Redigerer Depresjon (avsnitt)

===Psykologiske===
Ulike aspekter ved personligheten og dens utvikling synes å være knyttet til både forekomsten og varigheten av depresjon,<ref name="Raph00"/> med negativ emosjonalitet som en felles forløper.<ref name="pmid19187578"/> Selv om det fins en sterk sammenheng mellom depressive episoder og belastende livshendelser, kan personers individuelle mestringsstil bestemme motstandskraften mot depresjon.<ref name="Sad541"/> I tillegg kan lav selvtillit og selvutslettende tanker være relatert til depresjon. Depresjon er mindre vanlig og lettere å behandle hos religiøse mennesker.<ref>
{{citation 
|url=http://www.ingentaconnect.com/content/aap/twr/1999/00000002/00000002/art00008 
|title=Religion and depression: a review of the literature 
|author=McCullough, Michael; Larson, David 
|journal=Twin Research 
|volume=2 
|number=2 
|date=1. juni 1999 
|pages=126–136 
|publisher=Australian Academic Press 
|doi=10.1375/136905299320565997}}</ref><ref>
{{cite journal 
|last=Dein
|first=Simon 
|title=Religion, spirituality and depression: implications for research and treatment 
|journal=Primary Care and Community Psychiatry
|volume=11
|issue=2 
|pages=67–72 
|year=2006
|doi=10.1185/135525706X121110}}</ref><ref>
{{cite journal
|journal=Rev. Bras. Psiquiatr.
|title=Religiousness and mental health: a review 
|pmid=16924349 
|url=http://www.scielo.br/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1516-44462006000300018&lng=en&nrm=iso&tlng=en
|date=september 2006
|last1=Moreira-Almeida
|first1=A
|last2=Neto
|first2=FL
|last3=Koenig
|first3=HG
|volume=28
|issue=3
|pages=242–50}}</ref> Det er ikke alltid klart hvilke fenomener som er årsak til og hvilke fenomener som skyldes depresjon, men deprimerte personer som er i stand til å reflektere over og utfordre egne tankemønstre, har ofte bedre humør og selvfølelse.<ref>{{cite web
 |author      = Warman DM, [[Aaron Temkin Beck|Beck AT]]
 |year        = 2003
 |url         = http://www.nami.org/Template.cfm?Section=About_Treatments_and_Supports&template=/ContentManagement/ContentDisplay.cfm&ContentID=7952
 |title       = About treatment and supports: Cognitive behavioral therapy
 |work        = National Alliance on Mental Illness (NAMI) website
 |accessdate  = 2008-10-17
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081029094646/http://www.nami.org/Template.cfm?Section=About_Treatments_and_Supports&template=%2FContentManagement%2FContentDisplay.cfm&ContentID=7952
 |archivedate = 2008-10-29
}}</ref>

Psykiateren Aaron T. Beck som videreutviklet tidligere arbeid av George Kelly og [[Albert Ellis]], utviklet det som nå er kjent som en kognitiv modell for depresjon tidlig på 1960-tallet. Han foreslo at tre faktorer ligger bak depresjoner: en triade av negative tanker som består av kognitive feilslutninger om seg selv, verden, og ens egen fremtid, tilbakevendende mønstre av depressiv tenkning (eller ''skjemaer''), og forvrengt bearbeiding av informasjon.<ref name="Beckdep"/> Fra disse prinsippene utviklet han den strukturerte tilnærmingen kjent som [[kognitiv atferdsterapi]] (KAT).<ref>{{Harvnb |Beck|1987| p=3}}</ref> Ifølge den amerikanske psykologen [[Martin Seligman]] ligner depresjon hos mennesker på lært hjelpeløshet hos forsøksdyr. Disse forsøksdyrene forblir i ubehagelige situasjoner selv om de kan flykte, men lar være fordi de har lært at de ikke har kontroll.<ref name="Helplessness"/>

