Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

=== Trefasesystemet og asynkrommotoren ===
{{Hoved|Vekselstrøm}}

[[Fil:Lauffen-Frankfurt 1891g.jpg|thumb|Den trefasede vekselstrømsmotoren (venstre) som drev pumpen (høyre) til det kunstige fossefallet ved [[den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891]] i Frankfurt am Main.]]

I 1889 konstruerer den russiske ingeniøren [[Mikhail Dolivo-Dobrovolskij]] ([[1862]] – [[1919]]) en forbedret induksjonsmotor basert på Tesla og Ferraris ideer. Dolivo-Dobrovolskij er sjefingeniør ved [[AEG]] i Berlin, og hans motor er mye lik dagens motorer kjent under navnet asynkronmotor. Senere finner han også opp en asynkronmotor med viklinger tilknyttet sleperinger og eksterne  ''startmotstander''.<ref name="MD2" />

Dolivo-Dobrovolskij er den første til å forstå at et [[trefase]]system med generator og motorviklinger koblet i ''[[vekselstrøm#Stjernekobling|stjerne]]'' eller ''[[vekselstrøm#Trekantkobling|trekant]]'' ikke trenger mer enn tre faseledere. Dermed vil systemet være mindre kostbart enn tofasesystemet som andre oppfinnere har utviklet og som krever fire faseledere. I august 1889 får han patent på en [[Transformator|trefasetransformator]]. Med Dolivo-Dobrovolskij som leder starter et samarbeid mellom [[AEG]] og Maschinenfabrik Oerlikon der disse i fellesskap konstruerer et komplett [[trefase]] kraftsystem med generator, transformatorer, kraftlinje og motorer. En kraftstasjon blir bygget i Laufen ved elven Nektar, denne produserer elektrisitet for en 175&nbsp;km lang [[kraftledning]] til Frankfurt am Main.<ref name="MD2" /> Anledningen er [[den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891]] som avholdes i Frankfurt, der dette anlegget skal være hovedattraksjonen. Nøyaktig klokken 12 den [[25. august]] [[1891]] blir anlegget satt i drift, med blant annet en kunstig foss drevet av en pumpe med trefasemotor. Kraftlinjen har en spenning på 25&nbsp;kV og en overføringskapasitet på 220&nbsp;kW. Ved senere forbedringer viser det seg at den har et tap på bare 4 %.<ref>{{Kilde www| forfatter=Dr. phil. Sabine Hock | tittel=Mehr Licht für Frankfurt – Oskar von Miller brachte Frankfurt auf den Weg zur Elektrifizierung |  url=http://www.sabinehock.de/publikationen/tagespresse/archiv/tagespresse_095.html | besøksdato= 14. januar 2015 | verk= |utgiver=Presse- und Informationsamt der Stadt Frankfurt am Main | arkiv_url= |arkivdato=26. april 2005 |sitat= }}</ref><ref name="edisontechcenter.org">{{Kilde www| forfatter= | tittel=Laufen to Frankfurt 1891 | url= http://www.edisontechcenter.org/LauffenFrankfurt.html | besøksdato= 14. januar 2015 | verk= |utgiver=Edison Tech Center | arkiv_url= |arkivdato=2013 |sitat= }}</ref>

Til utstillingen er det kommet en rekke ingeniører og industriherrer fra forskjellige land. Disse skjønner raskt at trefase vekselspenning har store fordeler, spesielt ved at elektrisitet kan overføres over lange avstander. Etter dette startet de store elektrotekniske industriselskapene Siemens, [[General Electric]] og [[Westinghouse]] et intensivt arbeid for å utvikle generatorer og andre maskiner for vekselstrøm.<ref name="edisontechcenter.org" />

[[Fil:Drehstrommaschine.jpg|thumb|En trefaset vekselstrømsmotor konstruert av [[Friedrich August Haselwander]].]]

En annen amerikaner med interesse for elektriske motorer er [[Charles Schenk Bradley]]. Han utfører eksperimenter med flerfasemotorer allerede før Ferraris publiserer sine resultater. I 1887 og 1889 får han patenter på både et tofase- og et trefasesystem.  Bradley forsøker allikevel aldri å sette inne oppfinnelser ut i livet. En annen uheldig oppfinner er tyskeren [[Friedrich August Haselwander]] som kommer opp med en ide om et trefasesystem i 1887. Haselwander får bygget en trefaset synkronmaskin, men videre forsøk med denne blir stoppet av det tyske postvesenet som frykter forstyrrelser av telegraflinjene. Etterpå mislykkes han også med å få patent på oppfinnelsen.<ref name="MD2" />

Helt uavhengig av Dolivo-Dobrovolskijs arbeid med trefasekraftsystem hadde svensken [[Jonas Wenström]] ([[1855]] – [[1893]]) funnet opp og konstruert en trefasegenerator i 1890. Videre i 1893 bygges et kraftsystem for vekselstrøm med en 13&nbsp;km lang kraftlinje i Sverige. Ingeniøren Wenström hadde i sin patentsøknad i april 1889 beskrevet alle komponenter for et trefase vekselstrøms kraftsystem, inkludert en elektrisk motor, men han er altså noen få år for sent ute til å vinne kappløpet.<ref name="MD2" /> Wenströms oppfinnelser ble imidlertid med på å danne basis for det svenske storkonsernet [[ASEA]], som i dag er del av [[ABB]].

Teknologihistorikeren Thomas Hughes oppsummerer oppfinnelsen av en motor for vekselstrøm slik: –&nbsp;Tesla var den som først får gjennom en suksessfull patentsøknad for konseptet med motorer og generatorer med roterende magnetfelter. Ferraris er den som først som publiserer konseptet i en forelesning. Videre er det Bradley og Haselwander som er de første til å virkelig bygge fullskala generatorer for flerfase vekselstrøm. Imidlertid er det ingen av disse som bygger teknisk-økonomiske optimale generatorer eller motorer for vekselstrøm. Det er det de elektrotekniske selskapene som tar hånd om.<ref>[[#NOP|Thomas P. Hughes : ''Networks of Power'' side 118.]]</ref>

Med introduksjon av elektriske motorer på siste halvdel av 1800-tallet ble det slutt på at industribedrifter hadde omfattende systemer med akslinger og reimdrifter for energioverføring. Isteden kunne alt fra spinnemaskiner og vevstoler til trikker og tog ha sine egne elektriske motorer. Dermed var det heller ikke nødvendig for en fabrikk å ligge ved en elv der vannhjul eller [[vannturbin]]er skaffet energi til å drive maskinene.