Redigerer Egina (avsnitt)

=== Økende sjømakt ===
[[Fil:BMC 193.jpg|thumb|Gresk [[drakme]] fra Egina. Forside: Land[[skilpadde]]. / Motsatt: ΑΙΓ(INA) og [[Gulflankedelfin|delfin]].]]
Egina hadde en maritim betydning som går tilbake til tiden før dorisk tid. Den antikke historikeren [[Eforos]] hevder at [[Feidon]] av [[Argos]] etablerte preging av mynter i Egina. Fra denne pregingens effekt begynte Kydonia på Kreta å prege mynter ved å stampe over pregingen til Eforos. Det var folket på Eforos som innenfor 30 eller 40 år av oppfinnelsen av mynter i Anatolia av [[Jonere|joniske grekere]] eller [[Lydia|lydere]] (ca 630 f.Kr.) som introduserte mynter som betalingsmiddel i den vestlige verden. Standard for vekt og mål som ble utviklet på Egina i løpet av midten av 600-tallet f.Kr. var den ene av to standarder som var vanlige i den greske verden (den andre var fra [[Evvia|Euboia]]-[[Attika]]) viser til tidlig kommersiell betydning på øya.

I løpet av den maritime ekspansjonen til Egina i løpet av [[arkaisk tid]], var Kydonia den ideelle mellomstasjonen for Eginas flåte på veg til andre havner i Middelhavet.<ref>Hogan, C. Michael (23. januar 2008): [http://www.themodernantiquarian.com/site/10881/cydonia.html#fieldnotes Cydonia], ''Modern Antiquarian''</ref> I løpet av det neste århundret var Egina den ene av tre hovedstater som handlet ved markedet i [[Naukratis]] i [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og var den eneste greske staten nær Europa som hadde en andel i fabrikasjonene i Egypt.<ref>Herodotos, ii. 178</ref> Ved begynnelsen av 400-tallet f.Kr. synes det som om øya hadde blitt en transitthavn eller frihavn for kornhandelen fra [[Svartehavet]], noe som senere ble overtatt av Athens monopol.<ref>Herodotos, vii. 147</ref>

I motsetningen til andre kommersielle stater på 600- og 500-tallet f.Kr., blant andre [[Korint]], [[Khalkis]], [[Eretria]] og [[Miletos]], opprettet Egina ikke egne kolonier. Bosetningen som [[Strabon]] viser til,<ref>Strabon, viii. 376</ref> kan ikke bli vurdert som noen faktisk unntagelse fra denne vurderingen.