Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Energibruk under andre verdenskrig===
[[Fil:Firewood supply in Oslo at Youngstorget 1943.jpg|mini|Under [[andre verdenskrig]] fikk vedfyring i byene et oppsving på grunn av mangel på importerte [[energikilde]]r. Her er store stabler med fyringsved plassert på [[Youngstorget]] i 1943.]]

Under andre verdenskrig hadde den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonsmakten]] store planer for utbygging av vannkraft i Norge, samt produksjon av lettmetall, først og fremst aluminium. Dette var så viktig for tysk rustningsindustri at [[rikskommissær]] [[Josef Terboven]] (1898–1945) tok rollen som øverste leder for [[Arbeitsgemeinschaft für den Elektrizitätsausbau Norwegens|Arbeitsgemeinschaft]], som skulle samordne planene. Flere kraftverker ble bygget eller utvidet, og kraftlinjer ble reist.<ref name="SSB_DLDS"/> Men store interessemotsetninger mellom norsk embetsverk og [[Reichskommissariat Norwegen|Reichskommissariatet]], blant annet om konsesjonslovene, førte til treghet i arbeidet og konflikter. På grunn av dette, og en rekke andre problemer, gikk ikke aluminiumsproduksjonen opp, men sterkt ned under krigen.<ref>[[#ElNorge|Vogt, Johan: ''Elektrisitetslandet Norge'' side 134-144.]]</ref>

Blant kraftverkene der byggingen startet under krigen, er [[Mår kraftverk]], [[Safa-Samnanger kraftverk]] og [[Aura kraftverk]]. På [[Herøya]], der Norsk Hydro allerede hadde bygget et stort industriområde flere år før krigen, ble byggingen av en stor aluminiums- og magnesiumfabrikk startet opp, men denne ble bombet av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i 1943.

Generelt var det store problemer med å få importert kull og olje under krigen. Dette førte til problemer for blant annet samferdsel. Fordi jernbanen og skipstrafikk måtte prioriteres, ble det vanlig at busser og biler ble utstyrt med såkalte [[knottgenerator]]er som gikk på [[osp]]eved. Et annet problem var oppvarming i boliger med oljefyr, der vedfyring nå måtte brukes i stedet.