Atferdsterapeutisk teori om depresjon fokuserer på funksjonen til den depressive atferden.<ref>[124] ^ Jonathan W. Kanter, Glenn M. Callaghan, Sara J. Landes, Andrew M. Busch, and Keri R. Brown Behavior (2004) – Analytic Conceptualization and Treatment of Depression: Traditional Models and Recent Advances.  The Behavior Analyst Today, 5.(3), 255 -274 ?123</ref> Modellen videreutviklet først arbeidet til Ferster og Lewishon.<ref>[126] ^ Jonathan W. Kanter, Joseph D. Cautilli, Andrew M. Busch, og David E. Baruch (2005): Toward a Comprehensive Functional Analysis of Depressive Behavior: Five Environmental Factors and a Possible Sixth and Seventh. The Behavior Analyst Today, 6(1), Page 65- 75. [http://www.baojournal.com lenke].</ref> Intervensjonen er oftest funksjonelt basert og rettet mot atferdsaktivering,<ref>Jonathan W. Kanter, Glenn M. Callaghan, Sara J. Landes, Andrew M. Busch, og Keri R. Brown Behavior (2004). Analytic Conceptualization and Treatment of Depression: Traditional Models and Recent Advances.  The Behavior Analyst Today, 5.(3), 255 -274. [http://www.baojournal.com lenke].</ref> noe som har betydelig forskningsstøtte.<ref>[129] ^ C. Richard Spates, Sherry Pagoto, og Alyssa Kalata (2006): A Qualitative And Quantitative Review of Behavioral Activation Treatment of Major Depressive Disorder – The Behavior Analyst Today, 7.(4), 508-515. [http://www.baojournal.com BAO]</ref><ref>Hopko, DR, Robertson, SMC, og Colman, L (2008). Behavioral Activation Therapy for Depressed Cancer Patients: Factors Associated with Treatment Outcome and Attrition. International Journal of Behavioral Consultation and Therapy, 4(4), 325–335. [http://www.baojournal.com BAO]</ref> Teorien er kritisert for å legge for mye vekt på positiv forsterkning og ikke nok på fluktatferd.<ref>Abreu, PR &amp; Santos, CE (2008). Behavioral Models of Depression: A Critique of the Emphasis on Positive Reinforcement. International Journal of Behavioral Consultation and Therapy, 4(2), 130–145. [http://www.baojournal.com lenke]</ref>

Ifølge tilknytningsteori, som ble utviklet av psykiateren John Bowlby i 1960, er det en sammenheng mellom depressiv lidelse i voksen alder og kvaliteten på den tidligere tilknytning mellom barnet og voksne omsorgspersoner. Spesielt er det antatt at erfaringer med tidlig tap, atskillelse og avvisning fra foreldre eller omsorgspersoner (som formidler budskapet om at barnet ikke er verdt å elske) kan føre til indre modeller preget av usikkerhet. Indre kognitive representasjoner av selvet som ikke verdt å elske, og av ukjærlige [eller] upålitelige tilknytningspersoner, er forenlig med deler av Becks kognitive triade.<ref name="Ma_attachment"/> Mens en rekke studier har holdt fast ved de grunnleggende prinsippene ved tilknytningsteori, har forskning ikke kunnet konkludere entydig med at selvrapportert, tidlig tilknytningserfaring og senere depresjon har en sammenheng.<ref name="Ma_attachment"/>

