Redigerer Det romerske kongedømme (avsnitt)

== Romas sagnkonger ==
=== Romulus' kongedømme ===
[[Romulus]] var ikke bare Romas første konge, men også byens grunnlegger. I år 753 f.Kr. begynte Romulus å bygge byen på [[Palatinerhøyden]]. Etter at Roma var grunnlagt inviterte han kriminelle, bortrømte slaver, flyktninger og andre uønsket og brysomme mennesker ved å tilby dem [[asyl]]. På dette viset befolket han fem av Romas syv høyder. 

For å skaffe kvinner og hustruer til sine beboere inviterte han nabostammen [[sabinere]] til en festival hvor han på gitt signal lot sine menn bortføre sabinernes kvinner. Dette huskes som «[[sabinerinnerovet]]». Etter en påfølgende krig med sabinerne kunne Romulus føre de to stammene, sabinerne og romerne, inn under en hersker.
[[Fil:The Rape of the Sabine Women.jpg|thumb|left|Sabinerinnenes rov, slik [[Nicolas Poussin]] tenkte seg det.]]
Romulus oppdelte folket i Roma mellom de som var krigere og de som ikke var det. Krigerne ble romernes [[Romersk legion|legion]]er bestående av 6000 infanterister og 600 kavalerister. De øvrige ble byens borgere og ut av disse valgte Romulus 100 av de mest edle menn til å tjenestegjøre som [[senator]]er i en rådgivende forsamling for kongen, [[det romerske senatet]]. Disse mennene kalte han for [[patrisier]]e og deres etterkommere skulle ble [[Den romerske republikk|republikkens]] adel og elite. Med unionen mellom romerne og sabinerne la Romulus ytterligere 100 medlemmer til senatet. 

[[Kurieforsamlingen]] skal ha blitt opprettet da. Romulus delte Romas befolkning inn i tre stammer, romerne, sabinere - og alle andre. Hver stamme valgte ti representanter, kjent som ''curiæ'', som dannet en valgstemme. Så ble kurien sammenkalt og fikk forslag fremlagt, enten fra ham selv eller senatet, for å få forsamlingens bekreftelse. Alle forslag måtte enstemmig vedtas eller enstemmig avslås av kurien.

Etter 38 år som romersk konge hadde Romulus seiret i flere kriger, utvidet Romas kontroll over hele [[Latium]], og innsatt auguren som del av romersk religionsutøvelse. Romulus huskes som det tidlige Romas største erobrer, og en mann av stor ''[[pietas]]'' («fromhet»). Etter at han døde 54 år gammel, ble han helliggjort som krigsguden [[Quirinus]], en av Romas tre hovedguder og guddommelig legemliggjøring av Roma selv.

=== Numa Pompilius’ kongedømme ===
[[Fil:As janus rostrum okretu ciach.jpg|thumb|Numa Pompilius bygget tempelet for guden Janus i Roma; Janus' hode har ansikt både foran og bak.]]
Ifølge Livius Numa Pompilius først omdømme som en rettferdighetens mann, og etter Romulus' merkelige død gikk kongedømmet til ham; kanskje fordi han var sabiner, som en forsonende gest etter [[sabinerinnerovet]]. Selv om han først var uvillig, ble han overtalt av sin far til å takke ja til kongeembetet. 

Numa sies å ha reformert [[den romerske kalender]] ved å justere etter [[siderisk år]] og legge til månedene [[januar]] og [[februar]] så antall måneder ble tolv. Numa innstiftet flere av Romas religiøse ritualer, som ''Salii'' og ''[[Flamen|flamen maioris]]'' for å tjene som yppersteprest til [[Quirinus]], ''Flamen Quirinalis''. Numa skal ha organisert området i og rundt Roma i distrikter, og Romas første [[Laug|yrkeslaug]].

