Redigerer Den andre franske republikk (avsnitt)

== Napoléons statskupp ==
[[Fil:Napoleon III 1863.jpg|thumb|right|Napoleon III i 1863]]

Etter den nye franske [[grunnlov]]en kunne en president bare sitte i én periode. Louis Napoléon måtte derfor tre tilbake i løpet av 1852, noe han var lite lysten på.{{tr}} 

Om morgenen den 2. desember 1851 gjorde Louis Napoléon statskupp. Lokalene til den lovgivende forsamling ble besatt og medlemmene ble arrestert. Samtidig ble det innført streng pressesensur. Louis Napoléon begrunnet kuppet med at den lovgivende forsamling konspirerte mot ham og planla [[borgerkrig]].{{tr}}

De store reaksjonene på statskuppet uteble, og det var først etter noen dager at det ble noe uro i gatene. Dette ble raskt slått ned av [[hær]]en og [[politi]]et, og Louis Napoléon hadde raskt full kontroll over Frankrike.

Etter statskuppet satte Louis Napoléon i gang med å forfølge politiske opponenter. Rundt 26&nbsp;000 personer ble arrestert og utvist, mange til [[Algerie]] og [[Cayenne]].

Etter kuppet avholdt Louis Napoléon en [[folkeavstemning]], der han bad om mandat til å styre videre og til å utarbeide en ny forfatning. Louis Napoléon vant med stort flertall, 7,7 av 8 millioner avgitte stemmer var til hans fordel.

I den nye forfatningen, vedtatt i januar 1852, ble lengden på en presidentperiode satt til 10 år, og presidentens makt ble styrket. Presidenten fikk enerett på å foreslå nye lover, og presidenten skulle selv velge senatets medlemmer.

I november 1852 foreslo senatet å gjøre Louis Napoléon til [[keiser]], samt å gi hans hus arverett til tronen. Forslaget ble med stor margin vedtatt i en folkeavstemning, og den 2. desember 1852 ble Louis Napoléon kronet til Frankrikes keiser under navnet Napoleon III.

Dette markerte slutten på Frankrikes annen republikk, og begynnelsen på [[det andre franske keiserdømme]].