Redigerer Estland (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Det svenske imperiet (1560-1815).svg|thumb|250px|Det svenske imperiet under [[stormaktstiden]]]]
[[File:Kuressaare-Castle.jpg|thumb|250px|right|[[Kuressaare slott|Biskopens slott]] i [[Kuressaare]]]]
[[Fil:Narva asv2022-04 img09 Castle.jpg|mini|250px|[[Hermannsfeste]] i [[Narva]], her med broen over til Russland, ble påbegynt av danskene i 1256, og kjøpt av [[Sverdbroderordenen]] i 1346, og ble [[Den tyske orden]]s østligste befestning.]]
{{Utdypende artikkel|Estlands historie}}
Estland har vært befolket av finsk-ugriske stammer siden forhistorisk tid. De ble kristnet etter langvarige ''korstog'' som endte i [[1227]] da [[Danmark]] hadde erobret nordre del av landet og den tyske ''[[Sverdbrødrenes ridderorden]]'' søndre del. Danskene ble i 1219 invitert av biskop Albert av Livland for å hjelpe til med omvending av de hedenske esterne. Tallinn, Tartu og Pärnu sluttet seg i 1285 til [[hanseatene]] og Lübecks lover ble innført. Som medlem av Hansa-forbundet formidlet Tallinn handel med Russland og opplevde en velstandsperiode.<ref name="Beste" /> Danmark beholdt nordre Estland til [[1346]]. Tysk herredømme over nordre Estland varte til [[Sverige]] erobret landsdelen i [[1561]]. [[Russland|Russiske]] invasjoner i [[1481]] og [[1558]] ble slått tilbake. Søndre del, [[Livland]], var under tysk styre til [[Polen-Litauen]] erobret provinsen i 1580-årene.{{tr}} I 1550 grunnla [[Gustav Vasa]] [[Helsingfors]] som konkurrent til Tallinn. Da hansahandelen stagnerte begynte Tallinns nedgang og [[pest]]en i 1710 etterlot bare 15 % av byens befolkning.<ref name="Beste" />

På 13- og 1400-tallet vokste hovedstaden [[Tallinn]] (tysk: Reval) sterkt, og den ble en [[hansaby]] i [[Hansaforbundet]]. Navnet er en sammentrekning av Taani og Linn, som betyr «dansk by» eller «av danskene». Den vanlige betegnelsen på Tallinn er derfor «Danskeborgen». Estland ble protestantisk i [[1524]].

Danmarks historiske tilknytning til Estland er bakgrunnen for myten om opphavet til det danske flagget [[Dannebrog]]. Ifølge myten skal Dannebrog ha dalt fra himmelen under slaget ved ''Felin'' i Estland under korstoget som kong [[Valdemar II]] ledet mot de hedenske esterne. Danskene var nær ved å lide nederlag da flagget mirakuløst dalte ned og ga dem nytt mot og seier. Forskjellig versjoner tidfester hendelsen enten til [[1207]] eller til [[1219]], og slagstedet sies også å være ''Lyndanisse''.<ref>Den tidligste kilden til sagnet finnes i et skrift fra 1527 av munken ''Petrus Olai'' (Peder Olsen) fra Roskilde.</ref>

I [[1625]] kom hele Fastlands-Estland under svensk herredømme. Svenskene beholdt den administrative inndelingen i to provinser. Estland var betegnelsen på kyststripen i nord langs [[Finskebukta]], mens Livland i sør også omfattet deler av det nåværende [[Latvia]]. Denne inndelingen besto til inn på 1900-tallet.{{tr}} Kong [[Gustav II Adolf]] tvang den tyske adelen til å gi bøndene større frihet, og opprettet et trykkeri og et (tyskspråklig) universitet i [[Tartu]] (tidligere ''Dorpat'') i [[1632]].<ref name="Beste" />

