[Sicilia]], men selv der bosatte de seg hver sine sfærer av innflytelse, fønikerne på sørvestkysten og grekerne på nordøstkysten.

I århundrene etter 1200 f.Kr. var fønikerne den mest betydelige sjøfarts- og handelsmakt i regionen. Fønikisk handel var grunnlagt på tyrisk purpur, navngitt etter det mest betydelige fønikiske byen [[Tyr]]. Fargestoffet ble produsert fra havsneglene ''[[murex]]'' som en gang var tilgjengelig i stort antall langs kystvannene i østlige Middelhavet, men som siden ble utryddet grunnet overbeskatting. James B. Pritchards utgravninger ved [[Sarepta]] i dagens [[Libanon]] har avdekket mengder av knuste skjell etter purpursneglen og [[keramikk]] som inneholdt fargestoffet som ble produsert ved stedet. Fønikerne etablerte et andre produksjonssenter ved [[Mogador]] i dagens [[Marokko]]. Fine og kostbare tekstiler var en del av fønikisk rikdom, og fønikisk glass var en annen eksportvare. De handlet utrente [[hunder]] med spisse ører av asiatisk eller afrikansk opprinnelse som de lokalt hadde utviklet til flere hunderaser som [[basenji]], [[Podenco ibicenco|ibizahund]], [[faraohund]], [[etnahund]], [[kretahund]], [[kanariøyhund]], og [[podengo português]] (en primitiv spisshund som i dag kommer fra [[Portugal]]). Til Egypt, hvor vinranker vokser, solgte fønikerne på 700-tallet f.Kr. [[vin]]: vinhandelen med Egypt er livlig dokumentert av skipsvrak funnet i 1997 i åpen sjø rundt 50 km vest for [[Ashkelon]] i dagens Palestina/[[Israel]].<ref>Stager, L.E. (2003): «Phoenician shipwrecks in the deep sea» i: ''From Sidon to Huelva: Searoutes: Interconnections in the Mediterranean, 16th—6th c. BC'', ss. 233-248.</ref> keramikkovner ved Tyr og Sarepta produserte store terrakottakrukker som ble benyttet for å frakte vin. Fra Egypt kjøpte fønikerne [[gull]] fra [[Nubia]].
[[Fil:Phenician plate with red slip 7th century BCE excavated in Mogador island.jpg|thumb|Fønikisk plate med rød keramisk slipp, 600-tallet f.Kr., utgravd ved Mogadorøya, [[Essaouira]], [[Marokko]].]]
Fra andre steder skaffet de seg andre materialer, kanskje det mest betydningsfulle var [[sølv]] fra [[Den iberiske halvøy]]a og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] fra [[Storbritannia]]. Tinn ble smeltet med [[kobber]] fra [[Kypros]] for å framstille det mer bestandige blandingsmetallet [[bronse]]. [[Strabon]] hevder at det foregikk en meget lukrativ fønikisk handel med Britannia med tinn.

Fønikerne etablerte handelsposter over hele Middelhavet, den mest strategisk viktigste var [[Kartago]] i [[Nord-Afrika]] (i dagens [[Tunisia]]), direkte over det smale stredet. Antikke [[Gælere|gæliske]] mytologier tilskriver en fønikisk/[[Skytia|skytisk]] tilstrømning til [[Irland]] av en leder kalt Fenius Farsa. Andre fønikere seilte sørover langs kysten av Afrika. En kartagisk ekspedisjon ledet av [[Hanno sjøfareren]] utforsket og koloniserte Afrikas atlanterhavskyst så langt som til [[Guineabukta]], og [[Herodot]] nevner en fønikisk ekspedisjon sendt nedover [[Rødehavet]] av farao [[Necho II av Egypt]] (ca. 600 f.Kr.) som skal ha seilt rundt hele Afrika og kommet tilbake gjennom [[Herkulessøylene]] ([[Gibraltarstredet]]) etter tre år. Med gull tjent på handel med Afrikas kyster etter Hannos ekspedisjon, preget Kartago gullstater i 350 f.Kr. med et mønster på baksiden tolket som et kart over Middelhavet, med [[Amerika]] i vest.<ref>McMenamin, M. A. (1997): «The Phoenician World Map» i: ''Mercator's World'' 2(3):46-51; Scott, J. M. (2005): ''Geography in Early Judaism and Christianity''. Cambridge University Press, ss. 182-183.</ref>