Redigerer Den fattige i Det gamle testamentet (avsnitt)

=== ''Ani'' {{hebraisk|עני}} og ''anav'' {{hebraisk|ענו}} «urettferdig behandlet»/«ydmyk(et)» ===
Det er vanlig å tenke substantivet ''ani'' som et derivat av verbet ''anah'' {{hebraisk|ענה}} som i hovedsak betyr å «krenke». Men uttrykket har en bred praktisk bruk, og er det ordet som er gitt størst teologisk betydning.

==== Bruksområder for ''ani'' ====
Det kan i likhet med ''ebjon'' bety å være fattig i økonomisk forstand. Det heter at man ikke har rett til å låne ut med renter til en som er fattig (2 Mosebok 22:24). Det er også en plikt å ikke ettersanke i slåttonna for de fattige skal få det som ligger igjen etter slåttefolkene (3 Mosebok 19:10). Denne ettersankingen er levende skildret i Ruts bok, og synes å ha vært en virkelig skikk i Israel (Rut 2:2 og utover).

Noen av teksten peker nokså entydig mot at dette ordet bør forstås som "Urettferdig behandlet". Det mest sentrale bruksområde for ordet ''ani'' er for å tale om den som er urettferdig behandlet. I 1 Mosebok 16:11 sier Jahves engel til Hagar: Se deg, gravid. Du skal føde en sønn og du skal kalle ham ved navnet Ismael, for Jahve har hørt til din ''ani''. Dette står i en sammenheng hvor Hagar er blitt dårlig behandlet av Sarai som slave. En lignende situasjon er hvor Jahve ser Lea ''ani'', nemlig at Jakob elsker Rakel, og bryr seg lite om Lea (1 Mosebok 31:42; også 1 Samuelsbok 1:11). Når Josef i 1 Mosebok 41:52 gir navn til Efraim, sier han "Gud har gjort meg fruktbar i landet hvor jeg led urett (''ani'')". Det Josef i konteksten refererer til er: først fordi han ble solgt som slave, siden at han ble satt i fengsel ved falsk anklage og deretter glemt av munnsjenken som hadde lovet å hjelpe ham. Når Israel i Egypt er ''ani'' (2 Mosebok 3:7, 17; 4:31; 5 Mosebok 16:3; 26:7; Nehemja 9:9), handler det om hvordan de blir tvunget til å arbeide hardt, og hvordan barna deres blir drept. Når Job diskuterer sin skjebne i Job 10:15; 30:16, 27, så er det den sosiale nedverdigelsen som er senter for hans status som ''ani''. Også som del av en rettstale i Job 24:4 gir han uttrykk for en klage mot den uretten ''aniim'' opplever som vesentlig. "Før dagen gryr står morderen opp, slår ihjel den som er plaget ''ani'' og fattig ''ebjon'', og om natten er han som tyven" Job 24:14. I Salme 9:14 er ''ani'' er påført av dem som hater salmisten (også 10:2, 9). I Salme 12:6 er de fattige blir ødelagt ved tungene til de selvgode, som mener at taleferdighetene gjør dem til herrer over alle. Dette må hentyde til rettssaker. De fattiges råd er noe man kan forakte (Salme 14:6; 22:25) men gud gjør det ikke. I Salme 37:14 vektlegges hvordan de onde dreper de oppriktige I Salme 72:2 står det et ønske om at guden må dømme sitt folk i rettferdighet, og de plagede i rettferd" underforstått at det er urettferdighet som gjør folket plaget. Salme 107:10 er betegnende. Der er salmisten bundet i ''ani'' og jernlenker. I Ordspråkene 22:22 bydes den lærende til: "Ikke slå ned den fattige i porten". I Ordspråkene 30:14 beskrives en genersajon som grådig, som spiser de ''aniim'' fra landet. Videre i Ordspråkene 31:5 tales det om at de ønsker å drikke, og glemme loven for de ''aniim''. I Klagesangene 1:3, 7 beskrives eksilet som ''ani''. Esekiel 22:29 blir ''aniim'' undertrykket og får ikke rettferd. I Amos 8:6 blir de fattige og plagede lurt med falske mål. I alle disse forekomstene er det treffende å oversette "den (eller de) som er urettferdig behandlet". Dette svarer også til verbet ''anah'' som betyr "å undertrykke", og dersom alle eksemplene av ''ani'' hadde vært som de nevnte ville det vært entydig å oversette ''ani'' som derivat av ''anah''.

