Redigerer Dipol (avsnitt)

===Jordmagnetisme===
[[Fil:VFPt Earths Magnetic Field Confusion.svg|thumb|210px|[[Jordens magnetfelt]] kan forklares ved eksistens av en magnetisk dipol som danner en viss vinkel med rotasjonsaksen. Den skyldes elektriske strømmer i [[Jorden]]s indre.]]

Det var [[William Gilbert|Gilbert]] som allerede i 1600 foreslo at det [[Jorden]] selv er en gigantisk magnet. Vel to hundre år senere foreslo [[André-Marie Ampère|Ampère]] at denne er en magnetisk dipol som skyldes elektriske strømmer i Jordens indre. I dag er denne hypotesen for det [[geomagnetisme|jordmagnetiske feltet]] i stor grad bekreftet. Størrelsen av dipolen er målt å være nesten 10<sup>23</sup>&thinsp; A·m<sup>2</sup>.<ref name="Verschuur">G.L. Verschuur, ''Hidden Attraction: The History and Mystery of Magnetism'', Oxford University Press Oxford (1993). ISBN 0-19-510655-5.</ref>

[[Fil:VFPt Dipole field.svg|thumb|left|200px|Geografisk nordpol N er en magnetisk sydpol og omvendt.]]
Da retning N på en [[kompass]]nål er definert å peke mot [[nordpolen|nord]] og motsatt poler tiltrekker hverandre, betyr det at det er sydpolen S til den jordmagnetiske dipol som befinner seg i nærheten av Nordpolen. Og på samme måte befinner nordpolen N til dipolen seg i nærheten av den geografiske [[Sydpolen]].

De geomagnetiske strømmene forandrer seg hele tiden. Det betyr at den jordmagnetiske dipolen også langsomt beveger seg. Den magnetiske nordpolen vil derfor forflytte seg, noe som må tas hensyn til ved bestemmelse av [[misvisning]]en på hvert sted.

Over mye lengre tidsrom av størrelsesorden millioner av år har dipolen fullstendig forandret retning. Det kalles en '''magnetisk polvending'''. Da misvisningen forandrer seg raskere i dag enn tidligere, kan det tyde at vi langsomt går mot en ny slik [[paleomagnetisme|reversering]] av de magnetiske polene.