Redigerer Edvard Bekjenneren (avsnitt)

== Religion==
[[Fil:BayeuxTapestryScene26.jpg|thumb|Edvards likferd avbildet i scene 26 på Bayeux-teppet.]]
Edvard styrket forbindelsene mellom [[den katolske kirke]] i England og [[Den hellige stol]], blant annet ved å sende biskoper til [[pave]] [[Leo IX]]s konsiler i 1049–50. I 1061 mottok han [[pavelig legat|pavelige legater]]. Han fikk også utnevnt [[prest|sekularprester]], mange av dem utenlandske, til [[biskop]]er, og reduserte dermed det tilnærmede monopol ordensprestene hadde hatt i bispestanden. Samtidig var han opptatt av å ha et sterkt klostervesen.

Da han var i Normandie som ung avla han løfte om at han skulle dra på [[pilegrim]]sferd til [[apostelen Peter]]s grav i Roma dersom han fikk komme tilbake til England. Etter kroningen gjorde han dette kjent, men han ble på det sterkeste frarådet å reise fra landet på grunn av spenningen mellom angelsaksere og normannere. Han ba derfor Leo IX om dispensasjon fra løftet, noe han fikk mot at han ga et beløp tilsvarende det reisen ville kostet til de fattige, og bygde eller restaurerte et kloster viet til St. Peter.

Han valgte et lite kloster på stedet [[Thorney]], som den gang var rett utenfor London, og utvidet dette i den grad at han regnes som klosterets grunnlegger. Pave [[Nikolas II (pave)|Nikolas II]] ble imponert, og ga klosteret flere privilegier. I en periode skal kongen ha brukt en tiendedel av sine inntekter på dette klosteret, og ga det en rekke eiendommer for å sikre framtidige inntekter. Klosterkirken ble i første omgang gitt 300 fot land, og fikk tilnavnet ''West Minster'' («klosteret i vest») for å skille den fra [[St. Pauls katedral, London|den gamle sankt Pauls katedral]] øst i byen. Kirken, som nå er kjent som [[Westminster Abbey]], ble senere kroningskirke for engelske monarker, og rommer også gravene til landets konger og dronninger. Like ved ble det etter hvert reist bygninger for den verdslige administrasjon, [[Westminster Hall]] og [[Det britiske parlamentet|Parlamentet]].

Edvards normanniske sympatier er mest åpenbart sett i det fremste byggeprosjektet under hans styre, [[Westminster Abbey]], det første [[Normannisk arkitektur|normannisk]]-[[Romansk arkitektur|romanske]] kirke i England. Denne ble ferdigstilt mellom 1042 og 1052 som en kongelig gravkirke, og revet i 1245 for å gjøre plass for [[Henrik III av England|Henrik III]]s nye bygning, som fortsatt står. Edvards kirke var svært lik [[Jumiègesklosteret]] som ble bygget på samme tid. [[Robert av Jumièges]] må ha vært tett involvert i begge byggeprosjektene, skjønt det er ikke klart hvem av bygningene som er originalen og hvem som er kopien, eller ingen av dem.<ref>Fernie, Eric (2009): 'Edward the Confessor's Westminster Abbey' i: Mortimer, red.: ''Edward the Confessor'', s. 139–143</ref> Kirken sto ferdig rett før Edvards død, og han var selv for syk til å delta da den ble konsekrert [[28. desember]] [[1065]].

Edvard synes ikke å ha vært interessert i bøker og tilknyttede kunstarter, men hans kloster spilte en vesentlig rolle i uviklingen av [[Normannisk arkitektur|engelsk-romansk arkitektur]], og viste således at han var en nyskapende og sjenerøs beskytter av kirken.<ref>Mortimer, Richard (2009 ): ''Edward the Confessor'', s. 23</ref>