Redigerer Det vestgotiske rike (avsnitt)

=== Den muslimske erobringen ===
[[Fil:Al Andalus - 2.png|thumb|Kalifatet Cordova (i grønt) tidlig på 900-tallet.]]

Tidlig i [[711]] ble den iberiske halvøy invadert via Gibraltar av en muslimsk hær på rundt 12 000 menn,<ref>Collins, Roger (1989): ''The Arab Conquest of Spain 710-797''. Oxford, UK / Cambridge, USA: Blackwell, ISBN 0-631-19405-3, s. 97</ref> ledet av [[Tariq ibn Ziyad]], guvernør av [[islam]]ske Afrika og underlagt [[Umajjadene|umajjad-kalifatet]]. Den vestgotiske kongen Roderik var da i nord og slåss mot baskere. Ved slutten av juli samme år skjedde et slag ved elven [[Guadalete]] i provinsen [[Cádiz (provins)|Cádiz]] i sørlige Spania. I [[Slaget ved Guadalete|dette slaget]] ble Roderik drept og nederlaget var så fullstendig at det fikk avgjørende konsekvenser for den iberiske halvøy og markerte slutten på det vestgotiske rike i Spania. Muslimene underla seg det meste av sørlige Spania uten større motstand og fortsatte til Toledo hvor vestgotisk adel ble henrettet. I 712 kom Musa, guvernør av [[Ifriqiya]] (tilsvarende dagens [[Tunisia]] og vestlige [[Algerie]]) med ytterligere en hær på kanskje opp til 18 000 menn. [[Mérida]] ble erobret i 713 og deretter ble den nordlige delen invadert, tok i 714 [[Zaragoza]] og [[Kongedømmet León|León]], som fortsatt var under kong Ardo. Ved 716 var det meste av den iberiske halvøy underlagt islamsk styre. I 717 hadde den kombinerte muslimske styrken krysset Pyreneene og inn [[Septimania]] og truet således Frankerriket og resten av vestlige Europa, men ble stoppet av [[Karl Martell]]. Den eneste effektive motstand i Spania var i [[Asturias]] hvor en vestgotisk adelsmann ved navn [[Pelagius]] (Pelayo) gjorde opprør i 718 og som i allianse med baskere beseiret muslimene i [[slaget ved Covadonga]].<ref>Abulafia, David et al. (2015): ''The New Cambridge Medieval History, Volume 1 c. 500 – c. 700'', s. 369–370..</ref>

Muslimene innførte lagdelt samfunn i [[al-Andalus]] hvor kristne fikk i begynnelsen praktisere sin religion, men ble underlagt islamsk lov og ble behandlet som annenklasses borgere som ble hardere skattet og med færre rettigheter. Samfunnet var inndelt i tre religiøse grupper: muslimer, kristne og jøder. Muslimene, selv om de var forent på religiøst nivå, hadde flere etniske inndelinger og hvor det fremste skillet var mellom arabere og [[berbere]]. Den arabiske eliten betraktet ikke-arabere som mindreverdige.<ref>Fletcher, Richard; Fletcher, Richard A. (2006): [https://books.google.com.sa/books?id=wrMG-LfuU7oC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false ''Moorish Spain''], University of California Press, ISBN 9780520248403, s. 27.</ref> De ulike samfunnene måtte holde seg adskilte i ulike gettoer i byene, og grunnet dette presset var det omfattende konverteringer av kristne til islam i løpet av 900-tallet. Jøder utgjorde rundt fem prosent av befolkningen og fikk på mange måter bedre levevilkår enn under kristent styre.<ref>[http://countrystudies.us/spain/5.htm «Al Andalus, Spain»], Country Studies</ref> De kunne arbeide som skatteoppkrever, handelsmenn, leger og ambassadører. Kvinner uansett samfunnsklasse og tilhørighet fikk generelt dårligere levevilkår ved opphevelsen av vestgotisk lov og innførselen av muslimsk lov.