Redigerer Donghufolket (avsnitt)

==Historie==
===Den øvre Xiajiadiankulturen===
{{Utdypende|Den øvre Xiajiadiankulturen}}
''Dōnghú'' var en konføderasjon av urmongolske eller paramongolske nomadiske stammer nordøst for Kina. De levde i det som i dag er det nordlige Hebei, det sørøstlige Indre Mongolia og de vestlige delene av Liaoning, Jilin og Heilongjiang langs Yanshanfjellene og fjellkjeden den store Khingan.<ref name="OrientalD2014"/>

Blant de etniske gruppene nord for Kina, var ''dōnghú'' blant de første til å utvikle en statsdannelse og en [[bronse]]teknologi. De snakket et urmongolsk eller paramongolsk språk og er assosiert med den øvre Xiajiadiankulturen (1000–600 f.Kr.). Denne kulturen er karakterisert av [[jordbruk]] og [[husdyr]]hold, samt [[kunsthåndverk]] og kunst av bronse.<ref name="GanLin2007"/> Gjennom bruken av [[kavaleri]] og bronsevåpen under krigføring, dominerte de over xiōngnú i vest.<ref name="ChangshouMa1962"/><ref name="XueyaoLiu1994"/><ref name="Wang2007"/><ref name="JianfuLü2002_15_16"/>

===Funnstedet Jinggouzi===
I august 2012 ble det publisert en DNA-analyse av 42 menneskelige rester fra Jinggouzi, som stammer fra omkring 500 f.Kr. To markører ble analysert, og viste funn av [[haplogruppe]]ne D, G, C og M10 og [[Y-kromosom]] haplogruppen (C). Befolkningen var nærmest beslektet med xiānbēi og det moderne [[tungusere|tungusiske]] [[oroqenfolket]], men også med ''dōnghú''.<ref name="Wang2012"/>

===Beretninger fra Shangdynastiet===
Lee Mosol hevder at navnet ''dōnghú'' opptrer langt tidligere i kinesiske kilder enn de fleste vestlige sinologer har antatt, nemlig i året 1043 f.Kr. under slutten av [[Shangdynastiet]].<ref name="Mosol2013_143_136"/> Først henviser han til en legendarisk og mystisk krig mot de nordlige stammer, en krig mellom ''huángdì'' (黃帝) og ''chīyóu'' (蚩尤), som fant sted i den nordvestlige utkant av det nåværende Beijing. Ingen spesielle stammenavn er nevnt under denne hendelsen.<ref name="Mosol2013_143_136"/>

Ved siden av denne mystiske hendelsen, foretok kineserne sin første militære aksjon mot de nordlige stammer flere år før slutten av Shangdynastiet, ledet av [[Zhou Gongdan|hertugen av Zhou]] (1042–1035 f.Kr., 周公, ''zhōu gōng''), og omtalt som ''Zhōu gōng jì lì fá yān jīng zhī róng'' (周公季歷伐燕京之戎). Ordene ''yān jīng zhī róng'' refererer til den nordøstlige delen av den nåværende [[Xi'an|Xīān-dalen]] (西安), og ikke til utkanten av det nåværende Beijing.<ref name="Mosol2013_143_136"/>

Kong [[Wen Ding]] (文丁, 1112–1102 f.Kr.) av Shangdynastiet ga hertugen Jì Lì (季歷) av Zhōu (周) ordre om å angripe stammen ''róng''. Det militære angrepet mislyktes. Det ble deretter foretatt et nytt angrep i det 11. året av kongens regjeringstid, som ble en stor suksess. Kongen henrettet imidlertid hertugen.<ref name="Mosol2013_143_136"/>

Den tredje militære aksjon ble foretatt av [[hertug Huan av Qi]] (桓公, ''huán gōng'') i året 664 f.Kr. og var rettet mot den nordlige klanen ''shān rōng'' (山戎). Under denne militære aksjonen dro hertug Huan og hans følge nordover til Bēi ěr-dalen (卑耳之谿, ''bēi ěr zhī xī''), hvor den kinesiske mur i dag strekker seg fra den nordlige utkant av Beijing til [[Bohai]]. Stammenavnene i denne regionen var ''lìng zhī'' (令支), ''dōnghú'' (東胡), ''xià fú zhī shān'' (下凫之山), ''gū zhú'' (孤竹), ''shān róng'' (山戎), ''huì'' (秽), ''hé'' (貉), ''lí zhī'' (离枝), ''běi róng'' (北戎), ''wú zhōng'' (无终), ''tú hé'' (屠何), ''tǔ fāng'' (土方) og ''tú hé'' (徒何). Lee Mosol tolker dette som et bevis på at ''dōnghú'' er blitt nevnt 1043 f.Kr., og ikke bare 664 f.Kr. Det skyldes at han betrakter alle stammene som det samme folket, nemlig som tungusere.<ref name="Mosol2013_143_136"/> Denne artikkelen skiller imidlertid mellom mongoler og tungusere.

