Redigerer Erik Scavenius (avsnitt)

== Ettermæle ==
I [[etterkrigstiden]] ble Scavenius sterkt kritisert for sin tyskvennlige politikk under okkupasjonen, men slapp tiltale under [[rettsoppgjøret]]. Da den danske motstandsbevegelsen hevdet at Danmark på slutten hadde vært i krig med Tyskland, svarte han at det var det da godt at tyskerne ikke hadde oppdaget dette! På samme vis forsvarte han utenriksdepartementets [[embetsmenn]], som kom i knipe i rettsoppgjøret. At Scavenius selv ikke ble stilt for [[riksrett]], skyldtes at han med sin skarpe tunge og [[logikk|logiske]] sans lett kunne påpekt det felles politiske ansvaret for samarbeidspolitikken. Det ville ikke politikerne risikere.<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/eftermaelet-erik-scavenius-i-dansk-historiekultur/</ref>

Etter krigen trakk Scavenius seg tilbake fra det offentlige liv inntil sin død i 1962. Fra 1914 til 1946 var han eier av [[Voergaard slott]].<ref>https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/herregaarden-voergaard/</ref> I [[1948]] utga han ''Forhandlingspolitikken under besættelsen'', der han forsvarte sin politikk; i [[1959]] utga han ''Dansk Udenrigspolitik under den første Verdenskrig''.

Den første offisielle anerkjennelsen av Scavenius kom i [[1955]], da [[portrett]]et hans ble hengt opp på [[Christiansborg]] på lik linje med alle andre tidligere statsministre.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/eftermaelet-erik-scavenius-i-dansk-historiekultur/ Eftermælet Erik Scavenius i Dansk historiekultur af AARHUS UNIVERSITET]</ref>

I [[1961]] ble Scavenius uventet utpekt som mottaker av staten [[Israel]]s fortjenstmedalje for sin innsats for [[jøde]]ne. Medaljen skulle overrekkes av den tidligere presidentfruen [[Eleanor Roosevelt]]. Men Scavenius var da for syk og gammel til å makte en reise til [[USA]]. Han fikk aldri medaljen, og av papirer på [[Det Kongelige Bibliotek]] fremgår det at Scavenius selv mente at [[Viggo Kampmann]] hadde forhindret dette for å ta æren selv. Statsminister Kampmann besøkte Israel året etter og fikk da en [[skog]] oppkalt etter seg. Kampmann deltok også ved innvielsen av Denmark Square (''Kikar Denya'')<ref>https://www.timesofisrael.com/denmark-marks-70th-anniversary-of-rescue-of-jews/</ref> i [[Jerusalem]], en takk for [[redningen av de danske jødene]] i 1943.<ref>https://nyheder.tv2.dk/politik/2015-10-23-sensationelt-nyt-om-udskaeldt-dansk-statsminister</ref>