Redigerer Den greske antikkens litteratur (avsnitt)

=== Tragedien ===
I tiden som fulgte [[perserkrigene]] (500-448 f.Kr.) ble den våknende nasjonalånden i [[Athen]] uttrykt i hundrevis av storslåtte [[tragedie]]r basert på heroiske og legendariske temaer fra fortiden. Dramaet i den greske antikken utviklet seg delvis fra korlyrikken, delvis fra religiøse riter. Det forekom dramatiserende spill i religiøse ritualer i [[oldtidens Egypt]] og [[India]], og det kan ha vært en inspirasjon fra disse tradisjonene som påvirket det litterære dramaet som oppsto i [[Attika]] på 400-tallet f.Kr.. Men det som vokste fram i oldtidens Hellas var verken rituell dans og korsang for gudene, eller en kobling av disse, men noe nytt: [[teater]]et. I de teatralske framføringene, skuespill og skuespillere, kunne enkeltmennesker uten annen prestisje eller opphøyd klassebakgrunn rette offentlig kritikk eller latterliggjøring av samfunnet, eller belyse menneskers [[skjebne]] og kommentere den.<ref>Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken''. Side 82</ref>

[[Fil:Dionysos_on_a_cheetah,_Pella,_Greece.jpg|thumb|left|[[Dionysos]] rir på en [[leopard]], 300-tallet f.Kr., mosaikkbilde fra [[Pella]].]]
[[Dionysos]] hadde en særegen posisjon i den greske gudeverden. Han ble oversett av Homer og er ikke regnet blant [[De tolv olympiske guder|de olympiske guder]] til tross for at han var sønn av [[Zevs]]. Han var først og fremst en folkelig gud, dels offisiell statsreligion, og dels en farlig og ukontrollerbar gud ved at han var [[vin]]ens, [[ekstase]]ns, raseriets og [[orgie]]nes gud. I antikkens Hellas var det hovedsakelig Dionysos som ble dyrket ved dramatiseringer. Dionysoskulten ble institusjonalisert av [[Peisistratos]] i 534 f.Kr.<ref>Carl Fredrik Engelstad, Innledning til ''Greske dramaer'', Gyldendal (1975), s. VII</ref> og besto av årlige teaterforestillinger hvor tre tragedier ble satt opp, et satyrspill og en komedie. Hvilke forfattere som kunne få sine stykker framført ble avgjort ved en konkurranse. Dramaframføringen skjedde ved store utendørsteatre i Athen. Rike borgere ble valgt til bekoste utgiftene til kostymer og trening av korene som en offentlig og religiøs plikt. Å være til stede ved framføringene ved disse festivalene ble sett på som en form for andakt. 

Som i epikken ble dramaet skrevet på bunnet [[vers]] uten [[rim]], hvilket fortsatte å være normen til langt inn i moderne tid. Stoffet til de greske dramaene kommer delvis fra [[gresk mytologi]], delvis fra historien. Å dikte opp en [[fiktiv]] fortelling var et fremmed konsept. Gudene ble benyttet som fortellerteknikk for å løse moralske dilemma som oppsto i fortellingene, noe som har gitt til ''deus ex machina'' ved at de kunne komme inn på scenen i en maskin. Foruten karakterroller var koret en del av rollebesetningen. Dramaene ble framført med sang til musikkakkompagnement, men ingen noter er blitt bevart. Forestillinger om det musikalske antikke dramaet ga senere opphavet til [[opera]]ene.