Redigerer Erich von Falkenhayn (avsnitt)

=== Romania, Palestina og Russland ===
Falkenhayn overtok deretter kommandoen til den 9. hæren i [[Transilvania|Transylvania]] ([[6. september]] [[1916]]) og i august lanserte en felles offensiv mot [[Romania]] med [[August von Mackensen]]. Falkenhayns styrker fanget den rumenske hovedstaden i [[București|Bucuresti]] på under fire måneder med hjelp av tropper fra alle sentrale makter mot den store, men uerfarne og dårlige trente og utstyrte rumenske hæren som måtte forsvare en 1600 km foran, den lengste i [[Europa]].

Etter suksessen gikk Falkenhayn i midten av juli [[1917]] til militærkommando av den [[Det osmanske rike|osmanske]] Yildirim-hærgruppen, som ble dannet i [[Mesopotamia]] og [[Aleppo]]. Etter lange drøftelser med den osmanniske øvre echelon ble Falkenhayn sendt den [[7. september]] [[1917]] som øverste kommandant for to osmanske hærer i [[Palestina (område)|Palestina]], med rangeringen av en osmansk hærs Mushir. Han klarte ikke å hindre [[Storbritannia|britene]] under general [[Edmund Allenby]] fra å erobre [[Jerusalem]] i [[desember]] [[1917]]. Han blir imidlertid kreditert for å unngå et destruktivt forsvar mot den befestede gamle byen Jerusalem med sine mange hellige steder, samt med en avgjørende rolle i å stoppe den tvungne fjerningen av den [[Jødedom|jødiske]] befolkningen i Palestina, som guvernør [[Ahmed Djemal|Djemal Pasha]] hadde planlagt etter det [[Armenske folkedrap|armenske folkedrap]]. Evakueringen av hele befolkningen i Jerusalem i de hårde vintermånedene hadde også blitt planlagt av Djemal Pasha og ble torturert av tyske offiserer, inkludert Falkenhayn. 

I [[februar]] [[1918]] ble Falkenhayn kommandør for 10. hæren i [[Belarus’ historie|Belarus]], hvor han var vitne til krigens slutt. I [[desember]] [[1918]] overvåkte han tilbaketrekningen av den 10. hæren til [[Tyskland]]. Dannelsen ble oppløst i [[februar]] [[1919]].