Redigerer Elektrontetthet (avsnitt)

== Oversikt ==
I [[molekyl]]er finnes regioner med stor elektrontetthet vanligvis rundt [[Atom|atomet]] og dets bindinger. I avlokaliserte eller [[Konjugert system|konjugerte systemer]], slik som [[fenol]], [[benzen]] og forbindelser slik som [[hemoglobin]] og [[klorofyll]], er elektrontettheten signifikant i en hel region, dvs. i benzen er de funnet over og under den plane ringen. Dette vises noen ganger skjematisk som en serie med vekslende enkelt- og dobbeltbindinger. Når det gjelder fenol og benzen, viser en sirkel inne i en [[Heksagon|sekskant]] forbindelsen som er avlokalisert. Dette vises nedenfor:

[[Fil:Phenol_mesomeric_structures.png|sentrer|503x503pk|Mesomeric structures of phenol]]

I forbindelser med flere ringsystemer som er sammenkoblet, er dette ikke lenger nøyaktig, så alternerende enkelt- og dobbeltbindinger brukes. I forbindelser som klorofyll og fenol viser noen diagrammer en stiplet eller stiplet linje for å representere delokaliseringen av områder der elektrondensiteten er høyere ved siden av enkeltbindingene.<ref>e.g., the white line in the diagram on [http://users.rcn.com/jkimball.ma.ultranet/BiologyPages/C/Chlorophyll.html Chlorophylls and Carotenoids] {{Wayback|url=http://users.rcn.com/jkimball.ma.ultranet/BiologyPages/C/Chlorophyll.html |date=20170809120412 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20170809120412/http://users.rcn.com/jkimball.ma.ultranet/BiologyPages/C/Chlorophyll.html|date=2017-08-09}}</ref> 

Konjugerte systemer kan noen ganger representere områder der [[elektromagnetisk stråling]] absorberes i forskjellige bølgelengder, noe som resulterer i at forbindelser ser ut som fargede. I polymerer er disse områdene kjent som [[Kromofor|kromoforer]].

I kvantekjemiske beregninger er elektrondensiteten, ρ('''r'''), er en funksjon av koordinatene '''r''', definert som ρ('''r''')d'''r''' er antall elektroner i et lite volum d'''r'''.  For lukkede skallmolekyler, <math> \rho(\mathbf{r}) </math> kan skrives i form av en sum av produkter av basisfunksjoner, φ:

: <math> \rho(\mathbf{r}) = \sum_\mu \sum_\nu P_{\mu \nu} \phi_\mu(\mathbf{r}) \phi_\nu(\mathbf{r}) </math>

[[Fil:ElectronDensityAniline.PNG|høyre|miniatyr|347x347pk|Elektrontetthet beregnet for anilin, høy tetthetsverdier indikerer atomposisjoner, mellomliggende tetthetsverdier legger vekt på binding, lave verdier gir informasjon om et molekyls form og størrelse.]]

hvor ''P'' er [[tetthetsmatrisen]]. Elektrontettheter blir ofte gjengitt i form av en isosurface (en isodensitetsflate) med størrelsen og formen på overflaten bestemt av verdien av den valgte tettheten, eller i termer av en prosentandel av totalt innelukkede elektroner.

Molekylær modelleringsprogramvare gir ofte grafiske bilder av elektrontetthet. For eksempel i [[anilin]] (se bildet til høyre). Grafiske modeller, inkludert elektrontetthet, er et vanlig verktøy i kjemiutdanning.<ref>{{cite journal|title=Teaching Chemistry with Electron Density Models|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-chemical-education_1997-07_74_7/page/771|authors=Alan J. Shusterman and Gwendolyn P. Shusterman|journal=The Journal of Chemical Education|volume=74|issue=7|pages=771–775|year=1997|doi=10.1021/ed074p771|bibcode=1997JChEd..74..771S}}</ref>Merknad i det venstre bildet av anilin er høye elektrontettheter knyttet til karbonene og nitrogenet, men hydrogenene med bare ett proton i kjernene er ikke synlige. Dette er grunnen til at røntgendiffraksjon har vanskelig for å finne hydrogenposisjoner.

De fleste molekylære modelleringsprogramvarepakker tillater brukeren å velge en verdi for elektrontettheten, ofte kalt isovalue. Noe programvare<ref>[http://www.wavefun.com/products/Sp_Comp.pdf or example, the Spartan program from Wavefunction, Inc.]</ref> tillater også spesifikasjon av elektrontettheten når det gjelder prosentandel av totalt innelukkede elektroner. Avhengig av isoverdi (typiske enheter er elektroner per kubikk [[Bohr radius|bohr]]), eller prosentandelen av totalt innelukkede elektroner, kan elektrondensitetsoverflaten brukes til å lokalisere atomer, understreke elektrontettheter assosiert med kjemiske bindinger, eller for å indikere total molekylstørrelse og form.<ref>{{cite book|authors=Warren J. Hehre, Alan J. Shusterman, Janet E. Nelson|title=The Molecular Modeling Workbook for Organic Chemistry|url=https://archive.org/details/guidetomolecular00hehr|publisher=Wavefunction, Inc.|year=1998|location=Irvine, California|pages=[https://archive.org/details/guidetomolecular00hehr/page/61 61]–86|isbn=978-1-890661-18-2}}</ref>

Grafisk fungerer elektrondensitetsflaten også som et lerret som andre elektroniske egenskaper kan vises på. Det elektrostatiske potensialskartet (egenskapen til det [[Elektrisk potensial|elektrostatiske potensialet]] som er kartlagt på elektrontettheten) gir en indikator for ladningsfordeling i et molekyl. Det lokale ioniseringspotensialkartet (egenskapen til lokalt ioniseringspotensial kartlagt på elektrontettheten) gir en indikator på elektrofilisitet. Og LUMO-kartet ([[Homo og lumo|laveste ubebodde molekylære bane]] kartlagt på elektrontettheten) kan gi en indikator for nukleofilisitet.<ref>{{cite book|last=Hehre|first=Warren J.|title=A Guide to Molecular Mechanics and Quantum Chemical Calculations|url=https://archive.org/details/guidetomolecular00hehr|publisher=Wavefunction, Inc.|year=2003|location=Irvine, California|pages=[https://archive.org/details/guidetomolecular00hehr/page/85 85]–100|isbn=978-1-890661-06-9}}</ref>