Redigerer Elv (avsnitt)

== Transport ==
Det er to grunnleggende definisjoner som brukes for å beskrive en spesifikk elv:
*Kompetanse; hvor store [[partikler]] elva kan transportere. 
*Kapasitet; hvor mye elva kan transportere. 
En elv kan ut fra dette deles inn i tre områder; erosjonssone, transportsone og sedimentasjonssone. Rette elver finnes i [[alpint terreng]] der det kan transporteres alt fra [[grus]] og [[blokkmateriale]] til finere [[sediment]]er. [[Forgreinet elv|Forgreinete elver]] finnes i slakere terreng der det kan transporteres grus og [[sand]]. [[Meandrerende elv]]er finnes i flatt terreng der det kan transporteres sand og [[silt]].

Samlet oppløste stoffer i alle verdens elver er beregnet til 4 milliarder tonn per år<ref name=VR/>. Av dette utgjør den gjennomsittelign konsentrasjon av salt på 100&nbsp;mg/l<ref name=VR/>. Den årlige transporten av partikler er estimert til 15 milliarder tonn<ref name=VR/>.

=== Oppløst stoff ===
Via nedbøren kommer grunnstoffene [[natrium]], [[magnesium]] og [[klor]], i tillegg til [[salt]] fra havet, disse vil være med i vannets kretsløp videre over landjorden. Avstanden fra kysten bestemmer konsentrasjonen av løste stoffer og saltet fra havet vil typisk avta, mens andre typer salt fra landjorden vil kunne komme til etterhvert. [[Nedbør]]en over Norge vil typisk ha et saltinnhold på 10&nbsp;mg/l<ref name=VR/>. Havet har til sammenligning en konsentrasjon på 35 000&nbsp;mg/l<ref name=VR/>.

I tillegg til salt i nedbøren, vil den del av regnet som blir til grunnvann få en betydelig større konsentrasjon av mineralsalter. Disse har forbindelser bestående av sulfat og klorid, i tillegg til de som allerede er nevnt over. Vann som beveger seg som mark- og grunnvann får svært stor kontaktflate med mineralene, altså grus, sand og enda mindre finstoffer, dette gir store muligheter for oppløsning i vannet. I tillegg kommer at grunnvannet beveger seg sakte, slik at vannets opphold i jordoverflaten er lang. Konsentrasjonene kan da bli på 100–400&nbsp;mg/l<ref name=VR/>. I tillegg til salter, vil andre typiske stoffer med høy konsentrasjon i grunnvann være [[jern]], [[mangan]] og [[kalsium]]<ref name=VR/>. Grunnvann i områder med marin leire vil i tillegg ha store mengder [[koksalt]]. Grunnvannet er et viktig bidrag til konsentrasjonene av mineraler og salt i elvevannet, men en stor del av vannet i en elv er allikevel overflatevann med betydelig mindre konsentrasjon av slike stoffer. Ved å måle konsentrasjonen av salter i elvevannet kan en anslå hvor stor del av vannet som er grunnvann og overflatevann. I elva [[Leira (elv)|Leira]] i Akershus fylke er andelen grunnvann funnet til å være omtrent 30 % som årsmiddel<ref name=VR/>. Bidraget av grunnvann vil være mer betydningsfullt om vinteren og en har målt denne til å utgjøre 55–90&nbsp;% i noen elver<ref name= VR/>.

=== Suspendert transport===
[[Fil:BriksdalsbreenPano1.jpg |thumb|[[Briksdalselva]], som renner ut fra [[Briksdalsbreen]], har med seg suspendert materiale fra breens erosjon. Dette farger vannet grønt sett fra litt avstand.]]

I en elv vil vannet ofte være grumsete, dette er materialtransport av suspendert partikler. Suspensjon vil si stoffer som ikke er oppløst i vannet, men holder seg svevende på grunn av turbulente strømninger. Det er her snakk om organiske materialer som plankton, humus, planterester og torvmose. I vannet er det også små fragmenter av mineraler, i form av silt, leire, sand og grus, dette kalles for sedimenter. På grunn av [[erosjon]] og [[forvitring]] av fjell og løsmasser vil det være en konstant tilførsel av slike partikler<ref name=VR/>. For eksempel vil tyngdekraften sørger for at utrast stein fra bergskrenter føres nedover fjellsidene, ytterligere fragmentering skjer over lang tid, og før eller siden finner dette vegen ut i vassdragene.

