Redigerer Den kalde krigs kamp om Tyskland (avsnitt)

==Forsøk på forhandlinger==

I mars [[1952]] tilbudte [[Stalin]] de øvrige okkupasjonsmaktene en fredsavtale og frie valg i et samlet Tyskland. Vilkårene for avtalen var at Tyskland ikke skulle inngå noen [[allianse]]avtaler med noen av okkupasjonsmaktene i etterkant, samt at de [[østtyske]] områdene som var overgitt til [[Polen]] skulle forbli polske. Tilbudet ble avvist av den vesttyske kansleren [[Adenauer]], som ønsket et Tyskland med forankring i [[vesten]]. Han var heller ikke villig til å gi opp de tidligere tyske områdene [[Preussen]], [[Schlesien]] og [[Pommern]]. At de østtyske valgene heller ikke var anerkjent som frie var også en faktor som spilte inn, da de to styresmaktene måtte ha samarbeidet om å samle Tyskland.
 
November [[1958]] leverte den nye Sovjetiske lederen [[Nikita Khrusjtsjov]] et ultimatum til Storbritannia, Frankrike, USA og Vest-Tyskland: Berlin-problemet må løses innen 6 måneder. De vestlige okkupasjonsmaktene måtte trekke seg ut fra Berlin, slik at byen kunne omgjøres til en demilitarisert fri by. Om det ikke skjedde ville Sovjetunionen gi kontrollen over [[Berlin]] til [[DDR]], som også skulle styre alle kommunikasjonslinjer som gikk fra øst til vest Berlin. Slik ville styresmaktene kun få adgang til Vest-Berlin gjennom den østtyske regjeringen. Dette forslaget ble avvist, med tilbakemelding om at vesten ikke ville trekke seg ut av Berlin, og at de ville opprettholde sine rettigheter om fri adgang til den okkuperte byen.