Redigerer Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (avsnitt)

===Ordensgrunnlegger===
Allerede i begynnelsen av sin prestetjeneste innså han at han trengte medarbeidere i arbeidet med å forkynne evangeliet, og grunnla ''Provence-misjonærene'', en liten diocesankongregasjon for prester, som hadde som målsetting å lede landsbygdsbefolkningen i [[Provence]] tilbake til troen.<ref name=omi/> Sammen med noen få andre prester begynte han felleslivet i det tidligere Karmel i Aix den 25. januar 1816. En av hans første følgesvenner var [[François De Paule Henry Tempier]], og de to gav høytidelig hverandre et gjensidig lydighetsløfte den 11. april 1816. Opprinnelig viet misjonærene seg hovedsakelig til å folkemisjonen. Som motto for kongregasjonen valgte de Mazenod bibelordet: ''«Han har sendt meg med gledesbud til de fattige»'' ([[Lukasevangeliet|Luk]] 4,18), og som en konsekvens av det har kongregasjonen alltid lagt vekt på å arbeide blant samfunnets marginale grupper. Oblatene fortsatte å være sekularprester i bispedømmene.<ref name="katolskMazenod"></ref> 

Men med grunnleggelsen av nok et kloster ved mariavalfartsstedet [[Notre-Dame du Laus]] i 1818 ble det nødvendig å utarbeide en ordensregel. 

Eugène de Mazenod reiste til Roma i slutten av oktober 1825, og etter lange forhandlinger i de romerske kongregasjonene fikk kongregasjonen den 17. februar 1826 pavelig approbasjon av [[pave Leo XII]] (1823-1829).<ref name=Morice>[http://www.newadvent.org/cathen/10094a.htm Morice, Adrian. "Charles Joseph Eugene de Mazenod." The Catholic Encyclopedia] Vol. 10. New York: Robert Appleton Company, 1911. 30. juli 2018</ref> Samtidig endret den navn til «Oblatfedrenes og -brødrenes kongregasjon», ''la Congrégation des Missionaires oblats de Marie-Immaculée'', «Misjonærer viet til tjeneste for Gud under den uplettede Marias beskyttelse» (''Congregatio Oblatorum Missionariorum Beatae Mariae Virginis Immaculatae'' – OMI). Men de fortsatte å være begrenset i antall, og i 1841 var de bare 59.<ref name="katolskMazenod"></ref>