Redigerer Desimaltid (avsnitt)

== Brøkdager ==
Istedenfor 24-timers klokke brukes av og til [[Titallsystemet|desimalbrøk]] for å vise hvor mye tid av en dag som har gått. Denne metoden brukes for eksempel i datamaskiner og innen vitenskap. Midnatt representeres da med «0.0 dag», middag som «0.5 dag» (klokken 12:00), klokken 18:00 representeres som «0.75 dag», og så videre.

Brøkdag kan legges til på slutten av en dato. De følgende eksemplene viser alle til tidspunktet «1. januar 2000 klokken 12:00»:

* [[Den gregorianske kalenderen|Gregoriansk dato]]: 2000 januar 1.5
* [[Two-line elements|TLE]]-dato: 00001.50000000
* [[Juliansk dag|Juliansk dato]]: 2451545.0
* Seriell [[Microsoft Office Excel|Excel]]-dato: 36526.5

For å oppnå ønsket presisjon kan man bruke så mange desimaler som ønskelig (for eksempel 0.5 d = 0.500000 d). Brøkdager vises ofte i [[Koordinert universaltid|UTC]] eller [[Terrestriell tid|TT]]. Merk imidlertid at julianske datoer fremdeles er basert på det astronomiske tidssystemet fra før 1925 hvor hver nye dato begynte på formiddagen (klokken 12:00 blir benevnt «.0»). Merk også at [[Microsoft Office Excel|Microsoft Excel]] bruker den lokale tidssonen til datamaskinen. Ved hjelp av brøkdager reduserer man antall enheter i tidsberegninger fra fire (dager, timer, minutter og sekunder) til bare én (kun dager).

Brøkdager blir ofte brukt av [[astronom]]er for å registrere observasjoner. På 1700-tallet benyttet den franske matematikeren og astronomen [[Pierre-Simon Laplace|Pierre Simon Laplace]] brøkdager i forhold til Paris-middeltid som i de følgende eksemplene:<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=QjEVAAAAQAAJ&pg=PA348|tittel=Traité de Mécanique Céleste}}</ref>

 <blockquote>... et la distance périhélie, égale à 1,053095 ; ce qui a donné pour l'instant du passage au périhélie, sept.29{{sup|j}},10239, temps moyen compté de minuit à Paris.</blockquote><blockquote>Les valeurs précédentes de a, b, h, l, relatives à trois observations, ont donné la distance périhélie égale à 1,053650; et pour l'instant du passage, sept.29{{sup|j}},04587; ce qui diffère peu des résultats fondés sur cinq observations.</blockquote><blockquote>- Pierre-Simon Laplace, Traité de Mécanique Céleste</blockquote>Brøkdager har blitt brukt av astronomer siden den gang. På 1800-tallet brukte for eksempel den britiske astronomen [[John Herschel]] følgende:<ref>{{Kilde bok|url=http://visualiseur.bnf.fr/Visualiseur?Destination=Gallica&O=NUMM-94926|tittel=Outlines of Astronomy|besøksdato=2020-04-07|arkiv-dato=2022-12-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221231020114/http://visualiseur.bnf.fr/Visualiseur?Destination=Gallica&O=NUMM-94926|url-status=yes}}</ref><blockquote>Between Greenwich noon of the 22d and 23d of March, 1829, the 1828th equinoctial year terminates, and the 1829th commences. This happens at 0{{sup|d}}·286003, or at 6{{sup|h}} 51{{sup|m}} 50{{sup|s}}·66 Greenwich Mean Time ... For example, at 12{{sup|h}} 0{{sup|m}} 0{{sup|s}} Greenwich Mean Time, or 0{{sup|d}}·500000...</blockquote><blockquote>- John Herschel, Outlines of Astronomy</blockquote>Brøkdager brukes ofte for å uttrykke [[Epoke (astronomi)|epoker]] til [[Baneelement|beneelementer]]. Desimalbrøken legges da vanligvis til slutten av kalenderdatoen eller den [[Juliansk dag|julianske dagen]] for naturlige objekter, eller til ordinaldatoen for kunstige satellitter i tolinje-elementer (TLE).