===Omtale hos Sīmǎ Qiān===
Vi leser om ''dōnghú'' i ''[[Shiji]]'' – «den store historikers nedtegnelser», av [[Sima Qian|Sīmǎ Qiān]] (司馬遷, 145–86 f.Kr.). I seksjonen om xiōngnú leser vi om ''dōnghú'' under regjeringsperiodene til [[hertug Wen av Jin]] (晉文公, 697–628 f.Kr.) og [[hertug Mu av Qin]] (任好, 659–621):<ref name="Watson1993_132"/><ref name="Mosol2013_144"/>

{{sitat|På denne tiden var [[Qin (stat)|Qin]] [秦, 778–207 f.Kr.] og [[Jin (stat)|Jin]] [晋, 11. århundre–376 f.Kr.] de mektigste statene i Kina. Hertug Wen av Jin utviste barbarene 戎 [róng] [de «vestlige barbarer» 西戎 (''xīróng'') og de tibeto-burmanske 翟 (''[[Di (folk)|dĭ]]'') og de «nordlige barbarer» (北狄. ''běidí'')] fra sitt rike, og drev dem inn i regionen vest for [[den gule flod]] mellom elvene Yín (圁) og [[Luo (Henan)|Luò]] (洛); der ble de kjent som de røde dĭ [赤狄, ''chìdí''] og de hvite dĭ [白狄, ''báidí'']. Kort tid etterpå lyktes hertug Mu av Qin, som hadde innhentet hjelp fra [statsminister] Yóu yú [由余], å få de åtte barbariske stammene i vest til å underordne seg hans territorium.<br/>På denne tiden levde stammene mianzhu, hunrong og diyuan vest for [[Gansu|Long]].{{#tag:ref|[[Sima Qian|Sīmǎ Qiān]] bruker benevnelsen ''Long'' om det som i dag er [[Gansu]]. «Vest for Long»<ref name="Watson1993_132"/> vil da tilsvare de moderne [[Liste over administrative enheter på provinsnivå i Folkerepublikken Kina|provinsene]] [[Qinghai|Qīnghǎi]], [[Tibet]] og [[Xinjiang|Xīnjiāng]].|group="lower-alpha"|name="Long"}} Nord for fjellene Qi og [[Liang Shan|Liang]] og elvene [[Jingelven|Jing]] og Qi, levde stammene yiqu, dali, wuzhi og quyuan. Nord for [staten] Jin var línhú  (林胡, skogsbarbarene) og lóufán (樓煩), og nord for [staten] [[Yan (stat)|Yān]] (燕) levde dōnghú (東胡, de østlige barbarer) og [[shanrong|shānróng]] (山戎, fjellbarbarene), og hver av dem hadde sine egne høvdinger. Fra tid til annen kunne de samle seg i form av hundre menn eller mer, men ingen stamme var kapabel til å samle de andre under et felles styre.|}}

[[Kong Wuling av Zhao]] (趙武靈王, 340–295 f.Kr.), som adopterte de nordlige barbarers (胡, ''hú'') livsstil, bekjempet dem og startet å bygge [[den kinesiske mur]]. 26 år gammel, annekterte han området ''ōudàidì'' (歐代地) som tilhørte dōnghú. Dette var det samme område som i år 208 f.Kr. ble erobret av xiōngnú.<ref name="Mosol2013_144"/>

Generalen [[Qin Kai (general)|Qin Kai]] fra staten [[Yan (stat)|Yan]] (hvis hovedstad [[Fanyang|Ji]] (薊) befant seg i nærheten av dagens [[Beijing]]) ble tatt til fange av ''dōnghú''. I året 300 f.Kr. bekjempet han dem etter å ha oppnådd høy anseelse hos dem og lært deres krigstaktikk. Under tiden til xiōngnú's regent eller [[Chanyu]] [[Touman]] (220–209 f.Kr.) «var de østlige barbarer svært mektige, og [det [[Urindoeuropeere|urindoeuropeiske]] folket] [[Yuezhi]] var likeledes i sine velmaktsdager.»<ref name="Watson1993_134"/>

===Krigen mot xiōngnú===
Da kronprinsen til xiōngnú-riket, [[Modu Chanyu]] (234–174 f.Kr.), drepte sin far Touman i året 209. e.Kr. og tok tittelen Chanyu, trodde ''dōnghú'' at Modu fryktet dem. De begynte å kreve inn skatter fra xiōngnú og endog fra gruppen omkring Modu. Da de ikke var fornøyd med dette, ba de også om å få noen av xiōngnú's territorier. Dette gjorde Modu rasende. I år 208 f.Kr. angrep han dem militært og bekjempet dem, drepte deres leder, tok mange av deres folk til fanger og beslagla deres husdyr, før han vendte seg mot vest og angrep og bekjempet Yuezhi i året 177 f.Kr.<ref name="Watson1993_135"/>

