Redigerer Egg (avsnitt)

=== Eggeskall ===
[[Fil:Lycaena dispar egg 2.jpg|thumb|right|Sommerfuglegg (''[[Lycaena dispar]]'') med skall av fine proteintråder.{{Byline|Gilles San Martin}}]]
Hos dyr med svært tykke eggeskall (slik man finner hos mange [[skilpadder]], [[krokodiller]], [[fugler]] og deres forfedre [[dinosaurer|dinosaurene]]) oppfyller skallet også funksjonen med å frakte [[oksygen]] til fosteret og [[karbondioksid]] ut. Slike eggeskall er derfor porøse. Disse [[pore]]ne er fra 5 til 15 [[µm]], store nok til å slippe gjennom de aktuelle gassene, men ikke så store at [[vann]] siver ut og egget tørker inn.<ref>Zimmermann, K. & Hipfner, J.M. (2007): Egg size, eggshell porosity and incubation period in the marine bird family Alcidae. ''The Auk'' no. 124 bind 1: side 307–315 [http://www.sfu.ca/biology/wildberg/papers/ZimmermanHipfnerAuk07.pdf]</ref> Mengden porer i overflaten og tykkelsen på skallet vil være begrenset. Blir eggeskallet for tykt og porene dermed for lange, vil ikke [[diffusjon]]en av gasser gjennom porene være effektiv nok. Dette kan kompenseres med flere porer, men det går i sin tur ut over styrken til skallet. Virkelig store egg nærmer seg derfor grensen for hvor store egg kan bli uten enten å knuse under sin egen vekt eller kvele fosteret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Freitas, M.|tittel=How Big Can Eggs Be?|url=https://epod.usra.edu/blog/2019/03/how-big-can-eggs-be.html|utgiver=Universities Space Research Association|dato=2019|besøksdato=2024-02-15}}</ref> [[Fossil]]e reir av [[Oviraptoridae|oviraptorfamilien]] viser langstrakte på opptil 60 cm, noe som trolig er den praktiske øvre grensen for størrelsen på et egg på land.

Eggeskallet hos de fleste havdyr har ikke samme funksjon med å holde egget oppe som hos landdyr og er tynt og gjennomsiktige, mens landlevende dyrearter gjerne har hvitt eller [[pergament]]farget skall. [[Spurvefugler]] har imidlertid vanligvis fargede egg. Grunnfargen kommer fra pigmentet [[biliverdin]] og er gjerne blå eller grønn. [[Protoporfyrin]] gir røde eller brune flekker. Foruten å [[kamuflasje|kamuflere]] egget, bidrar pigmentene også til å gjøre skallet mindre sprøtt. I områder med lite kalk i grunnen er egg gjerne mer fargede, og de første eggene en hunnfugl legger er lysere enn de senere, når hunnens kalklager begynner å bli tomt.<ref>{{Cite journal|first=Andrew G.|last=Gosler |author2=James P. Higham |author3=S. James Reynolds|title=Why are birds’ eggs speckled?|journal=Ecology Letters|year=2005|volume= 8|pages=1105–1113|doi= 10.1111/j.1461-0248.2005.00816.x}}</ref> Bakkelerugende fugler som [[ender]], [[nattravner]] og mange [[vadefugler]] har vanligvis kamuflasjefargede fargede egg.

Hos fugler, skilpadder og i noen grad krokodiller fungerer eggeskallet som en kilde for kalk til [[skjelett]]et.<ref name="Packer" /> Eggeskallet hos de fleste krypdyr og hos eggleggende pattedyr er læraktig og har lite kalk. Hos disse gruppene er plommen hovedkilden til kalk for fosteret, hvilket har gjort det mulig å utvikle forskjellige former for levendefødsel hos disse gruppene.<ref>{{Kilde artikkel|etternavn1=Stewart|fornavn1=J.R.|etternavn2=Ecay|fornavn2=T.W.|tittel=Patterns of maternal provision and embryonic mobilization of calcium in oviparous and viviparous squamate reptiles|publikasjon=Herpetological Conservation & Biology|utgivelsesår=2009|nummer=5|side=341-359|url=http://www.herpconbio.org/Volume_5/Issue_2/Stewart_Ecay_2010.pdf|besøksdato=2013-04-07|etternavn3=Heulin|fornavn3=B.}}</ref>