Redigerer Egon Schiele (avsnitt)

== Krumau og Neulengbach ==
[[Fil:Egon Schiele 069.jpg|thumb|''Porträt von Wally'' 1912]]
[[Fil:Egon Schiele 070.jpg|thumb|left|Fra Schieles soveværelse i Neulengbach.1911<br />Inspirasjonen fra [[Vincent van Gogh]]s tilsvarende motiv er tydelig]]
[[Fil:Egon Schiele 074.jpg|thumb|left|Selvportrett, 1912]]

Lite er kjent om Schieles forhold til kvinner på denne tiden, bortsett fra at han hadde et nært og godt forhold til sine søstre. Både Melanie (1886&ndash;1974), men særlig Gertrude (kalt «Gerti») (1894&ndash;1981) satt mye modell for ham helt siden de var ganske unge. Det sier noe om et åpent forhold i familien når Gerti kunne sitte [[akt]]modell for broren gjennom hele [[pubertet]]en og helt fram til han døde.

Det er kjent at Schiele i 1911 innledet et forhold til den da 17 år gamle Valerie Neuzil (kalt «Wally») som i Wien hadde sittet modell for noen av hans mest kjente kvinnebilder. De flyttet da til Krumau, fødebyen til Schieles mor. Der fikk de mye negativ oppmerksomhet fra lokalbefolkningen fordi de bodde sammen uten å være gift. For Schiele var det å flytte til den gamle middelalderbyen en flukt fra storbyen, og han ble svært inspirert av de trange gatene og de gamle bygningene i Krumau, han fant ingen glede i moderne «steinørkener».{{Tr}}

Han tegnet derfor en rekke bybilder fra Krumau, og dette var en svært produktiv periode for ham. Han tegnet fragmenter av hus og kvartaler. Det å lage fullstendige gjengivelser var for ham meningsløst.{{Tr}} Bildene framstår derfor som folketomme byer, og bildene ble en del av ''Død by-serien''. Her virker det som om alt livet er kvalt av de sammenpressede husene og de trange gatene. Tittelen ''Død by'' var inspirert av den franske [[poet]]en [[Arthur Rimbaud]] og Schiele ble også inspirert til å skrive dikt selv.{{Tr}}

Men lokalbefolkningens misbilligelse av det ugifte paret, og ikke minst det at Schiele engasjerte noen av byens tenåringsjenter som modeller, førte til at han og Valerie måtte flytte. De dro da til [[Neulengbach]], ca. 35 km vest for Wien, hvor Schiele også fant inspirerende omgivelser og ikke minst billigere opphold. Men akkurat som i Wien og i Krumau, ble studioet et oppholdssted for byens ungdom, og da kanskje ikke de som ble ansett for å være de mest veloppdragne.{{Tr}} 

Også her så byens befolkning med stor skepsis på det ugifte paret, og i april 1912 ble Schiele arrestert for seksuell fornærmelse mot en mindreårig. Han hadde tidligere blitt advart av venner mot å la barn og ungdom få gå inn og ut av studioet, og frarådd å gjøre noe uten foreldrenes godkjennelse, men dette hadde han ikke tatt hensyn til. Bakgrunn for anklagen var en erotisk tegning som hang i studioet og var synlig for alle, inklusive barn. Det var på denne tiden ikke lov å vise erotiske motiver offentlig. 

Hadde Schiele blitt dømt for seksuell misbruk av mindreårige, hadde han risikert 5–20 års fengsel, men han slapp unna med en advarsel og tre dagers fengsel som ble ansett sonet gjennom de 21 dagene han satt i varetekt.{{Tr}} I varetekten laget han 13 akvareller med motiver fra fengselet, som illustrerte den frykt han hadde i seg da han satt inne.

For Schiele, som nettopp også hadde opplevet motstanden fra befolkningen i Krumau, bekreftet arrestasjonen og prosessen mot ham opplevelsen av å være omgitt av et fiendtlig og avstumpet samfunn, hvor han selv framsto som et offer og en outsider møtt av fordømmelse. Disse opplevelsene gjorde at han identifiserte seg stadig mer med [[Vincent van Gogh]], og han studerte dennes arbeider inngående. 

Dette kommer blant annet fram i Schieles avbildning av sitt eget soverom, tilsvarende van Goghs motiv. Her er klare forskjeller, som den enklere, men mer elegante møbleringen, en annen fargebruk, perspektivvirkning og framstilling av flater, hvor gulvet er ensfarget og hjørnene bare antydet.{{Tr}} Samlet gjør dette at Schieles bilde gir inntrykk av et mer innestengt og isolert rom.