Redigerer Den portugisiske patronatsretten (avsnitt)

==Padroadosystemet i Kina==
[[Kina]] var et annet av de landene der det portugisiske padroadosystemet etterhvert førte til forviklinger. Pavelige beslutninger bidro også til dette. Bispedømmet [[Macao]] var Østasias første padroadobispedømme. Det ble utskilt fra padroadobispedømmet [[Malakka]] i Sørøstasia og opprettet i [[1576]]. (Malakka på sin side var blitt opprettet i [[1557]]). Macao hadde da etter portugisisk oppfatning da kirkelig jurisdiksjon ikke bare over Kina, men også de tilgrensende områder som i dag er [[Indokina]], [[Mongolia]], [[Mandsjuria]], [[Korea]] og [[Japan]] (skjønt Japan ble utskilt som et eget og nokså kortlivet patronatsbispedømme i [[1588]]: [[Funai Electric Co.|Funai]] (ved dagens [[Oita]] nord på øya [[Kyushu]]).  Det viste seg med tiden at et slikt stort ansvarsområde var meget mere enn det padroado-presteskapet kunne makte å ta seg av. Men i Macao var man slett ikke glad for at [[Vatikanstaten|Vatikanet]] forsøkte å styrke misjonen med prester utsendt fra [[Kongregasjonen for folkenes evangelisering|Propagandakongregasjonen]]. De ble ikke godtatt; snarere ble de stigmatisert som inntrengere.
[[Fil:Ruinas de Sao Paulo.jpg|thumb|350px|Ruinene etter den gamle jesuittkirken São Paulo i [[Macao]]]]
I 1660 begynte Roma å slå hull på padroadosystemet i Kina. Da ble det apostoliske vikariat Nanjing dannet, for en rekke provinser som samtidig ble unntatt fra padroadobispedømmet Macao: Provinsene [[Jiangsu]], [[Shanxi]], [[Shaanxi]], [[Shandong]], [[Henan]] og områdene Korea og [[Tartaria]] (dvs. Mandsjuria, Mongolia, [[Suiyuan]], [[Chahar]] og [[Ningxia Hui|Ningxia]]). Samtidig ble det i sør opprettet apostoliske vikariater for [[Tonkin]] og [[Cochinkina]] for Indokina, [[Thailand|Siam]] og en rekke sørkinesiske provinser: Tonkin omfattet således [[Yunnan]], [[Guizhou]], [[Sichuan]], [[Huguang]] og [[Guangxi]]; Cochinkina tok hånd om [[Fujian]], [[Zhejiang]], [[Jiangxi]] og størstedelen av [[Guangdong]] (med unntak av restene av Macao).

[[Fil:Pope Innocent XII.jpg|thumb|[[Pave Innocent XII]] (1691–1700)]]

Dette ville ikke Portugal vite noe av, og fremholdt at de nye overhyrder måtte anse seg som undergitt Macao. [[Pave Klemens X]] var imidlertid helt klar i sin erklæring av at disse overhyrder ikke var understilt den portugisiske krone, men – som han skrev i en [[pavelig bulle]] i [[1673]], var ''immediate missis a Sancta Sede'' – umiddelbart utsendt av Den hellige stol.

Men dermed var ikke siste ord sagt. Portugal ville ikke bøye seg, mens [[Frankrike]] – som nå meldte seg på banen som handelsmakt og derfor hadde interesse av å svekke Portugals «rettigheter» – var ivrige i å påpeke at portugiserne grovt misbrukte sine padroadorettigheter. Franskmennene ville dermed trekke oppmerksomheten bort fra deres egne forehavender i Indokina og Siam. Men der brøt det ut kirkeforfølgelser, og nå fikk padroadoets tilhengere et argument: De nye apostoliske vikariater bragte bare uro og ulykke, sa de; det ville være bedre å oppheve dem og reorganisere misjonen som vanlige bispedømmer. Den nye [[pave Alexander VIII]] lot seg overtale, og i 1690 opphevet han de kinesiske vikariatene og la dem inn under Macao eller et av to nyopprettede patronatsbispedømmer: Nanjing og [[Beijing]]. Denne reverseringen førte til at padroadosystemet fikk forlenget levetid, for alle de tre bispedømmer i Kina ble gjort til [[suffraganbispedømme]]r under padroadoerkebispedømmet Goa.

Pave [[Innocent XII]] synes å ha innsett at dette var et feilgrep, og begynte en ny reverseringsprosess. Den skulle ta mange år etterhvert som den ene kinesiske provins etter den andre på nytt ble løst fra et padroadobispedømme. At dette frem-og-tilbake fant sted på samme tid som [[Ritestriden i Kina|ritestriden]] toppet seg og det kom til kristenforfølgelser, var naturligvis ekstra uheldig. De to bispedømmene Nanjing og Beijing bestod helt til [[1856]], da de siste rester ble deler av apostoliske vikariater. Også her ble det problemer, som da det i 1780-årene var to apostoliske administratorer utnevnt for ett og samme bispedømme, Beijing; biskop [[Gottfried Xavier von Laimbeckhofen]] [[Jesuittordenen|S.J.]] utnevnt fra Roma, og pater [[João d'Espinha]] utnevnt av portugiserne.

Macao mistet samtidig det meste av sitt omland i Guangdong, men ble aldri helt avviklet, og består som bispedømme den dag i dag. Etter [[1940]], da bispedømmet [[Dili|Díli]] i den portugisiske kolonien [[Øst-Timor]] ble utskilt fra Macao, har dette en gang så territorielt enorme bispedømme bare igjen en snipp av Guangdong.