Redigerer Den danske gullalder (avsnitt)

=== Arkitektur ===
[[Nicolas-Henri Jardin]] hadde introdusert [[Louis-seize-stil|Louis-seize]] og klassisismen i Danmark, men det ble særlig hans elev [[C.F. Harsdorff]], som fikk videreformidlet den nye stilen til nye generasjoner. Arkitektene og byggmestrene [[Jørgen Henrik Rawert]], [[Peter Meyn]], [[Andreas Hallander]] og [[Johan Martin Qvist]] formet klassisismens København etter Harsdoffs forbilder. Harsdorffs Hus på [[Kongens Nytorv]] ble et mønsterhus som yngre arkitekter kunne lære av og det ble en modell for mange borgerhus i hovedstaden. De fleste steder ble de gjenoppbygde borgerhusene tilpasset de irregulære middelalderlige gateløpene, men i [[Kronprinsessegade (København)|Kronprinsessegade]] langs [[Kongens Have]] ble tidens byplan- og arkitekturidealer materialisert i form av husrekken og statsbyggmester Peter Meyns butikkpaviljonger.
[[Fil:Vor Frue Kirke Copenhagen belfry.jpg|mini|[[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] tegnet av [[C.F. Hansen]]{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Amalienborg slott 5.JPG|thumb|left|[[C.F. Harsdorff]]s kolonnade over [[Amaliegade (København)|Amaliegade]] som forbinder Christian VIIs og Christian IXs paléer på [[Amalienborg]]{{byline|Trond Arild Ydersbond}}]]
Harsdorff døde i [[1799]] og man savnet en arkitekt som kunne møte de enorme utfordringene som gjenoppbygningen av København utgjorde. Kongelig landbyggmester [[C.F. Hansen]] hadde i mellomtiden skapt seg ry med sine bygninger i [[Hamburg]]-forstaden [[Altona]] og andre steder i [[Holsten]], og han ble kalt hjem fra [[hertugdømmene]] for å bli gitt store oppgaver i København, blant annet gjenoppbyggingen av [[Christiansborg]] slott, [[Domhuset i København|Domhuset]], [[Metropolitanskolen]] og [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]].

C.F. Hansen hadde satt et markant preg på hertugdømmene i denne perioden og han var en stor inspirator for den tyske arkitekten [[Karl Friedrich Schinkel]]. [[Axel Bundsen]] og [[J.C. Lillie|Joseph Christian Lillie]], som ble statsarkitekt i [[Lübeck]], fikk også store oppgaver i Holsten, [[Mecklenburg]] og [[Lauenburg]].

Disse verkene står som fornemme vitnesbyrd om danske arkitekters gode skolering på [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] under Harsdorff og Jardin. Samtidig arbeidet franskmannen [[Joseph-Jacques Ramée]] både i Hamburg og i forstedene i København, hvor han tegnet landstedene [[Sophienholm]], [[Hellerupgård]] og [[Øregaard]] og designet haveanlegg i den romantiske stilen.

Også etter sin død i [[1845]] utøvet C.F. Hansen sterk innflytelse på datidens arkitektursyn og klassisismen ble knesatt som ideal, inntil [[historisme]]ns arkitekter gjorde opp med arven etter Hansen. Hansens svigersønn, [[G.F. Hetsch]], ble toneangivende i senklassisismen. Han ga stilen et tysk eller berlinsk Schinkel-preg, som ble tatt opp av [[Jørgen Hansen Koch]], [[H.C. Stilling]], [[P.C. Bønecke]], statsbyggmestrene [[Peder Malling]] og [[N.S. Nebelong]] samt [[Michael Gottlieb Bindesbøll|M.G. Bindesbøll]], [[Johan Henrik Nebelong|J.H. Nebelong]] og [[P.C. Hagemann]]. 
[[Fil:Thoraldsens Museum.jpg|thumb|left|[[Thorvaldsens Museum]] sett fra kanalen.{{byline|Mahlum}}]]
I motsetning til C.F. Hansens formspråk ble de plastiske virkningene nedtonet til fordel for det lave relieff og større detaljrikdom på fasadene. De fleste av disse arkitektene beveget seg i 1840-årene i retning av historismen. Hetsch hadde selv innledet perioden med herregården [[Steensgård]] (1836–37) på [[Langeland]], hvor engelsk nygotikk er synbart. I hovedstaden markerte Københavns [[Københavns Universitet|Universitetsbygning]] på [[Frue Plads (København)|Frue Plads]] (1831–36 av [[Peder Malling]]) en begynnende nygotisk avvikelse fra den strenge klassisisme.

[[Michael Gottlieb Bindesbøll|Bindesbøll]]s [[Thorvaldsens Museum]] (1839–48) markerte både en kulminasjon av klassisismen og dens endelikt. Bygningens polykromi og egyptiske detaljer brøt med klassisismens kánon, men dannet samtidig en monumental ramme rundt verkene til klassisismens store danske billedhugger, [[Bertel Thorvaldsen]].

Omtalen av klassisismen og særlig av C.F. Hansens arkitektur, var negativ i den etterfølgende historistiske perioden, hvor mange foraktet Hansens spartanske formspråk, som står i grell kontrast til for eksempel den fabulerende [[Vilhelm Dahlerup]]s detaljrike og fantasifulle arkitekturverk. Arkitekten [[Erik Schiødte]]s beskrivelse av Hansen i [[Dansk biografisk leksikon]] er også overveiende negativ. Senere endret synet på perioden seg.

Medvirkende til dette skiftet var en utstilling av Hansens tegninger, som [[Hans Koch]] og [[Carl Petersen (arkitekt)|Carl Petersen]] arrangerte i [[1910]] som protest mot brygger [[Carl Jacobsen]]s planer om å sette spir på Vor Frue kirke. Utstillingen og andre strømninger i tiden inspirerte til [[Nyklassisismen]], som dominerte dansk arkitektur i [[1920-årene]]. I dag regnes Hansen vanligvis som en av Danmarks betydeligste arkitekter overhodet og klassisismens København påskjønnes for sine homogene arkitektoniske og urbane kvaliteter. Vor Frue kirke er tatt med i [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].