Redigerer
Elektrisk effekt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Effekt og resistans=== [[Fil:Effektmodstande.jpg|thumb|[[Motstand (resistor)|Resistorer]] av ulike størrelser til bruk i elektroniske apparater. Leg merke til at noen har lesbar nøyak{{shy}}tighet i prosent, mens i alle fall enhet nummer to fra høyre har påtrykket nominell effekt.]] [[Fil:Ohms law wheel PURI.svg|thumb|Sirkel{{shy}}diagram som viser [[Ohms lov]] kombinert med effekt{{shy}}formelen på mange forskjellige måter.]] I elektriske kretser er elektrisk motstand en viktig parameter. Om motstand opptrer som et eget konsentrert kretselement snakker en om en ''[[Motstand (elektrisk komponent)|resistor]]''. Motstand er en egenskap med alle elektriske ledere unntatt [[superledere]], og har den egenskapen at elektrisk energi omformes til varme i elektriske apparater eller kraftoverføringer. Dette betyr tap av energi, og er derfor ofte uønsket. Imidlertid kan denne egenskapen være høyst ønsket i for eksempel en varmeovn eller en brødrister. [[Elektron]]er som blir akselerert i det elektriske feltet som spenningskilden forårsaker gjennom resistoren, mister energi ved kollisjoner med atomene i lederen. Dette fører til atomære vibrasjoner som igjen fører til at [[termisk energi]] utvikles i resistoren.<ref>[[#F|Sigurd Stensholdt: ''Elektrisitet'' side 204.]]</ref> Temperaturen i resistoren vil øke eller den avgir varmeenergi til omgivelsene, eller begge deler skjer samtidig. For enhver resistor er det vanlig å oppgi en nominell effekt, det vi si høyeste effekt den kan yte uten å bli overopphetet og ta skade. Ved valg av resistorer ved konstruksjon av elektriske apparater er valg av ytelse like så viktig som å velge riktig motstandsverdi. Selv en elektrisk varmeovn eller et annet apparat konstruert for å avgi varme kan ta skade om effektavgivelsen blir for stor.<ref>[[#YL|Young og Freedman: ''University physics'' side 864.]]</ref> Også ledere som er konstruert for minst mulig motstand og varmeutvikling kan få ugunstig høy temperatur om belastningen blir for stor. Spesielt elektriske kabler for høyspenning med tykk elektrisk isolasjon kan ta skade om en ikke tar hensyn til varmeavgivelse til omgivelsene. Utsettes aluminiumslinene i en [[kraftledning]] for sterk sollys og høy lufttemperatur kan høyeste tillatte strøm bli betydelig redusert, sammenlignet med om de står i skygge, vind og lav temperatur.<ref>{{Kilde www| forfatter=| url=http://www.nexans.no/eservice/Norway-no_NO/fileLibrary/Download_540200470/Norway/files/Nexans_Kabelboka_e-verk_2014.pdf| besøksdato=3. oktober 2015| tittel=Kabelboka – Håndbok for e-verkskabler| utgiver=Nexans| arkivdato=2016-03-04| sitat=| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304133449/http://www.nexans.no/eservice/Norway-no_NO/fileLibrary/Download_540200470/Norway/files/Nexans_Kabelboka_e-verk_2014.pdf| url-status=død}}</ref> Forholdet mellom strøm ''i'', spenning ''u'' og motstand ''R'' i metalliske ledere er beskrevet av [[Ohms lov]], gitt ved: :<math>u = iR \,</math> der det forutsettes at ''R'' er uavhengig av tid. Om en setter inn for Ohms lov i uttrykket for effekt kan dette kombineres på forskjellige måter: :<math>p = ui = i^2 R = {u^2 \over R}</math> Dette gir altså tre måter å finne effekten som utvikles i en krets med [[Elektrisk resistans|resistans]]. Figuren til høyre viser enda flere måter dette forholdet kan kombineres på for å finne effekt, spenning, motstand og strøm om to av størrelsene allerede er kjent.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon