Redigerer Det nyassyriske rike (avsnitt)

=== Asarhaddon, 681–669 f.Kr. ===
[[Fil:Assarhaddon Berlin 012008.jpg|thumb|Asarhaddons seiersstele, Berlin]]
Sankerib ble etterfulgt av sin sønn [[Asarhaddon]] (''Ashur-ahhe-iddina''), som hadde vært guvernør av Babylonia, og drev krig i [[Kaukasusfjellene]] mot Urartu på den tiden has far ble drept og hvor han vant en seier mot [[Malatya]] ([[Milid]]). I løpet av det første året av hans styre brøt det ut opprør sør i Babylonia. Nabu-zer-kitti-lišir, et etnisk elamittisk guvernør av ''mat Tamti'' beleiret byen [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] med støtte fra kaldeerne. Denne forbundet ble beseiret og Nabu-zer-kitti-lišir flyktet til Elam (Hal-Tamti); imidlertid opplyses det at «kongen av Elam tok ham til fange og la ham for sverdet.» <ref>ABC 1 Col.3:39–42; også i ABC 14:1–4.</ref>

I 679 f.Kr. kaldeerne og [[Skytia|skyterne]], et rytterfolk fra hva som i dag er sørlige [[Russland]], krysset [[Taurusfjellene]] og angrep assyriske kolonier i Kilikia. Asarhaddon kom raskt til med et motangrep og fordrev dem inn i Frygia.

[[Fil:Assurbanipal_als_hogepriester.jpg|thumb|left|150px|Asurbanipal i sin posisjon som yppersteprest]]
Som konge av Assyria fikk Asarhaddon øyeblikkelig Babylon gjenoppbygd etter sin fars ødeleggelser, og han forfremmet Babylon til en av sine hovedsteder. Etter å ha beseiret skyterne, [[Kimmeriere|kimmerierne]], og medierne, vendte han sin oppmerksomhet mot [[Fønikia]], som denne gangen hadde alliert seg med de [[Nubia|nubiske]]-[[Kongedømmet Kusj|kusjittiske]] herskere i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Asarhaddon angrep byen [[Sidon]] i 677 f.Kr. og beseiret også kong [[Manasse av Juda|Manasse]] som han fraktet med som fange til Babylon for en tid.<ref>Nattbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wxdVwVot4P20LxP9L4r+jBJWCbJ29aJbj2vrDcnavVh6#.UGS4N2xv9kk ''Andre Krønikebok'' 33:11]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Etter ha fått nok av egyptisk innblanding, invaderte han Egypt i 673 f.Kr. To år senere gikk til en full invasjon og erobret Egypt, og fordrev farao [[Taharqa]] sørover til [[Nubia]], noe som effektivt avsluttet det nubiske-kusjittiske herredømmet i Egypt som hadde begynt i 760 f.Kr. ''Den babylonske krønike'' gjenforteller hvor Egypt «ble herjet og dets guder bortført».<ref>ABC 1 Col.4:25; også i ABC 14:28–29</ref> Farao Taharqa flyktet fra Egypt og en [[stele]] som minnes den assyriske seieren ble satt opp ved Sinjerli i [[Anatolia]], nord for [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], men er i dag ved [[Pergamonmuseet]] i [[Berlin]]. Det gamle testamente har fortalt om Egypts overdragelse i ''[[Jesajaboken]]'': «...slik skal assyrerkongen drive med seg krigsfangene fra Egypt og de bortførte fra Kusj, både unge og gamle, nakne, barbeinte og med bar bak, til vanære for Egypt. Folk skal bli slått av skrekk og skam over Kusj, deres håp, og Egypt, deres pryd».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DELqW1inNxNXg5HpL5Zl9bU0PDcko/PBJ#.UGS572xv9kk ''Jesaja'' 20:4-5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Assyria beseiret [[Urartu]], annekterte mye av dets områder og reduserte landet til en vasallstat. Assyria ekspanderte sørover så langt som til Dilmun ([[Bahrain]]) og inn i [[Den arabiske halvøy|Arabia]]. Dette var antagelig det meste territoriale utstrekning som Assyria noen gang fikk. De assyriske guvernørene og de lokale klientkongene som Asarhaddon utpekte over Egypt ble nødt til å flykte fra den innfødte egyptiske befolkningen som strakte seg etter uavhengighet etter at nubierne og kusjittene hadde blitt forvist. Asarhaddon så seg nødt til å samle hæren og gå mot Egypt for andre gang, men denne gangen ble han syk på reisen og døde. Hans eldste sønn Šamaš-šuma-ukin ble konge i Babylon og hans andre sønn, [[Asurbanipal]], ble konge av Assyria. Sistnevnte holdt da den fremste posisjonen og Babylon var underlagt [[Nineve]].<ref>ABC 1 Col.4:30–33 og ABC 14:31–32, 37.</ref> [[Bel]] og de andre babylonske gudene kom tilbake fra sin eksil i [[Assur (by)|Assur]] til Babylon i det første året til Šamaš-šuma-ukin og akitufestivalen kunne bli feiret for første gang på tyve år.<ref>ABC 1 14:34–39 og ABC 1 Col.4:34–36.</ref>