===Under tsaren===
Under [[den store nordiske krig]] ble Sverige knekket som stormakt da Russland erobret Estland og Livland i [[1710]], en erobring som ble bekreftet ved [[freden i Nystad]] i [[1721]].<ref name=":1" /> Men godseierne og byborgere forble overveiende tysktalende så lenge det russiske styret varte, og estisk språk ble stort sett bare talt av de livegne bøndene. Jordbruket var dominert av de omkring 2000 baltisk-tyske godseierne og deres eiendommer omfattet nesten hele landet. De fikk bedre kår da Russland opphevet livegenskapet i Estland i [[1816]] og i Livland i [[1818]]. På 1800-tallet var handel og administrasjon dominert av etniske tyskere og russere, mens de fleste etniske estere var bønder. De frigjorte bøndenes foreninger ble utover på 1800-tallet sentre for en nasjonal vekkelse. I 1880 ble det etablert treårige folkeskole med undervisning på estisk (ifølge Det Beste tiltok russifiseringen rundt 1880 da det russisk ble eneste språk i undervisning og administrasjon<ref name="Beste" />). Nasjonale sangerstevner (fra 1870) ble også et symbol på den nasjonale bevisstheten. Aviser på estisk ble forbudt i 1905.<ref name="HHH" /><ref name="Beste" />

===Revolusjon og frigjøring===
Etter det russiske tsarrikets sammenbrudd under [[oktoberrevolusjonen]] erklærte Estland seg uavhengig [[24. februar]] [[1918]]. Russlands svake stilling etter revolusjonen gjorde det mulig for Estland å bli en suveren stat.<ref name=":0" /> Etter oktoberrevolusjonen i den nærliggende St. Petersburg hadde et bolsjevikregime kortvarig kontroll også i Estland.<ref name="HHH" /> Selvstendighetserklæringen kom overraskende på norske myndigheter.<ref name="Kristiansen" /> Tyske styrker inntok Tallinn [[25. februar]] og holdt byen til november 1918. Den tyske kontrollen over Baltikum var i 1918 så sterk at det ble snakket om å innlemme deler av regionen i det tyske riket, dette ble senere avvist av myndighetene i de tre landene. Russiske bolsjevikstyrker invaderte i november 1918 (med støtte av lokale kommunister) og hadde i januar 1919 kontroll over nesten hele landet, bare Tallinn med oppland var fritt der en britisk flåtestyrke støttet den estiske motstandsbevegelsen. De estiske styrkene ble forsterket med 3.500 finske frivillige. Den britiske regjeringen anmodet i oktober 1918 de skandinaviske land om bidra med soldater til Baltikum for å beskytte sivilbefolkningen og hindre et bolsjevikopprør, alternativt ba britene om våpenhjelp dersom det ikke var mulig å sende styrker. Anmodningen om styrker ble avslått, særlig av hensyn til landenes nøytralitet, mens våpeneksport ble godtatt. Sverige lot også svenske borgere delta som frivillige. Den britiske flåteenheten var avgjørende for at det russiske fremstøtet mot Narva i 1919 ble slått tilbake. Landet ble frigjort i februar 1919. Russland anerkjente Estland [[2. februar]] [[1920]], underskrev [[fredsavtale]] i Tartu og fastsatte landets østlige grense. Estland ble anerkjent av vestlige land i 1921.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Søkelys på Baltikum | forlag = Den norske helsingforskomite | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600044 | side = }}</ref><ref name="Beste" /><ref name="Kristiansen">{{ Kilde bok | forfatter = Kristiansen, Tom  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Det fjerne og farlige Baltikum: Norge og det baltiske spørsmål 1918-1940 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Institutt for forsvarsstudier | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071806009 | side = }}</ref> [[Livland]] ble i 1918 delt mellom Estland og Latvia langs språkgrensen. Demokratiske forfatninger etter vestlig mønster blir innført i Estland som i Latvia og Litauen.<ref name="HHH">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europas Hvem hva hvor | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091504055 | side = }}</ref> Universitetet i Tartu ble gjenåpent i 1919 og ble for første gang undervist på estisk.<ref name="Beste" /> I januar [[1921]] ble Estland formelt anerkjent av de allierte og av Sverige. Norge var tilbakeholden med anerkjennelse fordi det var tvil om staten ville overleve den dagen Russland ble stabilisert og av frykt for å komme i konflikt med Estlands naboer.<ref name="Kristiansen" />