Det finnes også noen tekster som peker i retning av å forstå ''ani'' som "Økonomisk fattig". Det finnes også noen forekomster hvor det synes nokså klart at ''ani'' handler om økonomisk fattigdom. I 2 Mosebok 22:24 heter det: "Det er ikke tillatt å ta renter fra ''ani'' i mitt folk" (2 Mosebok 22:24; Esekiel 18:17). Man skal forlate ifølge 3 Mosebok 19:10, 22 overlate etterhøsten og nedfallsfrukten for ''ani''. Det står "du skal åpne din hånd for ''ani''". Du skal ikke holde ''ani''s kappe i pant over natten i 5 Mosebok 24:12. I det følgende 14-15 beskrives den typiske ''ani'' som dagarbeider som skal få lønn før solen går ned. I Amos 8:6 blir de fattige og plagede lurt med falske mål. Selv om det er åpenbart at ''ani'' i alle disse tilfellene omhandler økonomisk fattigdom, er det likevel også mulig å si at disse økonomisk fattige er plaget, eller urettferdig behandlet - i det minste av skjebnen. Følgelig er det mulig, som en generalisering å si at også i disse tilfellene handler ordet om det å være urettferdig behandlet på en avledet måte. En grunn til dette kan være som 2 Kongebok 14:26, som ødelegger bildet av ''ani'' som økonomisk fattige. Det står der at Jahve har sett folkets ''ani'', og derfor latt dem vinne en krig hvor de fikk tilbake land som før hadde tilhørt Juda. Det er nokså søkt å forestille seg at dette skal handle om økonomisk fattigdom. Det handler om at de "vant tilbake" noe de tidligere hadde mistet ved urett.

==== Moralsk vurdering av ''ani'' ====
{{sitat|Dere skal ikke plage enker og farløse. Plager du dem, og de roper til meg, vil jeg høre deres rop. Da skal min vrede flamme opp, og jeg skal slå dere i hjel med sverd, så konene deres blir enker og barna blir farløse.|2 Mosebok 22:22-24|right}}Det første momentet her å merke seg er at Jahve eller ''Elohim'' i alle tekster hvor det er tale om ''ani'', er på de undertryktes parti - mot undertrykkerne. Dette uttrykkes gjerne i ordtakets form, som i 2 Samuelsbok 22:28 «Det plagede folk (''am ani'') frelser du, men dine øyne er mot de overmodige; dem fornedrer du.» I den mystiske hymnen i Habakkuk 3:14 sammenlignes gudens fiender med "dem som ødelegger de fattige i skjul". I Sakarja 11:7, 11 beskrives det hvordan gjeterne hadde utvalgt hele flokken til slakting, da Jahve tok seg av dem. I Job 36:6 heter det i Elihus tale at "Han lar ikke den ugudelige leve, og han gir rettferdighet til den plagede. Et lignende ordtak i Ordspråkene 3.34. Lignende i Sefanja 3:11-12 - de hovmodige skal fjernes, så resten er ydmyke. Som et ordtakheter det også at du frelser det plagede folk, men de arrogante fornedrer du (Salme 18:28). I Salme 34:7 ropte ''ani'' og Jahve hørte (også i 35:10). I Salme 68:11 heter det «I din godhet fester du den fattige Gud». Mennesker som skaper ''ani'' ved å undertrykke og plage, får en meget streng dom i Det gamle testamente, særlig i profetlitteraturen. I 3:14-15; 10:2 heter det at de undertrykkende anklages for deres behandling av ''aniim'', at de tar fra dem deres eiendeler og deres rett, og dette er grunnen til at profeten taler dom mot dem. I Jesaja 26:6 benyttes metaforen at de «tråkker på» de fattige ''ebjon'' og plagede ''ani''. Jesaja 26:6. Det skildres hvordan de onde bruker løgnord for å ødelegge de plagede, og ta retten fra de fattige Jesaja 32:7. Sodoma ble dømt fordi hun ikke hjalp den fattige ifølge Esekiel 16:49. Esekiel blander avgudsdyrkelse og undertrykkelse i Esekiel 18:12. I Esekiel 18:17 beskrives det hvordan man tar handler det om å ta renter av ''ani'' - som er brudd på loven. Dette er alltid grunn til å dømme. Sion er et tilfluktssted for de fattige Jesaja 14:32. Israels gud forlater ikke de plagede som tørster Jesaja 41:17; 49:13. I Jesaja 66:2 står det at skaperguden foretrekker de plagede. Vredens beger skal ikke lenger ramme den fattige (Jesaja 51:22). Den fattige skal få ny grunnmur med safierer (Jesaja 54:11). I Salme 22:25 fortelles dette i fortid, at guden ikke forakter den plagedes elendighet, men hører på hans rop. Også i Salme 31:8 takker salmisten, jubler og gleder seg fordi guden har sett hans plage, og kommet til hjelp.