Han er husket som den frommeste av kongene, men også kjent for sin affære med nymfen Egeria.<ref>[https://www.tiffany-parks.com/blog/2012/11/26/numa-pompilius-and-the-nymph-egeria Numa Pompilius og nymfen Egeria]</ref> [[Grotte]]n der hun angivelig holdt til, er fortsatt å se i Caffarella-dalen nær ved Appia Antica; her skal hun ha innviet ham i ritualer og lover i den gamle romerske religion.<ref>[http://www.italianwriter.it/UnknownRome/Guide_to_Unknown_Rome_16_NympheumEgeria.asp Egerias nymfeum, ''Valle della Caffarella, via Appia Antica,'' Roma]</ref> I løpet av sitt styre introduserte han institusjoner ''flamens'', [[vestalinne]]ne, pontiffene og [[pontifikalkollegiet]]. I løpet av hans administrasjon ble templene for [[Vesta (gudinne)|Vesta]] og [[Janus (mytologi)|Janus]] reist. På den tid skal et hellig skjold, ''ancile'', ha falt fra himmelen. Numa ga ordre om å få laget elleve kopier av skjoldet, slik at eventuelle tyver ikke skulle vite hvilket som var det originale; alle tolv ble oppbevart i Mars-tempelet, og er også gjengitt på [[mynt]]er fra [[Antoninus Pius]]' tid.<ref>[http://augustuscoins.com/ed/unique/ANCILIA.html Mynter med ''ancilla]</ref> Dørene til Janus-tempelet stod aldri åpne en eneste dag, da han aldri gikk til krig i løpet av sin lange regjeringstid. Han satt som konge i 41 år, og døde en naturlig død.

=== Tullus Hostilius’ kongedømme ===
[[Fil:Seven Hills of Rome.svg|thumb|Skjematisk kart over Roma som viser de syv høydene.]]
[[Tullus Hostilius]] førte krig mot [[Alba Longa]], Fidenæ og [[Veii]], og utvidet Romas maktområde. I hans tid ble byen Alba Longa fullstendig ødelagt, og befolkningen ført til Roma som slaver. Han kriget også mot sabinerne og var så opptatt av sin krigføring at han glemte bort gudsdyrkelsen. Ifølge sagnet kom derfor en [[pest]] til byen, og Tullus ble smittet. Da han påkalte Jupiter og bønnfalt om hjelp, svarte Jupiter med et [[lyn]] som brente kongen til døde der han stod, og hans hus til aske.

Til tross for sin krigerske natur anerkjente Tullus Hostilius [[flyktning]]ene som var kommet til Roma. Han lot også oppføre et senatsbygg, ''Curia'', som sto i over 500 år etter hans død. Han styrte i 31 år.

=== Ancus Marcius’ regime ===
Etter Tullus’ mystiske død valgte romerne en fredfull og religiøs konge i hans sted. Kongen de valgte var Numas barnebarn, [[Ancus Marcius]]. Ganske lik sin bestefar gjorde Ancus lite for å utvide Romas grenser og gikk en gang til krig da hans områder trengte forsvar. Han bygde Romas første fengsel på [[Kapitolhøyden]].

I løpet av hans regime ble Janiculum-høyden befestet for å beskytte Roma, og han bygde den første brua over [[Tiberen]]. Han grunnla også Romas havn [[Ostia]] ved [[Tyrrenhavet]] og åpnet Romas første [[salt]]miner. Roma vokste i hans tid, da han lyktes med å få nabohøydene til å gå i [[forbund]] med Roma. Latinerne bosatte han på [[Aventinerhøyden]], der de skal ha utgjort en [[plebeier]]klasse. Ancus Marcius døde som sin farfar en naturlig død etter 25 år som konge, og ble husket som en av Romas største pontiffer.

=== Tarquinius Priscus’ kongedømme ===
[[Fil:040227 tevere16CloacaMaxima.jpg|thumb|Avløpet på Cloaca Maxima slik det ser ut i dag.]][[Tarquinius Priscus]] var ikke bare Romas femte konge, men også den første som var [[Etruskerne|etrusker]] av fødsel (skjønt av [[Antikkens Hellas|gresk avstamming]]). Etter å ha emigrert til Roma fikk han gunst hos Ancus som senere adopterte ham som sin sønn. Etter at han var blitt konge erklærte Tarquinius krig mot sabinerne og etruskerne, noe som doblet Romas størrelse og skaffet byen store rikdommer.