Som følge av dette militære nederlaget ble konføderasjonen ''dōnghú'' oppløst, og delt i to grupper. Den første av disse, [[wuhuan|wūhuán]], dro til den hvite ulvens fjell (i nærheten av [[Lingyuan]]) og var engasjerte i en kontinuerlig krigføring med xiōngnú i vest og Kina i sør. Mens de ble svekket av langvarige kamper, bevarte den andre gruppen – [[xianbei|xiānbēi]], sin styrke og beveget seg nordover til Xianbeifjellene. I det andre århundre e.Kr. bekjempet xiānbēi både wūhuán i øst og xiōngnú i nord, og utviklet en mektig stat under ledelse av deres valgte [[khan]], Tanshihuai (d. 182 e.Kr.).<ref name="ChangshouMa1962"/><ref name="XueyaoLiu1994"/><ref name="Wang2007"/><ref name="JianfuLü2002"/>

Den kinesiske historikeren Yu Ying-shih beskriver det slik:<ref name="Yu Ying-Shih1986_436"/>

{{sitat|Tung-hu folkene var trolig en føderasjon av stammer som ble grunnlagt av en rekke nomadiske folk, deriblant Wu-huan og Hsien-pi [xiānbēi]. Etter å ha blitt erobret av Hsiung-nu [xiōngnú], opphørte føderasjonen tilsynelatende å eksistere. Utover hele Han-perioden kan det ikke bli funnet noen aktivitet av Tung-hu som en politisk enhet.|}}

Under regjeringstiden til [[Keiser Wu av Han]] (漢武帝, 156–87 f.Kr.) hadde betegnelsen ''dōnghú'' forsvunnet fra kinesiske nedtegnelser; de snakket nå i stedet om xiānbēi og wūhuán.<ref name="Mosol2013_144"/>

===Xiānbēi og wūhuán===
[[Fil:Eastern Hu.png|thumb|500px|Folkeslag som nedstammer fra Dōnghú]]
Di Cosmo hevder at kineserne betraktet Hú 胡 som «en ny type av utlendinger», og tror at «dette begrepet, hva som enn var dets opprinnelse, snart kom til å indikere en "[[antropologi]]sk type" [ [[menneskerase]] ], snarere enn en spesiell gruppe eller stamme, som nedtegnelsene tillater oss å identifisere som tidlige steppenomader. Hu var kilden til innføringen av kavaleriet i Kina.»<ref name="Cosmo1999_951_952"/> ''Dōnghú'' ble altså betraktet som en underavdeling av [[den mongoloide rase]] som var forskjellig fra kineserne.

Pulleyblank siterer den [[Frankrike|franske]] [[sinolog]]en og [[tibetolog]]en [[Paul Pelliot]] (1878–1945) som beskrev dōnghú, xiānbēi og wūhuán som «urmongoler»:<ref name="Pulleyblank1983_452"/>

{{sitat|De østlige Hu, som er nevnt i ''Shih-chi'' [Shiji] sammen med skogs-Hu og Lou-fan som barbarer nord for Chao i det fjerde århundre f.Kr., kommer til syne igjen som en av de første folkene som Hsiung-nu [xiōngnú] overvant under etableringen av deres imperium. Mot slutten av det tidligere Han[-dynastiet], da Hsiung-nu imperiet ble svekket av indre stridigheter, ble de østlige Hu opprørske. Fra da av spilte de en økende prominent rolle i den kinesiske grensestrategien, som en kraft som kunne spilles mot Hsiung-nu. To andre avdelinger skiller seg ut: Hsien-pei [xiānbēi] i nord og Wu-huan i sør. Ved slutten av det første århundre f.Kr. hadde disse mer spesifikke navn erstattet de eldre generiske begrepene.|}}

Pulleyblank skriver også at selv om<ref name="Pulleyblank2000_20"/>

{{sitat|det nå er arkeologiske bevis for utbredelsen av en landlig nomadisme basert på hesteridning fra det sentrale Asia inn i Mongolia og lengre østover i den første halvdel av det første millienium f.Kr., påvirket den ikke kinesisk bevissthet, så langt som vi har bevis for det, før det nordlige trykket fra staten Zhao 趙 til kanten av steppene i dagens Shanxi-provins like før slutten av det femte århundre f.Kr. bragte dem i kontakt med den nye typen hesteridende "barbarer" som de kalte Hu 胡. ...Under tidene til Han ble begrepet Hu anvendt på steppenomander generelt, og spesielt på Xiongnu som hadde blitt den dominerende makten på steppene. Tidligere hadde det referert til et spesifikt urmongolsk folk, som nå er differensiert som de østlige Hu 東胡, fra hvilket Xianbei 鮮卑 og Wuhuan 烏桓 oppstod.|}}

===Videre utvikling===
Dōnghú ble altså delt i de to folkegruppene wūhuán og xiānbēi. Senere gikk denne splittelsen videre og det oppstod flere urmongolske folkegrupper:

* Wūhuán
** [[Kumo Xi]]

* Xiānbēi
** [[Tuoba]]
** [[Yuwen]]
** [[Duan]]
** [[Qifu]]
** [[Tufa (folk)|Tufa]]
** [[Shiwei]]
** [[Murong]]
*** [[Tuyuhun]]

* [[Khitan]]
* [[Rouran]] (omdiskutert)
** [[Avarer]] (omdiskutert)