Redigerer Elisabethansk tid (avsnitt)

== Elisabethanske festivaler, helligdager og feiringer ==
I løpet av den elisabethanske perioden ventet folk flest med lengsel etter fritidsdager da det ellers var få muligheter for underholdning. Tiden uten hardt arbeid var begrenset til tiden etter kirkegang på søndagene. For den meste var underholdning det som skjedde i offentlighet på kirkelige helligdager. Hver måned hadde sine egne helligdager. Noen av disse er listet nedenfor:

* Den første mandagen etter [[helligtrekongersaften]] (en hvilken som helst tid mellom den 7. og 14.) i januar var [[plogmandag]]. Den feiret at arbeidet begynte etter jule- og nyttårsfeiringene.
* 2. februar: [[kyndelsmesse]]. Selv om det ofte var svært kalt ble kyndelsmesse feiret som den første vårdagen. Alle juledekorasjoner ble brent på denne dagen i stearinlys- og fakkeltog.
* 14. februar: [[valentinsdag]]en. Å gi hverandre gaver var opprinnelig en hedensk tradisjon, men ble videreført i kristen innpakning.
* Mellom 3. og 9. mars: [[fetetirsdag]] («Mardi Gras» i Frankrike) var den dagen hvor lærlinger fikk lov til å slå seg løs i ville og til dels ukontrollerte fester, noe som det ble sagt skulle rense byen for laster og umoral før fastetiden.
* Dagen etter fetetirsdag var [[askeonsdag]], den første dagen i fasten hvor alle måtte avstå fra å spise og drikke bestemte ting.
* 24. mars: [[Maria budskapsdag]] var den første av kvartalsdagene hvor leie og lønn ble krevd og betalt. Dagen var det antatte øyeblikket da [[erkeengelen Gabriel]] viste seg for [[jomfru Maria]] og fortalte at hun var med barn. Det var også det nye året for rettsvesenet som kom sammen etter vinteren
* 1. april: [[aprilsnarr]], dagen for lureri og spøk for spøkefugler.
* 1. mai: [[valborgsdag]] som var den første dagen av sommeren. Opprinnelig var dette en forgangen førkristen feiring. Man kronet maidronning, en grønn mann og dans rundt en maistang.
* 21. juni: [[midtsommerdag]] som ble forsøkt gitt kristent innhold som [[døperen Johannes]]’ dag.
* 1. august: [[høsttakkefest]] («Lammas Day»). Tradisjonelt den første dagen i august hvor det var vanlig å ta med seg et brød til kirken.
* 29. september: [[mikkelsmess]] feiret begynnelsen på høsten og [[erkeengelen Mikael]].
* 25, oktober: [[Sankt Crispins dag]], etter [[den hellige Crispinus]], skytshelgen for skomakere. Det var fyrverkeri og man valgte en kong Crispin. Dette ble kommentert i William Shakespeares stykke ''Henrik V''.
* 28. oktober: borgermesterens fest (''Lord Mayor's Show'') som fortsatt blir feiret i [[London]].
* 31. oktober: [[Halloween]], begynnelsen på feiringen av dagene for de døde.
* 1. november: alle helgeners dag, fulgt av alle sjelers dag.
* 17. november: årsdag for dronning Elizabeths tiltredelse til kronen, også feiret et tiårs tid etter hennes død.
* 24. desember: «tolv dager av jula» begynte ved solnedgang og varte til [[helligtrekongersdag]] eller trettendedag jul for året.