Redigerer
Elektromotorisk spenning
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Kontaktpotensial=== Når to forskjellige faste stoffer er i kontakt med hverandre er det vanlig at [[termodynamisk likevekt]] krever at et av materialene få et høyere elektrisk potensial enn den andre. Det potensialet som oppstår kalles for ''[[kontaktpotensial]]''.<ref name=Trigg>{{cite book |title=Landmark experiments in twentieth century physics | author=George L. Trigg | page=[https://archive.org/details/landmarkexperime0000trig_c8t6/page/138 138]''ff'' | url=https://archive.org/details/landmarkexperime0000trig_c8t6| isbn=0-486-28526-X | year=1995 |publisher=Courier Dover | edition=Reprint of Crane, Russak & Co 1975}}</ref> For eksempel vil ulike metaller som kommer i kontakt produsere det som er kjent som kontaktelektromotorisk spenning eller [[Galvanipotensial]]. Størrelsen av denne potensialforskjellen blir ofte uttrykt som en forskjell i [[ferminivå]] i de to faste stoffene ved nøytral ladning, hvor Ferminivå (et navn for [[kjemisk potensial]] for et elektronsystem<ref name=Rockett>{{cite book | title=Materials science of semiconductors | author=Angus Rockett | chapter=Diffusion and drift of carriers | page=74 ''ff'' | url= | isbn=0-387-25653-9 | year=2007 | publisher=Springer Science | location=New York, NY}}</ref><ref name=Kittel>{{cite book | title=Elementary Statistical Physics | author=Charles Kittel | url= | chapter=Chemical potential in external fields | page=67 | isbn=0-486-43514-8 |publisher=Courier Dover | year=2004 | edition=Reprint of Wiley 1958}}</ref>) beskriver den energien som er nødvendig for å fjerne et elektron fra materialet til et felles punkt (for eksempel jordpotensial).<ref name=Hanson>{{cite book |title=Fundamentals of Nanoelectronics |author=George W. Hanson |page=100 |url= |isbn=0-13-195708-2 |year=2007 |publisher=Prentice Hall}}</ref>) Øyensynlig er det slik at hvis det er en energimessig fordel i å ta et elektron fra et legeme til et annet vil en slik overføring vil finne sted. Overføringen medfører en kostnad separasjon med et objekt som får elektroner og et annet som mister elektroner. Denne overføringen av ladning fører til en potensialforskjell mellom de to legemene, som delvis kansellerer det potensialet som kommer fra kontakten. Dermed blir videre overføring av ladning vanskeligere desto mer ladningsseparasjonen øker. Ved termodynamisk likevekt blir ferminivåene like (energien for å fjerne elektroner er identisk), og det er nå et innebygd elektrostatisk potensial mellom objektene. Den opprinnelige forskjellen i ferminivået før kontakt er referert som ems.<ref name=Sato>{{cite book | title=Electrochemistry at metal and semiconductor electrodes | author=Norio Sato | page=[https://archive.org/details/electrochemistry00sato_450/page/n110 110]''ff'' |url=https://archive.org/details/electrochemistry00sato_450| isbn=0-444-82806-0 | year=1998 | publisher=Elsevier | edition=2nd |chapter=Semiconductor photoelectrodes}}</ref> Kontaktpotensialet kan ikke drive noen kontinuerlig strøm gjennom en ekstern krets festet til eventuell terminaler til objektet. Årsaken er at det vil innebære en ladningsoverføring. Det finnes ingen mekanisme for å fortsette slik overføring, og dermed opprettholde en strøm etter at likevekt er oppnådd. En kan spørre seg hvorfor kontaktpotensialet ikke vises i [[Kirchhoffs lover|Kirchhoff spenningslov]] som ett bidrag til summen av spenningsfall. Det vanlige svaret er at en hvilken som helst krets innebærer, ikke bare én bestemt diode eller én kontaktflate, men også alle kontaktpotensialene på grunn av ledninger videre rundt hele kretsen. Summen av alle kontaktpotensialene rundt kretsen er null, dermed kan de ignoreres i praktisk bruk av Kirchhoffs spenningslov.<ref name=Quimby>{{cite book | title=Photonics and lasers | author=Richard S. Quimby | page=[https://archive.org/details/photonicslasers00quim/page/n181 176] | url=https://archive.org/details/photonicslasers00quim| publisher=Wiley | year=2006}}</ref><ref name=Neamen>{{cite book |title=Semiconductor physics and devices | author=Donald A. Neamen | url= | page=240 | year=2002 | isbn=0-07-232107-5 | publisher=McGraw-Hill Professional | edition=3rd}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon