Redigerer Elektrisk ladning (avsnitt)

===  Total ladning ===
Den elektriske ladningen kan anta positive eller negative verdier. En taler som oftest om to typer elektriske ladninger.<ref>{{Kilde www |autor=Friedrich Herrmann |url=http://www.physikdidaktik.uni-karlsruhe.de/altlast/28.pdf |format=PDF; 34&nbsp;kB |titel=Zwei Arten elektrischer Ladung |zugriff=15. Februar 2010 |kommentar=Prof. Herrmann erläutert, weshalb die Sprechweise von zwei Arten der Ladung Nachteile besitzt. |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-10-27 |arkiv-dato=2016-03-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304102624/http://www.physikdidaktik.uni-karlsruhe.de/altlast/28.pdf |url-status=død }}</ref> For eksempel har et [[elektron]] eller et [[myon]] ladningen ''[[Elementærladning|-e]]'', mens et [[positron]] eller et [[proton]] har ladningen ''+e''.

En partikkel og dens [[antipartikkel]] har nøyaktig motsatt samme mengde ladning. For eksempel bærer [[antiproton]]et, antipartikkel til protonet, ladningen -1&nbsp;''e''.

[[Fil:Li ion.svg|thumb|[[Lithium|Li<sup>+</sup>]] med tre protoner (røde) og to elektroner (blå). I enheter av elementærladning er den totale ladningen (+3)&nbsp;+(&nbsp;-&nbsp;2)=+-&nbsp;1.]]

Den ''absolutte ladningen'' til et legeme eller en vesentlig mengde materie er summen av alle elementærladninger som det inneholder. Derfor brukes også begrepene ''total ladning'', ''netto ladning'' eller ''overskytende ladning''. Betydningen av disse begrepet er basert på det faktum at de elektriske virkninger av positive og negative ladninger opphever hverandre da deres innbyrdes avstand er ubetydelig sammenlignet med avstanden til virkningsstedet (der legemet betraktes). Dermed kan et lithiumion på avstander av bare noen få [[nanometer]]s avstand betraktes som en enkelt [[Ladningsbærere|ladningsbærer]] med kun én enkel positiv ladning og skreves som dette; Li<sup>+</sup>, se illustrasjon til høyre. Denne typen oppheving av enkeltladninger i et legeme fungerer på samme måte selv med hundrevis av milliarder av ladningsbærere, slik som i tidligere beskrevet Millikan-eksperimentet.

For å gi et legeme en netto negativ ladning må det enten tilføres negativ ledning eller tas vekk positiv ladning. På samme måte må det tilføres positiv ladning eller fjernes negativ ladning for å gi et legeme netto positiv ladning. I de fleste tilfeller er det snakk om å tilføre eller fjerne elektroner, siden disse partiklene er svært mobile. Dermed er et positiv ladet legeme et som har mistet noen av sine normalt tilstedeværende elektroner. Vanligvis vil nettoladningen alltid utgjøre en svært liten del av den totale positive eller negative ladningen i legemet. Nettoladning utgjør gjerne ikke mer enn 10<sup>−12</sup> av totalladningen.<ref name=YL712>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 712.]]</ref>

En elektrisk nøytral partikkel har ikke har noen ladning (for eksempel et [[nøytron]], som er markert som grå i illustrasjonen av litiumionet til høyre). På den annen side er et legeme nøytral om det bærer det samme antallet av positive og negative elementærladninger, for eksempel et [[helium]]atom med to protoner og to elektroner.

Et atom som har fått fjernet ett eller flere av sine elektroner kalles et ''positivt ion'', mens et atom som har fått flere elektroner enn det normalt har kalles for et ''negativt ion''. Tilførsel eller fjerning av elektroner kalles [[ionisering]].<ref name=YL712/>

Med en ''ladningsseparasjon'' er det tale om visse romlige områder der en av ladningstypene  dominerer, dermed er ikke den absolutt ladning null. Ved ladningsseparasjon i et legeme eller i partikler er angivelse av den totale ladning utilstrekkelig. For eksempel kan den totale ladningen for både ladet og utladet [[Kondensator (elektrisk)|kondensator]]er være null. Mens platene i en uladet kondensator hver for seg er elektrisk nøytralt, bærer platene i en ladet kondensatoren like mye og et motsatt overskudd av ladninger som genererer et elektrisk felt mellom dem. Sett et stykke fra kondensatoren kan selv den ladede kondensatoren betraktes som elektrisk nøytral.