Redigerer Dumnonia (avsnitt)

== Stridigheter med sakserne ==
Britonerne i Dumnonia ble avskåret fra sine allierte i Wales av seieren til [[Ceawlin av Wessex]] ved [[slaget ved Deorham|Dyrham]] i [[577]], men å reise til havs var enklere enn over land slik at tilbakeslaget var muligens ikke altfor alvorlig. De viktigste handelsrutene ble opprettholdt med havner i Bretagne, nå oppslukt av Frankrike.<ref name=cannon/>  [[Clemen ap Bledric|Clemen]] er antatt å ha vært konge da britonerne kjempet i slaget ved Beandun (muligens Bindon i nærheten av [[Axmouth]] i [[Devon]]<ref>Morris, John (1995): ''The Age of Arthur'' ISBN 1 84212 477 3; s. 307</ref>) i 614. Imidlertid har Bampton i Oxfordshire også blitt identifisert som åstedet for dette slaget.<ref>''Victoria County History'', Oxfordshire</ref> Det tidligere slagetstedet antyder at hæren til dumnonere invaderte Wessex ved å ta i bruk den romerske vegen østover fra Exeter til [[Dorchester]] og ble avbrutt av en vestsaksisk garnison som marsjerte sørover.<ref name="JM">Morris, John (1995): ''The Age of Arthur'' ISBN 1-824212-477-3; s. 308</ref>

''[[Flores Historiarum]]'', tidligere feilaktig tilskrevet [[Matthew av Westminster]], hevder at britonerne fortsatt holdt Exeter i 632 da den tappert forsvarte seg mot [[Penda av Mercia]] inntil de fikk hjelp av [[Cadwallon ap Cadfan|Cadwallon]], som beseiret mercianerne med «mange døde blant deres tropper».<ref>Jenkins, Alexander (1806): ''The History and Description of the City of Exeter''. P. Hedgeland. ss. 11</ref> Geoffrey av Monmouth har også gitt detaljer om beleiringen i hans pseudohistoriske ''[[Historia Brittonum]]'',<ref>Giles, J. A. (1848): ''Six Old English Chronicles''. Henry G. Bohn. ss. 284</ref> hvor han hevdet at Cadwallon gikk i en allianse med britonernes adelige.

En gang rundt [[652]] fikk [[Cenwalh av Wessex]] et gjennombrudd mot dumnonernes forsvarslinjer i slaget ved [[Bradford-upon-Avon]]. Vestsaksernes seier i [[slaget ved Peonnum]] (muligens dagens [[Penselwood]] i østlige [[Somerset]]), en gang rundt 658, resulterte i at sakserne erobret «så langt unna som Parrett» og den østlige delen av Dumnonia ble endelig underlagt Wessex. Sakserne kan ha ekspandert vestover fra østlige Somerset etter et slag i 661 ved ''Posentesburh'', muligens Postbury i nærheten av Crediton i Devon. I 682 «avanserte de så langt som til sjøen», men det er uklart hvor dette er. I 705 ble et bispesete opprettet i [[Sherborne]] for det saksiske området vest for Selwood. I 710 ble ytterligere et slag utkjempet mellom [[Geraint]] av Dumnonia og kong Ine av Wessex.

Manuskriptet ''[[Annales Cambriae]]'' hevder at et stort nederlag ble påført en saksisk hær i Cornwall i [[722]]. En gang rundt 755 kom området til «Defnas» under betydelig press fra den saksiske hæren. Krigskampanjene til [[Egbert av Wessex]] i Devon mellom [[813]] og [[822]] signaliserte antagelig erobringen av halvøya Dumnonia og etterlot et stykke igjen som i dag er kalt [[Cornwall]] og regionen kalt [[Domnonee]] som varte fram til tidlig moderne tid.<ref>Major, Albany (1913): ''Early Wars of Wessex'', ss. 92-98. Blandford Press. ISBN 0713720689.</ref> Den korniske biskopen av Bodmin anerkjente erkebispesetet Canterburys autoritet i 870 og den siste kjente korniske konge, Dunyarth, døde i [[875]]. Elven [[Tamar (England)|Tamar]] ble fastsatt av [[Adalstein av England]] som grense mellom Cornwall og Devon i [[936]].