[[Fil:Jeremiah by Repin.jpg|thumb|right|upright=2|Jeremia profeterer at Jahve har bestemt å sende fiender mot Jerusalem, og la byen falle, fordi kong Sjallum bare bryr seg om sin egen luksus, og lar de fattige undertrykkes (Jeremia 22:1-17). Oljemaleri av [[Ilja Repin]].]]
Den som ber forventer at guden skal hjelpe ''ani'', og mener at han er moralsk forpliket til det. I Salme 44:25 er tonen klagende: «Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer min fattigdom?» På lignende måte i Salme 74:19: «Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare. Glem ikke den ''ani''s liv for alltid» (også i Salme 74:21). Et spesielt tilfelle er Salme 82:1-3 hvor gudene i flertall blir bydd til å dømme de svake, farløse, plagede og manglende, og gi dem rettferdighet. I Salme 88:10 beskrives et voldsomt patos hos den bedende. "Hele dagen strekker jeg mine hender til deg" i sin ''ani'' (Lignende i Salme 107:41).

Som med ''ebjon'', er det også slik med ''ani'' at det er en direkte moralsk rett til hjelp ved det å være plaget – fordi ''ki'' jeg er plaget, må du hjelpe (Salme 25:16 – lignende også i Salme 10:12; 40:18; 69:30; 70:6; 86:1; 109:(21-)22; 119:153; Salme 140:13 og Klagesangene 3:19). Det at man er ''ani'' er i seg selv et godt argument for at man bør bli hjulpet, og at guden bør føle seg forpliktet til å hjelpe.

I noen få tilfeller er det guden selv som forårsaker ''ani''. I Salme 102:1 beskrives en ''ani'' som i vers 10 har sin plage på grunn av gudens sinne. I Klagesangene 3:1 beskrives Israels plager som forårsaket av Herrens vredesris. I to tilfeller er forårsakes ''ani'' av synder, og disse er Jahve bare i andre rekke årsak til, som i Elihus forklaring av plagen som et resultat av ondskap ''aven'' (Job 36:21) og Salme 25:18 hvor det heter: "Se min plagethet og nød, og løft av meg alle mine synder". I to tekster blir plagen eller uretten ''ani'' beskrevet som et pedagogisk virkemiddel benyttet av guden for å lære den lidende noe.  Jesaja 48:10 lyder: «Se, jeg renser deg i ''ani''-ovnen». Et annet sted står det at Det står at guden åpner de ''aniim''s ører i trengselen (Job 36:15).

Fra et menneskelig perspektiv holdes det å hjelpe ''ani'' som noe godt, imens det å undertrykke ''aniim'' som noe meget dårlig. I Ordspråkene 16:19 sies det at det er «Bedre å være ydmyk med de plagede enn å dele bytte med overmodige». Job skryter av sin fortid, Job 29:12 – den plagede og fattige. I Ordspråkene 14:21 står det at «lykkelig er den som har velvilje for de plagede». I Salme 9:13 lignes guden med en [[blodhevn]]er, som ikke glemmer skriket til de plagede. I Salme 72:2, 4, 12 og 19 fremlegges det som kongens viktigste funksjon å redde den plagede.<ref>Mill, John Stuart. On liberty. http://www.archive.org/details/onliberty00mill. s. 1 skriver om de gamle kulturers syn på kongen: «To prevent the weaker members of the community from being preyed upon by innumerable vultures, it was needful that there should be an animal of prey stronger than the rest, commissioned to keep them down». Det er tydelig at Salme 72 bygger på denne tanken.</ref> Den samme tanken er også tydelig i Jeremias domsorakel mot Sjallum i 22:1-17 (''ani'' i vers 16). I Ordspråkene 31:9 skal man hjelpe den plagede til sin rett, og i 31:20 gjør den god hustru dette. I Jesaja 58:7 skal man føre den plagede i sitt hus, og kle den nakne. I Sakarja 7:10 heter det at man ikke skal undertrykke de plagede.

