Redigerer Dorere (avsnitt)

=== Herodot ===
I gresk historiografi er dorere nevnt av mange forfattere. De fremste historikere fra antikken som nevner deres opprinnelse er [[Herodot]], [[Thukydid]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]. Skikkene til den spartanske stat og dens kjente enkeltmedlemmer er skrevet detaljert om av slike forfattere som [[Plutark]].

Herodot var selv fra [[Halikarnassos]], en dorisk koloni på sørvestkysten av Lilleasia, og fulgte den litterære tradisjonen av sin tid da han skrev på jonisk gresk, og var en av de siste forfattere som så gjorde. Han beskrev [[perserkrigene]], og ga en nær redegjørelse av historiene til hovedpersonene, grekerne og [[Persia|perserne]].

Herodot nevner at det «folket som nå kalles dorere» var naboer til [[pelasgere]].<ref>1.57, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt%2e+1%2e57 online] hos Perseus.</ref> Kvinnene hadde en særegen klesdrakt, skrev han, en [[tunika]] (enkel kjole) uten behov for å bli festet med brystnål.<ref>5.87, [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Hdt%2e+5%2e87 online] hos Perseus.</ref>

:«Selv om en nasjon ennå ikke dro ut, lacedamonerne var i stor grad vandrende. For, på tiden til kong Deucalion, bosatte de seg på landet til Phthia, og i tiden til Doros, sønn av Hellen, i landet under Ossa og Olympos, det såkalte Histiaean. Fra Histiaean, etter at de hadde blitt forvist av [[Kadmos|kadmeiere]], bosatte de seg i Pindos som ble kalt Makedonia. Deretter igjen skiftet de sted til [[Dryopes|dryopenes]] land, og fra dryopenes kom de til Peloponnes, og det ble kalt dorisk.» (Herodot, Bok I, 56.3).

På den måten fikk dorerne ikke sitt navn, ifølge Herodot, for de hadde nådd Peloponnes.

Det folket de fortrengte samlet seg ved Athen under en mytologisk leder ved navn [[Ion (mytologi)|Ion]] og de ble identifisert som «jonere».<ref>7.94, 8.44. «En del historikere mener at inklusjonen av Athen i folkevandringfortellingen er en athensk oppfinnelse fra 400-tallet,» noterte John Alty (Alty 1982:2 note 8), men nyanserer dette med en advarsel mot å lese for mye inn i athensk propaganda.</ref> De mest iøynefallende blant dorerne er av Herodot var det folket som senere ble kjent som lacedamonere, eller spartanere, en av deres arkaiske legendariske konger het Dōrieus. De militante spartanere, under en annen av deres konger, [[Leonidas]], inkluderte den berømte gruppe på 300 soldater som ofret seg selv med unntak av en mann for å forsinke den persisk æren i [[slaget ved Thermopylene]].

Herodot' liste over doriske stater er som følgende. Fra nordøstlige Hellas var [[Phthia]], [[Istiaia|Histiaea]] og [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]]. I sentrale Hellas var [[Doris (Hellas)|Doris]] (tidligere Dryopia) og i sør [[Peloponnes]],<ref>Bok I seksjon 56.</ref> særlig statene [[Lakonia|Lacedaemon]], [[Korint]], [[Sikyon]], [[Epidauros]], [[Troizen]] og Hermione.<ref>Bok VIII seksjon 43.</ref> Oversjøisk var øyene [[Rhodos]], [[Kos]], [[Nisyros]] og byene på [[Anatolia]] var [[Knidos]], [[Halikarnassos]], [[Phaselis]] og Calydna.<ref>Bok II seksjon 178; Bok VII seksjon 99.</ref>  Dorerne koloniserte også [[Kreta]], inkludert grunnleggelsen av slike byer som [[Lato]], [[Dreros]] og [[Olous]].<ref>Hogan, C. Michael: [http://themodernantiquarian.com/site/10847/lato.html#fieldnotes ''Lato Fieldnotes''], ''The Modern Antiquarian'', 10. januar 2008</ref>  [[Cynuria]] var opprinnelig jonere, men ble dorere under påvirkning av deres herrer i [[Argos]].<ref>Herodot viii. 73</ref>