Redigerer Ernst Röhm (avsnitt)

==== SA på den nasjonalsosialistiske venstrefløyen ====
{{Utdypende|Sturmabteilung}}
Röhm og SA representerte venstrefløyen blant [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]], som kjennetegnes av en [[revolusjon]]ær og [[arbeiderklasse|arbeiderorientert]] tenkning, og såkalte «[[kapitalisme|anti-kapitalistisk]]e» krav som lavere rente og stenging av [[varehus|stormagasiner]].<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 53-54, Lorimer 2017</ref>

Denne fløyen så med økende skepsis på Hitlers og andre sentrale nazisters lefling med storkapitalen, industriherrene og de gamle maktstrukturene. Hitler avskydde [[sosialismen]], men innså at begrepet kunne brukes til å appellere til massene og sanke deres stemmer.<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 29, Lorimer 2017</ref> Venstrefløyen derimot tok Hitlers retorikk på alvor,<ref>Pauwels, Jacques R: ''Big Business and Hitler'', side 53, Lorimer 2017</ref> og hans partifelle [[Gregor Strasser]] som han ryddet av veien i [[de lange knivers natt]], uttrykte det slik: «''Nasjonalsosialismens fremvekst er folkets protest mot staten som nekter dem retten til arbeid. Om mekanismen for fordeling i verdens nåværende økonomiske system er ute av stand til å foreta en ordentlig fordeling av landenes rikdom, da er det noe galt med det systemet som må endres. Det viktigste i den nåværende utvikling er den anti-kapitalistiske følelsen som gjennomstrømmer folket vårt.''»<ref>[https://spartacus-educational.com/GERstrasser.htm «Gregor Strasser», ''Spartacus]</ref> [[Joseph Goebbels]] som var sentral i Hitlers krets som propagandaminister, hevdet at «''sosialisme er fremtidens ideologi''», og mente at «''[[borgerskap]]et må vike for [[arbeiderklasse]]n - det som vakler, burde dyttes overende. Vi er alle revolusjonens soldater.''»<ref>[https://fee.org/articles/joseph-goebbels-own-words-show-he-loved-socialism-and-saw-it-as-the-future/ Jon Miltimore: ''Joseph Goebbels’ Own Words Show He Loved Socialism,'' FEE 23. februar 2023]</ref> 

Nazismen hadde derfor parallelle trekk med [[kommunisme]]n, slik som statsregulering av økonomien og store offentlige velferdsprogrammer. Ernst Röhm uttrykte seg slik i juni 1933: «''SA og SS kommer ikke til å tolerere at den tyske revolusjon går i dvale og sviktes av ikke-stridende. Ikke for SAs eller SS' skyld, men for Tysklands skyld. For SA er landets siste bevæpnede styrker, det siste forsvaret mot kommunisme. Hvis den tyske revolusjon knuses av den reaksjonære opposisjonen, av udugelighet eller latskap, vil det tyske folket gå under i fortvilelse og bli offer for den blodige galskap fra [[Asia]]s dyp.''»<ref>[https://nazigermany.lmu.build/exhibits/show/messinger/ideology-and-the--second-revol Ideologi og den «andre revolusjon», ''Overcoming the past]</ref> 

Det var derfor en skepsis i disse miljøene til hele førerprinsippet, da makten etter deres mening skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp og til ledere som også var aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik kunne lederne etter deres mening få legitimitet. De ble møtt med sterk skepsis fra det øvrige nasjonalsosialistiske miljøet, særlig etter sommeren 1933, da en rekke tidligere kommunister, og hele avdelinger med tidligere kommunistiske kampavdelinger gikk inn i SA etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]] i 1933.