Et spesielt fenomen er at det i enkelte grupperinger og tider har ''ani'' vært benyttet som en hedersbetegnelse. I 1 Krønikebok 15:18, 20; Nehemja 12:9 er det en som heter Oni (=konsonantene i ''ani''). Men dette egennavnet trenger ikke være avledet av ''ani'' (urettferdig behandlet), men kan også være avledet av ''anah'' «svar» - (Jahve har svart meg og gitt meg et barn). Også Salomo benytter ''ani'' som en tittel på seg selv i 1 Krønikebok 22:14 hvor han legger frem en bønn: «Se, i min ''ani'' har jeg laget Herrens hus, med omkring 100.000 (talenter) gull og omkring 1&nbsp;000&nbsp;000 sølv». Hvis dette skal handle om økonomisk fattigdom, sammenligner iallfall ikke kongen seg med sine borgere. I Salme 119:50 finner man fremtredende tendenser til en fattigdomsfromhet. «Min trøst i min ''ani'' er at ditt ord gir meg liv». I 119:92 uttrykkes videre: «Hvis ikke din lov hadde vært min lyst, hadde jeg gått til grunne i min ''ani''». I Job 36:7-8 er det å være ''ani'' og det å være rettferdig (''sadik'') som to sider av samme sak. Det synes i Forkynneren 6:8 som om den fattige er klok, imens den rike er en dåre - og den fattige stiller spørsmål ved sine fortrinn. Kanskje mest utnyttes dette paradokset i Sakarja 9:9 hvor den kommende kongen skal komme ridende på et esel. I disse sammenhengene synes ''ani'' å bety ydmyk, og at de er urettferdig behandlet er mindre fremtredende.

To tilfeller som ikke passer i noen av kategoriene er Ordspråkene 15:15 hvor det heter at «alle dager for den fattige er onde». Et merkelig og ironisk utsagn i Jesaja 10:30 lyder ''ani'' Anatot. Anatot er en by, og profeten spiller på alliterasjon mellom ''ani'' og Anatot. Anatot kommer trolig av gudinnenavnet Anat – som man har oppkalt en by i Benjamin etter. Men det usikkert hvordan man skal forstå utsagnet.

==== Begrepet ''anav'' ====
Begrepet ''anav'' ligger nær begrepet ''ani'' og benyttes i alt 28 ganger i Det gamle testamente.<ref>4 Mosebok 12:3; Salme 9:13, 19; 10:12, 17; 22:27; 25:9; 34:3; 37:11; 69:33; 76:10; 147:6; 149:4; Ordspråkene 3:34; 14:21; 16:19; Jesaja 11:4; 29:19; 32:7; 61:1; Amos 2:7; 8:4; Sefanja 2:3.</ref> Dette begrepet har to bruksområder, enten "ydmyk" eller «ydmyket». Det er klart at 4 Mosebok 12:3 hvor det står: «Men Moses var en meget ''anav'' mann, mere enn alle mennesker på jorden». så betyr det «ydmyk». Også Salme 25:9 hvor det står: «Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de ''anavim'' sin vei». (Salme 34:3; også 37:11; 69:33; Jesaja 29:19). Det samme fromhetsbildet synes også i Zephaniah 2:3 «Søk Herren, alle dere ''anavim'' i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag».

Mindre klart er det hvordan Salme 10:17; 147:6; 149:4; Ordspråkene 3:34; 16:19; Jesaja 32:7 og 61:1 skal forstås. Her har man et trekk ved ''anav'' at de skal bli frelst, eller hjulpet. Jesaja 61:1 lyder: «Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne,...» I Salme 22:27 er det heller ikke tale om noen fiende og noen frelse, med mindre man ser verset i en større kontekst. Kanskje verset innebærer at man har sultet, og at man så skal få spise seg mett? Teksten går: «De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!»

Begrepet betyr mer åpenlyst «ydmyket» i Salme 9:13, 19; 10:12; 76:10; Ordspråkene 14:21; Jesaja 10:4; Amos 2:7; 8:4. I denne betydningen ligger begrepet meget nær ''ani''. Et representativt eksempel for disse forekomstene er Jesaja 11:4: «Men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for ''anavim'' på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde». Et annet godt eksempel er Amos 2:7: «De som higer etter å se støv på de svakes (''dalim'') hoder og bøier retten for ''anavim''».