I [[1934]] erklærte statsminister [[Konstantin Päts]] [[unntakstilstand]] og utnevnte seg selv til president.<ref name="HHH" />

===Andre verdenskrig===
[[Fil:Estonia1925physical.jpg|thumb|left|300px|Estland, 1920-1940]]
[[Sovjetunionen]] tvang Estland til å tillate opprettelsen av militærbaser i oktober [[1939]]<ref name=":0" /> som følge av de hemmelige tilleggene til [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] med Tyskland.<ref name="HHH" /> I [[juni]] [[1940]] ble landet fullstendig okkupert, og Sovjetunionen tok full kontroll over styret. Estland ble formelt del av Sovjetunionen 6. august 1940. Anneksjonen ble ikke anerkjent internasjonalt.<ref name=":1" /> Ved «valget» samme år fikk kommunistene flertall i Riksdagen, som anmodet om at landet måtte bli opptatt i Sovjetunionen som [[Estiske SSR]]. Det skjedde formelt i august 1940, men anneksjonen ble ikke anerkjent av andre stater enn [[Tyskland]] og dets allierte. Estland hadde en fullt akkreditert «diplomatic mission» i New York mens landet var under sovjetisk kontroll.<ref>''National Geographic Magazine'', april 1980, s. 490.</ref> Befolkningen ble redusert etter omfattende deportasjon til Sibir.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Russland ved Østersjøen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske atlanterhavskomité | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030804013 | side = }}</ref> Deportasjonene begynte 14. juni 1941 (en uke før [[operasjon Barbarossa]]) og hadde vært planlagt siden 1939 da general [[Ivan Serov]] ga ordre om at alle «anti-sovjetiske elementer» i Baltikum skulle deporteres. Serov-instruksene og andre hemmelige dokumenter ble funnet etterlatt da Den røde arme trakk seg tilbake fra det tyske angrepet. Ifølge instruksen skulle bestemte kategorier ledende personer, patrioter og intellektuelle arresteres og deporters til øde område i det østlige Sovjetunionen. Ordren omfattet blant annet medlemmer av parlamentet, partiledere, regjeringsmedlemmer, politimenn, ordførere, redaktører, aktive medlemmer av bondelaget, prester, fagforeningsledere, bedriftseiere og skipsredere. Anslagsvis 60.000 personer ble deportert eller drept.<ref name=":1" />

I [[1941]] kom Estland under tysk okkupasjon da Tyskland angrep Sovjetunionen. Nazistene hadde planer om å kolonisere hele Baltikum ved å deportere store deler av befolkningen og deretter bosette et stort antall etniske tyskere. Tyske navn på byer og gater ble tatt i bruk av okkupanten.<ref name=":1" />

Sovjetiske styrker gjenerobret landet i [[1944]]. Mange estere hadde sluttet seg til de tyske styrkene i kamp mot den røde arme.<ref name="Lucas" /> Sovjetiske myndigheter gikk hardhendt frem mot antatte kollaboratører.<ref name=":0" /> Terrorpolitikken ble gjenopptatt med deportasjoner og tvangskollektivisering. Fra Estland foregikk massedeportasjonene 1946-1949 og transportene gikk særlig til [[Novosibirsk]] og til [[Kasakhstan]] ved [[Semipalatinsk]]. Mange av de deporterte var bønder slik at tvangskollektiviseringen skulle være lettere å gjennomføre. Anslagsvis 124.000 ble deportert eller drept etter krigen.<ref name=":1" /> De deporterte ble blant annet erstattet av personer fra ulike deler av Sovjetunionen, hovedsakelig russiske arbeidere.<ref name="HHH" />