En elv vil selv også erodere på underlaget der den renner. På svært lang sikt er dette stor eroderende kraft. En spesielt kraftig eroderende mekanisme er [[kavitasjon]]. I tilfeller der elvevannet får en hastighet på 10 – 20&nbsp;m/s kan dette fenoment oppstå<ref name= VR/>. Det oppstår sugkrefter (undertrykk) på bunnen av elva på slike steder, slik at vannet får lavere trykk enn [[damptrykk]]et. Med andre ord koker vannet selv om temperaturen er betydelig lavere enn normalt kokepunkt ved atmosfærisk trykk. Dette gir seg utslag i dannelse av en mengde dampbobler. Kavitasjon er kjent for å skape svært stor slitasje, selv på stål.

For områdene som avgir sedimenter til elver kan det skilles på tre naturtyper<ref name=VR/>:

:*Bredekket område – det er funnet at partikler i breelver tilsvarer en årlig erosjon på fjellet på 200–{{formatnum:2800}}&nbsp;tonn/km² <ref name=VR/>. I en elv nedenfor [[Nigardsbreen]] er det målt en årsmiddel på ca. {{formatnum:10900}} tonn suspendert materialle og en bunntransport på opptil {{formatnum:20900}} tonn<ref name=VR/>. Vannet i slike breelver er ofte grønt eller grålig noe som ikke skyldes fargen på mineralene, men lysbryting av sollyset<ref name=VR/>.

:*Leirområder – marine avsetninger av leire fra forrige istid fører til suspensjon i elver som renner gjennom slike områder. Målinger av massetransporten viser at årlig avgivelse fra leirområder kan være 15–450&nbsp;tonn/km² <ref name=VR/>.

:*Øvrige landmasser med skogkledd morene og snaufjell – her er det klart vann og lite transport av mineraler og andre partikler. Årlig bidrag fra områder til suspendert materiale i elver er ikke mer enn 2–5&nbsp;tonn/km<sup>3</sup> <ref name=VR/>. Det antaes at i massen av oppløst stoff er større enn suspendert materiale for alle slike typer elver i Norge<ref name=VR/>.

=== Bunntransport ===
[[Fil:Longyearbyen IMG 2636 Longyeardalen.jpg|thumb|Elv gjennom Longyeardalen på Svalbard. Her kan en se at elva fører med seg suspenderte partikler, sand, grus og stein. I dette området er det også mye sedimentert materiale i bunnen av dalen.]]

Stein og grus fraktes med strømmen i bunnen av elvene. Desto større fart, desto større steiner kan flyttes, og ved flom kan en høre steiner rumle og buldre. Med en hastighet på vannet på 2&nbsp;m/s vil steiner på rundt 1&nbsp;cm i diameter kunne flyttes<ref name=VR/>. Vannstrømmen fører til at steiner både skyves og ruller. Med sterk strøm og mye turbulens virker det som om steinene hopper i elva. Disse hoppebevegelsene kan være så sterke at det virker som om stein beveger seg mer som ved suspensjon<ref name=VR/>.

=== Sedimentasjon ===
Sedimentene blir fraktet nedover elven og blir lagt igjen lengre nede hvor elven renner langsomt og ikke lenger har sterk nok strøm til å holde partiklene i bevegelse. Denne sonen kalles [[Sedimentasjonsmiljø|sedimentasjonssonen]]. Ofte er denne sonen preget av [[våtmarksområde]]r, [[dam (innsjø)|dammer]], meandere og [[elvedelta]] hvor elva møter [[havet]]. Dette er den mest næringsrike delen av en elv og her finnes det største antallet [[organismer]]. De [[Bentos|bentiske]] organismene blir her [[Konkurranse (biologi)|utkonkurrert]] av andre organismer i og utenfor elven.