Redigerer Erik Munk (avsnitt)

== Aksjon ved Nordkapp - forspill til slutten ==
I 1578 utnevnte kongen en ny lagmann i Nedenes, Mogens Baardssøn [[Handingmann|Rosensværd]], som skulle vise seg å bli den som til slutt felte Erik Munk. Baardssøn var selv adelig og åpenbart en lærd [[jurist]]. Han trer inn som allmuens advokat og anklageskrivet i det som skulle bli det endelige oppgjøret med Munk er skrevet av ham. 

Munk hadde imidlertid også lagt seg ut med fremstående danske adelsmenn som nå også trådte avgjørende inn i begivenhetene. Bakgrunnen var en spesiell episode som førte til konfrontasjon med lensherre og [[stattholder]] til [[Københavns slott]], Christen Vind. I 1582 var Erik Munk utnevnt til å lede en [[eskadre]] som drog til [[Nordkapp]] for å hevde dansk–norsk suverenitet over nordområdene. [[Nederlandsk]]e og engelske skip ble tatt i arrest. Aksjonen var svært vellykket og førte til at [[England]] og senere også [[Frankrike]] sa seg villig til å betale 100 rosenobler i året for retten til å seile i farvannet. Den militære operasjonen ble fulgt opp av en diplomatisk aksjon anført av lederen for det [[Tyske Kancelli|tyske kanselli]] og i gavnet rikets [[utenriksminister]], Henrik Ramel,<ref>Bratberg, Terje: «Ramel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 28. april 2022 fra [https://snl.no/Ramel]</ref> som her la grunnlag for en karriere som skulle bli mer enn eventyrlig. Aksjonen er en milepæl i norsk utenrikspolitisk historie. Det var her det første, avgjørende skritt mot full anerkjennelse av norsk suverenitet over farvannene i nord ble tatt. 

Munks aksjon hadde vært en suksess. Ombord i Erik Munks eskadre, der flere fremstående danske adelsmenn var satt under Munks kommando, var imidlertid stemningen svært amper. Det toppet seg da Munk seilte ett av de beslaglagte skipene til sin egen havn i [[Barbu]] ved [[Arendal]]. Der ble det losset for kostbarheter, og lasten lagt til hans egen formue. Christen Vind innklaget ham til kongen, men Erik Munk nektet for anklagene og ble trodd av kongen. For Christen Vind var dette en ydmykelse som utløste hevntrang og hat mot Munk.