Redigerer Den russiske borgerkrigen (avsnitt)

=== Oppløsning og opprør av den grunnlovgivende forsamlingen ===
[[Fil:Nikolai Avksentiev.jpg|thumb|Nikolaj Avksentjev i midten av en menneskemengde.]]

Den russiske konstituerende forsamlingen hadde vært et krav fra bolsjevikene mot den provisoriske regjeringen, som fortsatte å forsinke den. Etter oktoberrevolusjonen ble valget drevet av organet utnevnt av den forrige provisoriske regjeringen. Den var basert på allmenn stemmerett, men brukte partilister fra før Venstre-Høyre-SR-splittelsen. De anti-bolsjevikiske høyre-SR-ene vant valget med flertallet av setene,<ref> Carr (1985), s. 111–112.</ref> hvoretter Lenins ''Teser om den grunnlovgivende forsamlingen'', som ble argumentert i avisen ''[[Pravda]]'', at formelt demokrati var umulig på grunn av klassekonflikter, konflikter med Ukraina og Kadet-Kaledin-opprøret. Han hevdet at den konstituerende forsamlingen betingelsesløst må akseptere suvereniteten til den sovjetiske regjeringen, ellers ville den bli behandlet «med revolusjonære midler».<ref>Carr (1985), s. 113–115.</ref>

Den 30. desember 1917 ble SR Nikolaj Avksentjev og noen tilhengere arrestert for å ha organisert en konspirasjon. Dette var første gang bolsjeviker brukte denne typen undertrykkelse mot et sosialistisk parti. Avisen ''[[Izvestija]]'' skrev at arrestasjonen ikke var tilknyttet til hans medlemskap i den konstituerende forsamlingen.<ref>Carr (1985), s. 115.</ref>

[[Fil:Viktor Chernov (1873-1952), Russian revolutionary (small).jpg|thumb|upright|left|Viktor Tsjernov]]
Den 4. januar 1918 vedtok den all-russiske sentraleksekutivkomiteen en resolusjon som sa at slagordet «all makt til den konstituerende forsamlingen» var kontrarevolusjonært og like ille som med «ned med sovjetene».<ref> Carr (1985), s. 115–116.</ref>

[[Fil:Marija Spiridonova.jpg|thumb|upright|Maria Spiridonova]]
Den konstituerende forsamlingen møttes 18. januar 1918. Høyre SR [[Viktor Tsjernov]] ble valgt til president og beseiret den bolsjevikstøttede kandidaten, Venstre SR [[Maria Spiridonova]] (hun skulle senere bryte med bolsjevikene og etter tiårene i [[gulag]] ble hun på Stalins ordre henrettet i 1941). Bolsjevikene oppløste deretter den konstituerende forsamlingen og fortsatte å styre landet som en ettpartistat med alle opposisjonspartier forbudt.<ref> [https://cyberleninka.ru/article/n/kontseptsiya-sotsialisticheskoy-demokratii-opyt-realizatsii-v-sssr-i-sovremennye-perspektivy-v-sng Концепция социалистической демократии: опыт реализации в СССР и современные перспективы в СНГ]</ref><ref> Ulam, Adam Bruno (1998): ''The Bolsheviks: the intellectual and political history of the triumph of communism in Russia''. Harvard University Press; s. 397.</ref> En samtidig demonstrasjon til fordel for den grunnlovgivende forsamlingen ble spredt med makt, og det var få protester deretter.<ref>Carr (1985), s. 120–121.</ref>Tsjeka

Den første store undertrykkelsen av [[Tsjeka]] som involverte drap på [[Frihetlig sosialisme|frihetlige sosialister]] i Petrograd begynte i april 1918. Den 1. mai 1918 fant det sted et slag i Moskva mellom anarkistene og det bolsjevikiske politiet.<ref name="Berkman"> Berkman, Alexander; Goldman, Emma (januar 1922): [https://theanarchistlibrary.org/library/emma-goldman-alexander-berkman-bolsheviks-shooting-anarchists «Bolsheviks Shooting Anarchists»], ''Freedom''. '''36''' (391): 4.</ref>