Redigerer Eirik Raudes kolonisering av Grønland (avsnitt)

== Inn under Danmark ==
Norge gikk inn i [[Kalmarunionen]] i 1397, og dermed kom Grønland under felles nordisk styre. I 1536 ble Grønland, [[Færøyene]] og Island styrt av Danmark alene, av den grunn at Norge var blitt en dansk provins. Ved [[reformasjonen]] i 1537 ble Gardar bispedømme offisielt oppgitt, etter lang tid uten kontakt med [[Danmark-Norge]]. I 1721 ble danskene igjen interesserte i den gamle ubesøkte utposten i [[Nord-Atlanteren]], og [[Hans Egede]], som var prest, samlet inn penger til en ekspedisjon. Han fikk raskt penger, ettersom danskene var redde for at grønlendingene enten var katolikker fortsatt, eller hadde gått tilbake til de hedenske guder. Hans Egede fant til sin store skuffelse ingen norrøne innbyggere, de eneste fastboende var noen usiviliserte [[eskimoer]]. Egede døde i den overbevisning at etterkommerne av de norrøne grønlenderne likevel måtte være i live et eller annet sted <ref>Nørlund, Poul (1967). ''De gamle nordbobygder ved verdens ende''. Aschehoug.</ref>

Hans Egede ble senere utnevnt til biskop over Grønland, og fikk tilnavnet «Grønlands apostel», ettersom det var lett å overbevise eskimoene om kristendommen.

Da Norge ble overført til [[Sverige]] i [[1814]], beholdt Danmark de gamle koloniene fra [[Norgesveldet|Norges storhetstid]], og fra den dag var det gamle, norrøne Grønland dansk territorium.