Redigerer Dunderland Iron Ore Company (avsnitt)

=== Thomas Edison's prosess ===
Edison's prosess for behandling av jernmalm bestod av tre operasjoner:<ref name="Berg14"/>

* Å knuse råmalmen<ref name="Berg14"/>
* Å konsentrere jernmalmen ved hjelp av [[magnet]]er<ref name="Berg14"/>
* Å lage [[brikett]]er av konsentratet<ref name="Berg14"/>
[[Fil:JohanHermanLieVogt.jpg|thumb|[[Johan Herman Lie Vogt]] (1858&ndash;1932) mente i 1894 at malmutvinning i [[Dunderlandsdalen]] verken hadde bedriftsøkonomisk eller samfunnsmessig verdi.{{byline|Foto: Ukjent|1911}}]]
I bruddet skulle store [[gravemaskin]]er (''steam shovels'') laste malmblokker opp i jernbanevogner. Vognene ble deretter dratt til knuseren. I anlegget til DIOC på Storforshei ble blokkene hentet ut fra dagbrudd i [[Ørtvatn]] og tippet i en 40 meter høy knuser. Knuseren ble drevet av et dampdrevet [[kraftverk]]. Knuseanlegget bestod av en serie ruller; de første og største med en diameter på åtte fot og en avstand på 18 tommer, de siste tett sammen for å male malmen til støv. Rullene roterte med en [[omdreiningstall|omdreiningshastighet]] på 5&nbsp;000 fot i minuttet og skapte en voldsom [[kinetisk energi]] (bevegelsesenergi) som knuste 5-6 tonn store malmblokker til halvtommers småbiter i løpet av 7-8 sekunder. Når malmblokkene falt ned mellom rullene ble de knust av de voldsomme kreftene som rotasjonshastigheten forårsaket. Utnyttelsen av kinetisk energi gjorde at rullene ble drevet av bare 700 [[hestekraft|hestekrefter]].<ref name="Berg14"/>

Malmen ble så fraktet på transportbånd til et tørkehus. Deretter fraktes tørket malm på bånd til lageret som inneholder tusenvis av tonn malm.<ref name="Berg14"/>

Denne teknikken kalles ''tørrseparering''. Den skiller seg fra [[flotasjon]], som senere ble en vanlig teknikk. Under flotasjon utsettes massene for gjentatte bølger av vann frem og tilbake. Storforshei opplevde store støvplager som følge av tørrseparering, og området ble kalt «støvets dal» på folkemunne.<ref name="Berg14"/>
[[Fil:Quartz Brésil.jpg|thumb|[[Kvarts]] fra [[Brasil]].{{byline|Foto: Didier Descouens|23. januar 2010}}]]
Neste steg var at malmen gikk gjennom et nytt sett av ruller for å bli finknust. Den oppmalte malmen ble siktet. Den pulveriserte malmen ble fraktet til magnetseparatorerne, mens den grovere fikk en omgang til. Denne foredlingen skjedde i ''separasjonsverket''.<ref name="Berg14"/>

Separasjonsprosessen bestod i å la den finknuste malmen falle i en tynn strøm foran et sett med magneter som dro til side den magnetiske delen av malmen, mens resten falt ned og ble fraktet bort til anrikning.<ref name="Berg14"/>

Edison's prosess løste problemet med at hematitt og magnetitt krever forskjellige metoder for å anrikes. En råmalm med lite jern og mye fosfor ble omdannet til et jernkonsentrat ([[slig]]) som er rikt på jern og uten fosfor.<ref name="Berg14"/>

Det finmalte konsentratet ble presset sammen til små blokker kalt briketter.<ref name="Berg14"/> Idéen bak Edison's prosess var minimalt med manuelt arbeid og maksimalt med mekanisk arbeid.<ref name="Berg15"/>