Mennesker med depresjon legger ofte skylden på seg selv for negative hendelser.<ref name="Integrative"/> En studie fra 1993 på sykehusinnlagte tenåringer med selvrapportert depresjon viste at pasientene klandret seg selv for negative hendelser, samtidig som de ofte ikke tar æren for positive utfall.<ref>
{{cite journal 
|author=Pinto A, Francis G 
|year=1993 
|title=Cognitive correlates of depressive symptoms in hospitalized adolescents 
|url=https://archive.org/details/sim_adolescence_fall-1993_28_111/page/661
|journal=Adolescence 
|volume=28 
|issue=111 
|pages=661–72 
|pmid=8237551}}</ref> Denne tendensen er karakteristisk for en depressiv attribusjonsstil eller en pessimistisk, forklarende stil.<ref name="Integrative"/> Ifølge [[Albert Bandura]], en kanadisk sosialpsykolog som knyttes til sosial kognitiv teori, har deprimerte mennesker negative oppfatninger om seg selv, basert på erfaringer av å mislykkes, observasjoner av at sosiale modeller mislykkes, manglende opplevelse av sosial overtalelse om at de kan lykkes, og sin egen somatiske og emosjonelle tilstand, inkludert spenninger og stress. Disse påvirkningene kan føre til et negativt selvbilde og en opplevd mangel på selvtillit, der personene ikke tror de er i stand til å påvirke hendelser eller oppnå sine personlige mål.<ref>{{cite book 
|author=Bandura A 
|chapter=Self-Efficacy 
|title=Encyclopedia of mental health 
|editor=Friedman H 
|publisher=Academic Press 
|location=San Diego 
|year=1998 
|url=http://www.des.emory.edu/mfp/BanEncy.html 
|accessdate=2008-08-17 
|isbn=0122266765 
|archive-date=2012-10-01 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20121001051249/http://www.des.emory.edu/mfp/BanEncy.html 
}}</ref>

En undersøkelse av depresjon hos kvinner tyder på at sårbarhetsfaktorer, som for eksempel tidlig tap av mor, mangel på en fortrolig relasjon, ansvar og omsorg for flere små barn, og arbeidsledighet, kan virke sammen med livsbelastninger og øke risikoen for depresjon.<ref>
{{cite book 
|title=Social Origins of Depression: A Study of Psychiatric Disorder in Women 
|author=Brown GW, Harris TO 
|origyear=1978 
|year=2001 
|publisher=Routledge 
|isbn=0-415-20268-X
|pages=}}</ref> For eldre voksne vil ofte helseproblemer, endringer i relasjonen til ektefelle eller voksne barn, inkludert overgangen til en pleietrengende rolle, og dødsfall hos en nærstående person, gi økt sårbarhet for depresjon. Også forandringer i gode sosiale relasjoner med voksne venner på grunn av endringer i egen helse, kan øke risikoen for en depressiv episode.<ref>
{{cite journal 
|author=Hinrichsen GA, Emery EE 
|title=Interpersonal factors and late-life depression 
|journal=Clinical Psychology: Science and Practice 
|volume=12
|issue=3
|pages=264–75 
|year=2006
|doi=10.1093/clipsy/bpi027}}</ref>

Psykoanalytiske og humanistiske grener av psykologien har også bidratt til økt forståelse av depresjon. I det klassiske, psykoanalytiske perspektivet til [[Sigmund Freud]] kan depresjon, eller ''melankoli'', knyttes til mellommenneskelige tapsopplevelser<ref name="Carhart-Harris08"/><ref name="autogenerated1"/> og tidlige livserfaringer.<ref name="Radden2003"/> Eksistensialistiske terapeuter har koblet depresjon til en mangel på mening både i nåtid<ref name="Frankl"/> og i bildet av fremtiden.<ref>{{cite web 
|author=Geppert CMA 
|year=2006 
|url=http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/51281 
|title=Damage control 
|work=Psychiatric Times 
|accessdate=2008-11-08 
|archive-date=2020-06-14 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20200614095727/http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/51281 
|url-status=yes 
}}</ref><ref name="May"/> Grunnleggeren av humanistisk psykologi, den amerikanske psykologen [[Abraham Maslow]], mente at depresjon kan oppstå når mennesker ikke er i stand til å tilfredsstille sine behov, eller har mulighet for å realisere seg selv.<ref>{{cite web
|url = http://www.social-psychology.de/do/pt_maslow.pdf
|title = Abraham Maslow: Personality Theories
|accessdate = 2008-10-27
|last = Boeree
|first = CG
|year = 1998
|format = PDF
|publisher = Psychology Department, Shippensburg University
|archive-date = 2021-01-13
|archive-url = https://web.archive.org/web/20210113092943/http://www.social-psychology.de/do/pt_maslow.pdf
|url-status = yes
}}</ref><ref name="Maslow"/>