Redigerer Enteogen (avsnitt)

=== Europa ===
Bruken av enteogener i [[Europa]] ble nærmest utryddet med framveksten av post-romersk kristendom og især under de store [[hekseprosessene]] i tidlig moderne tid. Europeiske [[heks]]er brukte ulike enteogener, inkludert [[belladonnaurt]] (''Atropa belladonna''), [[alrune]] (''Mandragora officinarum'') og [[bulmeurt]] (''Hyoscyamus niger''). Disse plantene ble brukt til blant annet framstillingen av «flygesalver». I kristne samfunn trodde man gjerne at hekser kunne fly gjennom lufta på sopelimer etter at disse var påført et lag med salve som så igjen ble påført huden. Som en konsekvens måtte enhver tilknytning til disse plantene ha vært ekstremt farlig da det kunne føre til at en ble henrettet som utøver av heksekunster. Inntrengningen av romersk kristendom brakte også med seg slutten på den totusen-årige tradisjonen til [[de eleusinske mysterier]], innvielsesseremonien til [[Demeter]] og [[Persefone]]s kult som involverte bruken av en mulig enteogen substans omtalt som [[Kykeon]]. På liknende vis foreligger det bevis for at [[lystgass]] eller [[etylen]] delvis kan ha spilt en rolle i de visjonene som er kjent hos det tilsvarende langlivede [[oraklet i Delfi]].<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Hale John R., de Boer Jelle Zeilinga og andre | utgivelsesår= august 2003 | tittel= Questioning the Delphic Oracle | publikasjon= Scientific American | url= http://www.sciam.com/article.cfm?articleID=0009BD34-398C-1F0A-97AE80A84189EEDF | besøksdato= 2006-10-18 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20070926222546/http://www.sciam.com/article.cfm?articleID=0009BD34-398C-1F0A-97AE80A84189EEDF | arkivdato= 2007-09-26 | url-status = død }}</ref>

I den kristne tidsalder har nattverden spilt en symbolsk rolle i religiøs tradisjon som tidvis har tiltrukket seg merkelappen «enteogen» eller «[[placebo]] enteogen», selv om den ikke passer med den originale definisjonen som omhandler bruken av visjonsframbringende substanser.