Redigerer Egils saga (avsnitt)

== Sagatekstens opprinnelse ==
Den opprinnelige teksten til ''Egils saga'' er like unnvikende som de fleste andre norrøne sagaer. Forskerne mener at det eksisterte et originalmanuskript av ''Egils saga'' som siden har gått tapt. Den ''Egils saga'' som er blitt bevart finnes i tre hovedversjoner: «A-redaksjonen» ''[[Möðruvallabók]]'' (skrevet ca. 1320&ndash;1350), «B-redaksjonen» ''Wolfenbüttel''-manuskriptet (skrevet ca. 1350), og «C-redaksjonen» ''Ketilsbók'' ([[Ketill Jörundsson]]s avskrift fra [[17. århundre|1600-tallet]]). I tillegg finnes det flere fragmenter fra [[13. århundre|1200-tallet]] og framover.

«A-redaksjonen» er det viktigste manuskriptet og inneholder den største enkeltverk av islandssagaer fra middelalderen. Det ble fraktet til [[Danmark]] i [[1684]] og brakt tilbake til Island i [[1974]]. «B-redaksjonen» er også et manuskript på pergamentpapir fra 1300-tallet og blir i dag oppbevart i [[Wolfenbüttel]] i [[Tyskland]]. «C-redaksjonen» er to avskrifter på papir som presten Ketill Jörundsson gjorde på midten av 1600-tallet.<ref>Nordisk Forskningsinstitut: [http://nfi.ku.dk/publikationer/trykte_serier/editiones/egils_saga-a/ ''Egils saga Skallagrímssonar''], edited by Bjarni Einarsson. Bind I. A-Redaktionen.</ref>

''Möðruvallabók'', som de fleste prosautgaver av sagaen har blitt basert på, inneholder ikke Egils lengste dikt, «Hodeløsningen» (''Höfuðlausn'') og «Sønnetapet» (''Sonatorrek''), som en del av fortellingen. Dette manuskriptet siterer kun det første verset av «Sønnetapet» og etterlater en tom plass for det første verset av «Arinbjørnkvadet» (''Arinbjarnarkviða''), men gjengir det hele i slutten av manuskriptet, og utelater «Hodeløsningen» helt og holdent. At kun det første verset blir sitert i manuskriptet, framfor det hele, kan innebære være at tilhørerne allerede hadde inngående kjennskap til diktene utenfor sagaens omfang. Bortsett fra noen spredte vers i manuskripter som Snorres ''Edda'' og ''Tredje grammatikalske avhandling'' til [[Olav Tordsson]] (nevø av Snorre Sturlasson)<ref>Wills, Tarrin: [http://www.dur.ac.uk/medieval.www/sagaconf/wills.htm ''The Anonymous Verse in the Third Grammatical Treatise'']   {{Wayback|url=http://www.dur.ac.uk/medieval.www/sagaconf/wills.htm |date=20110623131139 }}, University of Sydney</ref> er ''Möðruvallabók'' den eneste kilden fra middelalderen på Egils tredje lengste dikt «Arinbjørnkvadet». Selv om teksten i A står nærmere til C enn til B-versjonene, har de to sistnevnte redaksjonene felles utelatelser i forhold til A og deler to korte avsnitt mot slutten som antagelig tilhørte det opprinnelige, nå tapte manuskriptet, men som mangler i A.<ref>Nordal, Guðrún: «''Ars metrica'' and the composition of ''Egils saga''». [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/ Alvíss''mál'' '''12'''] 2008</ref>

Når teksten i ''Möðruvallabók'' blir sammenlignet med det tidligste fragment av sagaen, det såkalte ''theta''-fragmentet fra midten av 1200-tallet, vises det at teksten har blitt revidert betydelig, kortet ned og forbedret, men også at de tre versene som er bevart i dette fragmentet er bedre bevart der enn i ''Möðruvallabók''.<ref>En avskrift av fragmentet finnes i Finnur Jónssons utgave av ''Egils saga'' (1886-1888:335-344) og i Bjarni Einarssons utgave av sagaen (2001).</ref>

Kvadene er for øvrig skrevet med en annen håndskrift enn prosateksten, noe som antyder at en del av diktene ikke eksisterte i avskriftens kopi. Den samme usikkerheten omgir de lengste diktene i de to andre hovedmanuskriptene. ''Wolfenbüttel''-manuskriptet inneholder hele «Hodeløsningen», men kun første vers av «Sønnetapet», mens «Arinbjørnkvadet» mangler. ''Ketilsbók'' inneholder hele «Sønnetapet» og «Hodeløsningen», men mangler «Arinbjørnkvadet» helt og holdent.<ref>Nordal, Guðrún, 2008.</ref>

Den mentale verden i «Sønnetapet» er gjennomgående [[hedenskap|hedensk]] hvor den sentrale figur er Odin selv, noe poeten viser til tolv ganger i diktet. Det er knapt noe i diktet som minner om [[Kristendom|kristen]] tankegang, noe som utelukker en kristen forfatter, og som antagelig gjør det vanskelig å forestille seg at diktet ble bevart muntlig i kristen tid. Diktet kan ha blitt bevart i form av runer, noe som også antydes i sagaen: Datteren Torgerd sier at «Så skal jeg riste det på kjevle» (''«...en ek mun rísta á kefli»'')<ref>''Egils saga'', Oslo 1970. Side 189</ref>

I løpet av det [[20. århundre|1900-tallet]] har kildeverdien av dette blitt avvist, hovedsakelig på grunn av referanser til overbevisende bevis i form av fysiske runestaver fra perioden ikke er tilgjengelige. I slutten av 1900-tallet har imidlertid det motsatte argumentet blitt presentert, at det var sannsynlig at Torgerd bevarte diktet i runer, et synspunkt som er blitt støttet av ledende [[Runologi|runologer]].<ref>Aðalsteinsson, Jón Hnefill (1999): «Religious Ideas in Sonatorrek», ''Saga-Book'' 25:159-78. Side 6 (av 7), og siterer Dillmann 2000, 352-383; and Þórgunnur Snædal 2000, 17.</ref>