Redigerer Ernest Shackleton (avsnitt)

== Nimrod-ekspedisjonen (1907–09) ==
[[Fil:TheSouthernParty (cropped).jpg|thumb|left|[[Nimrod-ekspedisjonen]]s sørpolgruppe (fra venstre): [[Frank Wild|Wild]], Shackleton, [[Eric Marshall|Marshall]] og [[Jameson Adams|Adams]].]]
{{Utdypende artikkel|Nimrod-ekspedisjonen}}
1. januar 1908 forlot Nimrod-ekspedisjonen [[Lyttelton Harbour]] på [[New Zealand]] og dro mot Antarktis. Shackletons opprinnelige planer forutsatte bruk av basen i McMurdo-sundet, som ble brukt av [[Discovery-ekspedisjonen]], for å sette i gang forsøk på Sørpolen og [[den magnetiske Sydpolen|den magnetiske Sørpolen]].{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=108}} Før de forlot England ble imidlertid Shackleton presset til å gi Scott et løfte om at han ikke ville ta base i [[McMurdo-sundet]], siden Scott hevdet at dette var hans eget arbeidsområde. Motvillig godtok Shackleton å lette etter andre steder for sin vinterbase, enten ved [[Hvalbukta|innløpet til barrieren]] (som «Discovery» så vidt besøkte i 1902) eller ved [[King Edward VII Land]].{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=110–16}}

For å spare kull, ble skipet tauet {{formatnum:2655}}&nbsp;km mot den antarktiske isen av dampbåten «Koonya». Shackleton fikk overtalt den newzealandske regjeringen om å dele kostnadene for dette.{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=143–44}} I henhold til Shackletons løfte til Scott, styrte de skipet mot den østlige sektoren av Rossebarrieren, og ankom der 21. januar 1908. De fant der at innløpet til barrieren hadde utvidet seg til en stor bukt med hundrevis av [[hvaler]], og de ga området umiddelbart navnet [[Hvalbukta]].{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=151–53}}

Det ble bemerket at isforholdene i ormådet var svært ustabile, og en etablering av en trygg base der var utelukket. Et utvidet søk etter ankerplass ved King Edward VII Land viste seg å være like resultatløst. Shackleton ble dermed tvunget til å bryte avtalen med Scott og sette seil mot McMurdo-sundet, en beslutning som ifølge andreoffiser Arthur Harbord ble «diktert av sunn fornuft» i lys av vanskeligheten med istrykket, kullmangel og mangel på noen kjente baser i nærheten.{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=151–53}}

[[«Nimrod»]] ankom McMurdo-sundet 29. januar, men ble stanset av is 26&nbsp;km nord for [[RRS «Discovery»|«Discoverys»]] gamle base ved [[Hut Point-halvøya|Hut Point]].{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=157–67}} Etter en betydelig forsinkelse på grunn av været, ble Shackletons base til slutt etablert ved [[Cape Royds]], ca. 39&nbsp;km nord for Hut Point. Shackletons evne til å kommunisere med hver enkelt gjorde at gruppens humør var godt og at de holdt seg fokuserte til tross for de vanskelige forholdene.{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=185–86}}

Den «store sørlige ferden»,{{Sfn|Mills|s=72}} som [[Frank Wild]] kalte den, begynte 19. oktober 1908. 9. januar 1909 nådde Shackleton og tre følgesvenner (Wild, [[Eric Marshall|Marschall]] og [[Jameson Adams|Adams]]) en ny ''[[Farthest South]]''-rekord ved 88°&nbsp;23′&nbsp;S, kun 180&nbsp;km fra polpunktet.{{Efn|name=polavstand}} På vei mot Sørpolen oppdaget gruppen [[Beardmorebreen]], oppkalt etter Shackletons skytshelgen,{{Sfn|Mills|s=82–86}} og ble de første personene til å se og gå på [[Antarktisplatået]].{{Sfn|Mills|s=90}} Tilbakeferden mot McMurdo-sundet ble et kappløp mot sulten, på halve rasjoner store deler av veien. På et punkt ga Shackleton hans ene halve kjeks for dagen til den skrantende Frank Wild, som skrev i sin dagbok: «Alle penger som noen gang var blitt preget ville ikke ha kunne kjøpt den kjeksen og minnet om at offeret aldri vil forlate meg».{{Efn|name=sitat3}}{{Sfn|Mills|s=108}} De kom tilbake til Hut Point akkurat i tide til å nå skipet.

Ekspedisjonens øvrige oppnåelser inkluderte den første oppstigningen av [[Mount Erebus]], og oppdagelsen av den omtrentlige beliggenheten til den magnetiske sørpolen som  [[Edgeworth David]], [[Douglas Mawson]] og [[Alistair Mackay]] nådde 16. januar 1909.{{Sfn|Riffenburgh|2005|s=244}} Shackleton returnerte til Storbritannia som en helt, og kort tid senere utga han sine ekspedisjonnotatter, [[#{{SfnRef|Shackleton, .27.27Heart of the Antarctic.27.27}}|''Heart of the Antarctic'']]. Emily Shackleton skrev senere: «Den eneste kommentaren han ga meg om at de ikke nådde polpunktet var 'et levende esel er bedre enn en død løve, ikke sant?' og jeg sa 'ja, kjære, så vidt jeg vet er det det'».{{Efn|name=sitat4}}{{Sfn|Huntford|s=300}}

I 1910 gjorde Shackleton er serie på tre opptak med en Edison-[[fonograf]] hvor han beskrev ekspedisjonen.{{Sfn|''My South Polar Expedition''}}

Flere nærmest intakte kasser med whisky og brandy som ble etterlatt i 1909 ble berget i 2010 for analyser av et destilasjonsselskap. En gjenoppliving av årgangsformelen for de spesielle merkene som ble funnet har blitt tilbudt for salg hvor en del av inntektene skal gå til [[Antarctic Heritage Trust (New Zealand)|New Zealand Antarctic Heritage Trust]] som oppdaget den forsvunne spriten.{{Sfn|USA Today, ''century-old whisky''}}{{Sfn|AP, ''century-old scotch''}}{{Sfn|BBC News, ''Whisky recreated''}}