Forholdene bedret seg gradvis etter [[Josef Stalin|Stalins]] død. Takket være naboskapet til [[Finland]] og adgangen til å ta inn finsk fjernsyn ble Estland den av sovjetrepublikkenen som ble sterkest påvirket av vestlige verdier og vestlig kultur.{{tr}} Industrialiseringen av landet gjennom bedrifter styrt fra Moskva førte til stadig mer russifisering. Samtidig førte industrialiseringen til at Estland ble den mest velstående delen av Sovjetunionen med lønninger som var 60-70 % høyere enn i Russland. De baltiske landene var til en viss grad utstillingsvindu for det sovjetunionen fikk til. Russiske fortrengte i stor grad estisk som språk i det offentlige liv. I 1939 var 90 % av befolkningen etniske estere, i 1989 var tallet 65 %. I Estland var det store flåtebaser for Sovjetunionen og ved Tallinn var flyvåpenets varslingsanlegg plassert.<ref name="HHH" /> Industrien ble i Sovjet-tiden styrt fra Moskva. Industribyen [[Sillamäe]] var da lukket og hadde 86 % etniske russere. Vestlige besøkende fikk besøke universitetsbyen Tartu bare i dagslys.<ref name="Beste" />

Innlemmingen av Estland i Sovjetunionen ble betraktet som ulovlig av esterne selv og ambassader i Washington D.C. og andre steder fortsatte sin virksomhet med aldrende diplomater. I USAs utenriksdepartement hang landets flagg som om landet eksisterte som selvstendig stat også i Sovjet-tiden. Storbritannia overlot landets gullreserver til Moskva.<ref name="Lucas" />

===Sovjetunionens oppløsning===
Under det sovjetiske «tøværet» med [[glasnost]] og [[perestrojka]] vokste det fram en åpenlys politisk bevegelse for nasjonal selvstendighet. [[Sovjetunionens sammenbrudd]] gjorde løsrivelsen mulig.<ref name=":0" /> I 1987 var det demonstrasjoner mot utvidelse av [[fosforitt]]utvinning i landet (i [[Rakvere]]-området). Motstanden var motivert delvis av miljøhensyn, delvis av motstand mot den russiske dominansen som fulgte med virksomheten. Det var blant annet planer om å flytte {{formatnum:100000}} arbeidere fra [[Kola]] til gruvene i Estland. Denne form for motstand var ukjent i Sovjetunionen. Fra estisk side ble det også argumentert med [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] knyttet til utvinning av [[oljeskifer]] og brenning av denne i [[varmekraftverk]]ene i [[Narva]], brenningen gir utslipp av svoveldioksid og store mengder aske som lagres i nærheten. Ett av kraftverkene i Narva dekket alene Estlands strømbehov.<ref name="Beste" />

