Redigerer Den anglo-normanniske invasjonen av Irland (avsnitt)

== Irsk motoffensiv fra 1171 ==
Kort tid etter Diarmaits død kom anglo-normannerne under angrep, både innenfra Leinster og utenfra.<ref name="Martin_80–85">Martin (2008), s. 80–85</ref> Diarmait ble etterfulgt som hersker over [[Uí Ceinnselaig]] (hans hjemområde) av broren Murchad,<ref name="Martin_86"/> som motarbeidet Strongbow sammen med andre irske høvdinger i Leinster.<ref name="Martin_80–85"/> Irene fra kongeriket [[Desmond (Irland)|Desmond]] satte i gang et ødeleggende angrep på det normannisk kontrollerte Waterford.<ref name="Martin_80–85"/> Omtrent samtidig gikk en norrøn-gælisk hær land utenfor Dublin fra en flåte på minst 60 skip. Ledet av Ascall prøvde de å ta byen igjen, men ble slått tilbake av de Cogans styrker. Ascall ble tatt til fange og offentlig henrettet.<ref name="Martin_80–85"/>

En stor hær, ledet av Ruaidrí, omringet Dublin. Det omfattet tropper fra de fleste av de irske kongedømmene: kontingenter fra Connacht, Breffny (ledet av kong Tigernán), Meath (ledet av kong Máel Sechlainn), [[Thomond]] (ledet av kong Domnall Ua Briain), [[Airgíalla]] (ledet av kong Murchad Ua Cerbaill), [[Ulster]] (ledet av kong Magnus Mac Duinnsléibe), og [[Leinster]] (ledet av Diarmaits bror Murchad).<ref name="Martin_80–85"/> En norrøn-gælisk flåte på 30 skip, sendt av Godrød Olavsson, blokkerte [[Dublinbukten]].<ref name="Martin_80–85"/> Robert FitzStephen sendte sine beste tropper ut av Wexford for å hjelpe den anglo-normanniske garnisonen i Dublin. Den gjenværende garnisonen i Wexford ble deretter angrepet og tvunget ut av byen. Normannerne flyktet til et militærleir ved nærliggende Carrick, hvor de ble beleiret.<ref name="Martin_80–85"/> Beleiringen av Dublin varte i to måneder. Det var flere trefninger, men den irske hæren forsøkte tilsynelatende å sulte byen ut til å overgi seg.<ref name="Martin_80–85"/>

Med Dublin og Carrick under beleiring, ble Strongbow og hans råd enige om å forhandle. Strongbow foreslo at hvis anglo-normannerne fikk beholde det de hadde erobret, ville de anerkjenne Ruaidrí som deres overherre. Ruaidrí svarte at han bare ville la normannerne beholde Dublin, Wexford og Waterford.<ref name="Martin_80–85"/> Dette var uakseptabelt for Strongbow. En normannisk utfall skled ut av Dublin og gjorde et overraskelsesangrep på Ruaidrís leir ved [[Castleknock]]. Normannerne drepte hundrevis av soldater, hvorav mange som sov eller badet, og beslagla forsyninger.<ref name="Martin_80–85"/> Etter dette nederlaget trakk den irske hæren seg tilbake. I mellomtiden hadde FitzStephen overgitt seg til norrønt-irerne ved Carrick. Da de fikk vite at Strongbow var på vei, brente de Wexford og trakk seg tilbake til en nærliggende øy med FitzStephen som gissel.<ref name="Martin_80–85"/>