Redigerer Diamant (avsnitt)

== Klassifisering av diamanter ==
Når karbon krystalliseres med kubisk struktur dannes en diamant. Dette gjør enhver diamant unik. En diamants farge, klarhet, slip og vekt bestemmer stenens verdi. Disse omtales gjerne som de fire C`er (fra engelsk ''color, clarity, cut'' og ''carat''). Jo bedre diamanten er innen disse 4 kategoriene, jo mer verdifull vil diamanten være.
*Farge: Diamant finnes i alle farger. Noen mer sjeldne enn andre.
*Klarhet: Med en lupe kan en øvet fagmann se urenheter. Desto færre urenheter en sten har, jo mer verdifull er den.
*Slip: En diamantsliper bestemmer slipeformen. Den vanligste slipeformen er en rund briljant med 57 fasetter. Andre slipeformer er: Briljantslip, dråpeformetslip, ovalslip, prinsesseslip, navettslip, hjerteslip, smaragdslip og baguettslip. Slipekvaliten klassifiseres som (engelsk) ''poor'' (p), ''fair'' [f], ''good'' [g], ''very good'' [vg] og ''excellent'' [e]. Slipekvaliteten har stor innvirkning på prisen.
*Vekt: [[Karat (masseenhet)|karat]] er vektenheten for en diamant (forkores ''ct''). En karat tilsvarer 0,2 gram. Jo større en diamant er desto mer sjelden er den.
En diamant på 1ct er dermed mer verdt enn to 0,5ct stener av lik kvalitet. 0,10ct=3,0mm. 0,15ct=3,5mm. 0,20ct=3,9mm. 0,25ct=4,2mm. 0,50ct=5,2mm. 1ct=6,6mm.

'''Fargegrader ifølge internasjonal standard.'''
{| class="wikitable"
|-
! Gia skala || S.C.A.N. ||
|-
| DE || R|| River Fargeløs. Mest sjelden
|-
| FG || TW || Top Wesselton. Fargeløs sjelden hvit.
|-
| H || W|| Wesselton Hvit.
|-
| I || TCr|| Top Crystal. Lett tonet hvit.
|-
| J || Cr || Crystal. Lett tonet hvit.
|-
| L ||Tc|| Cape. Tonet hvit.
|-
| K||C|| Fra Cape til gul. Tonet hvit.
|}


'''Klarhetsgrader ifølge internasjonal standard.'''
{| class="wikitable"
|-
| F || Luperen. Fri for indre og ytre særtegn.
|-
|IF
|Med 10x lupe små ytre særtegn-overflate. Ingen inneslutninger
|-
| VVS1 || Meget meget små inneslutninger.
|-
|VVS2
|Meget meget små inneslutninger.
|-
| VS1 || Meget små inneslutninger.
|-
|VS2
|Meget små inneslutninger.
|-
| SI1 || Små inneslutninger.
|-
|SI2
|Små inneslutninger.
|-
| P1 || Pique, små synlige inneslutninger.
|-
|P2 || Pique, større inneslutninger.
|-
| P3 || Pique, store inneslutninger.
|}