I 1988 ble nasjonale symboler som flagg, nasjonalsang og riksvåpen tillatt og dominerende i bybildet. Studentene i Tartu tok initiativet og forlangte at førstesekretær [[Karl Vaino]] måtte gå av og at landet måtte få økonomisk selvstyre. De forlangte også at det skulle offentliggjøres lister over deporterte og at verneplikten skulle avtjenes i Estland. I 1988 ble «[[Folkefronten (Estland)|Folkefronten for gjennomføring av endringer i samfunnet]]» etablert og den samlet 300.000 personer til en sangfest. [[Vaino Väljas]], en venn av [[Gorbatsjov]], overtok ledelsen og de gjenværende politiske fanger ble løslatt. Det estiske parlamentet (øverste sovjet) vedtok 16. november 1988 en erklæring om landets suverenitet og ba oppfordret til å utarbeide en unionstraktat for Sovjetunionen (noe Gorbatsjov selv foreslo året etter). Samtidig vedtok parlamentet forfatningsendringer om borgerretter. Sovjetunionens øverste sovjet avviste vedtakene som ugyldige. Mot «folkefronten» etablerte etniske russere «interfronter» som ville motvirke selvstendighetsønskene og krav til blant annet språkkunnskaper. [[Enn-Arno Sillari]] ble 20. mars 1990 valg til førstesekretær i kommunistpartiet mens [[Arnold Rüütel]] ble valg til president, og 30. mars erklærer Estland seg som uavhengig av Sovjetunionen. Uavhengighetserklæringen henviste til fredsavtalen mellom Estland og Den russiske sovjetrepublikk fra 1920.<ref name="HHH" /> På 50-årsdagen for [[Molotov-Ribbentrop-pakten]] i 1989 dannet 2 millioner estere, latviere og litauere enn menneskekjede på 500&nbsp;km mellom Tallinn og [[Vilnius]].<ref name="Beste" />
[[File:BaltskýŘetěz.jpg|thumb|Fra femtiårsdagen for Molotov-Ribbentrop 23. august 1989 da 2 millioner baltere holdt hverandre i hendene hele veien mellom Tallinn og Vilnius.]]
Jordbruket i Estland var tidligere organisert i omkring 600 store gods med føydale trekk. Under sovjetisk styre ble jorbruket drevet innenfor 150 kolkhoser (kollektivbruk) og 160 sovkhoser (statlige jorbruksbedrifter). Omkring 80.000 estere, såkalte kulakker, ble deportert til Sibir i 1949 for å bryte motstanden mot kollektiviseringen av landbruket.<ref>National Geographic Magazine, april 1980, s. 500.</ref>

Våren 1991 ble det avholdt folkeavstemning om selvstendighet som endte med klart flertall for løsrivelse fra Sovjetunionen. [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991]] avgjorde selvstendighetsdagen til [[20. august]] [[1991]]. Egen valuta, krone, ble innført i 1992 og knyttet til [[Tysk mark|tyske mark]]. De siste tidligere sovjetiske soldatene forlot Estland [[31. august]] [[1994]].<ref name="Beste" /> Løsrivelsen fra Sovjetunionen og Russland gikk relativt lett da Sovjetunionen ble oppløst og Russland var svekket. En ny generasjon ledere var til dels unge ubeskrevne fra Sovjet-tiden og dels fra den estiske diasporaen. For eksempel [[Jüri Luik]] var bare 26 år gammel da han ble statsråd, mens [[Toomas Hendrik Ilves]] var født i Sverige, vokste opp i USA, og arbeidet blant annet i Canada og Tyskland.<ref name="Lucas">{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2009/06/21/the-fall-and-rise-and-fall-again-of-the-baltic-states/|tittel=The Fall and Rise and Fall Again of the Baltic States|besøksdato=2018-05-03|forfattere=Lucas, Edward|dato=21. juni 2009|språk=en|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=}}</ref>

===Etter 1991===
Estland ble medlem i [[EU]] [[1. mai]] [[2004]]. Under folkeavstemningen om EU-medlemskap stemte 67 prosent ja. Det er det fjerde minste EU-landet. Estland ble medlem av [[NATO]] 29. mars 2004. I 2010 ble landet medlem av OECD.<ref>[http://www.oecd.org/document/61/0,3343,en_2649_201185_45417277_1_1_1_1,00.html Estonia's accession to the OECD] {{Wayback|url=http://www.oecd.org/document/61/0,3343,en_2649_201185_45417277_1_1_1_1,00.html |date=20110202065842 }}.</ref> Euro ble innført som valuta i 2011.<ref name=":2" /> Da landet ble del av EU, ble også omfattende EU-regler innført i stort tempo. Fra 2004 opplevde landet en kraftig økonomisk oppgang. Fra 2008 til 2009 ble de baltiske landene rammet av en økonomisk nedgang, i 2009 falt Estlands [[BNP]] med 15 % og statsbudsjettets utgifter ble kuttet med 9 % - det var lignende tall for de to andre landene der Latvia gjennomgikk den største krisen. Økonomien tok seg raskt opp igjen.<ref name=":2" /><ref name="Lucas" />