En av hans første reformer var å legge til 100 nye medlemmer til senatet fra de erobrede etruskiske stammene, noe som førte antallet senatorer opp til 300. Han brukte Romas rikdommer fra erobringene til å bygge store monumenter for Roma. Blant disse var Romas kloakkanlegg, [[Cloaca Maxima]], som han brukte for drenere en sumplignende område mellom [[Romas syv høyder]]. I den tidligere sumpen begynte han arbeidet med hva som skulle bli [[Forum Romanum]]. Han begynte også grunnleggelsen av de romerske lekene.

Det mest berømte av hans store byggeprosjekter var [[Circus Maximus]], en veldig stadium som ble benyttet til hesteveddeløp og som til langt opp mot moderne tid var den største stadium i verden. Han fulgte opp denne med å begynne byggingen av et tempelfestning for guden Jupiter på Kapitolhøyden, men ble drept etter 38 år som konge før bygningen var ferdig. Morderne var tilhengere av sønnene til Ancus Marcius. Hans regime er best husket for å introdusere de romerske symbolet for de militære og sivile kontorer foruten å innføre romersk triumf, den første romer som feiret denne.
[[Fil:Las cuatro regiones de Roma.gif|thumb|right|Roma delt i fire regioner, tilsvarer løselig bygrensen under de senere kongedømmer.]]
=== Servius Tullius' kongedømme ===
Etter at Priscus døde, etterfulgte hans svigersønn [[Servius Tullius]] ham på tronen, den andre kongen av etruskerherkomst som hersket i Roma. Som sin svigerfar før ham, førte Servius suksessrike kriger mot etruskerne. Han skal ha brukt skattene fra kampanjene til å bygge de første murene som helt omsluttet de syv høydene i Roma, [[Pomerium]], men denne bymuren er nok reist langt senere, etter gallernes erobring og ødeleggelse av det ubefestede Roma ca. 390 f.Kr. Han reformerte også den romerske hær.

Han var kjent for å innføre en ny grunnlov for romerne og utviklet videre borgerklassen. Han gjennomførte verdens første [[folketelling]] som delte folket i Roma inn i fem økonomiske klasser og dannet ''Comitia Centuriata''. Basert på [[folketelling]]en delte han byens befolkning i fire, ut fra hvor de bodde. Servius' reformer førte til en betydelig endring i romernes tilværelse: Stemmerett ble basert på økonomi, noe som overførte mye av makten til [[overklasse]]n. Hans lovgivning var likevel mislikt blant patrisierne, og hans styre i 44 år tok slutt da han ble myrdet i en konspirasjon ledet av hans egen datter Tullia og hennes ektemann [[Tarquinius Superbus]].

=== Tarquinius Superbus' kongedømme ===
Den syvende og siste kongen i Roma var [[Tarquinius Superbus]], sønn av Priscus og svigersønn av Servius og var også av etruskisk herkomst. Under hans styre nådde etruskerne toppen av sin makt. I motsetning til kongene før ham, brukte han vold og ren [[terror]] for å beholde kontrollen over Roma. Han forkastet mange av de tidligere grunnlovsreformene. Det eneste positive han gjorde for Roma, var å fullføre Jupiter-tempelet som hans far Priscus hadde påbegynt.

Tarquinius fjernet og ødela alle sabinernes templer og altere fra den [[tarpeiske klippe]]. Romerne fikk nok av hans [[tyranni]] da han godtok sin sønn Sextus' [[voldtekt]] av Lucretia. Hennes [[selvmord]] førte til at Tarquinius ble avsatt, og kongestyret avskaffet for alltid i 509 f.Kr.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Lucretia» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. september 2024 fra [https://snl.no/Lucreti]</ref> [[Lucius Junius Brutus]] og Lucretias enkemann Lucius Tarquinius Collatinus som selv var av Tarquinius' ætt, ble de to første [[romersk konsul|konsulene]] i Romas nye styre. Som republikk kom Roma til å erobre mesteparten av [[Middelhavet|middelhavsverdenen]].