Redigerer De eleusinske mysterier (avsnitt)

== I kunsten ==
[[Fil:Genrich Ippolitovich Semiradsky - Roma, 1889.jpg|thumb|350px|''Fryne i Eleusis'', maleri av Henryk Siemiradzki (1889).]]
Det er mange malerier og fragmenter fra keramikk som avbilder ulike aspekter av mysteriene. Det eleusinske relieff, fra slutten av 400-tallet f.Kr. og i dag utstilt i det nasjonale arkeologiske museum i Athen, er et representativt eksempel. [[Triptolemos]] er avbildet mens han mottar frø fra Demeter og lærer menneskeheten jordbruket ved å arbeide på markene med å plante frø sammen med Persefone som holder sin hånd beskyttende over ham.<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/hd/god2/ho_14.130.9.htm «Timeline of Art History: Italian Peninsula, 1000 BC–1 AD»]. ''The Metropolitan Museum of Art''.</ref> 

[[fil:NAMA Mystères d'Eleusis.jpg|thumb|left|upright| Ninniontavlen]]
Vaser og andre verker av relieffskulptur fra 500-, 400-, og 300-tallet f.Kr. avbilder Triptolemos mens han holder et øre korn, sittende på en bevinget trone eller stridsvogn, omgitt av Persefone eller Demeter med fakler. Den monumentale ur-attiske [[amfora]] fra midten av 600-tallet f.Kr. med en avbildning av [[Medusa]] halshogd av [[Persevs]] og blindingen av [[Polyfemos]] av [[Odyssevs]] og hans følge på vasens nakke, er oppbevart i det arkeologiske museum i Eleusis. Det er lokalisert innefor det arkeologiske området til Eleusis.

[[Ninniontavlen]], som også er i nevnte museum, viser Demeter, fulgt av Persefone og Iakkhos, og deretter et følge av innvidde. Deretter på samme tavle, Demeter er sittende på en kiste innenfor Telesterion mens Persefone holder en fakkel og introduserer de innvidde. De innvidde holder hver en ''bacchoi''. Andre rad av innvidde er ledet av Iakkhos, en prest som holder faklene for seremoniene. Han står i nærheten av ''[[omphalos]]'' mens en ukjent kvinne (muligens en prestinne av Demeter) sitter ved siden av på en kiste, holder et septer og en beholder med kykeon. Pannychis er også representert.<ref>[http://mkatz.web.wesleyan.edu/cciv110x/hhdemeter/cciv110.Niinnion.html «The Niinnion Tablet (Image)»] {{Wayback|url=http://mkatz.web.wesleyan.edu/cciv110x/hhdemeter/cciv110.Niinnion.html |date=20071016112746 }}. Wesleyan University.</ref>

I [[Shakespeare]]s ''[[Stormen]]'' er den ''masque'', maskespill, som Prospero maner fram for å feire sannhetsforpliktelsene til Miranda og Ferdinand et ekko av de eleusinske mysterier, skjønt de benytter romerske navn for de guddommer som er involvert; Ceres, Iris, Dis og andre, framfor de greske. Det er interessant at et skuespill som er så forankret i [[Esoterikk|esoterisk]] billedspråk fra [[alkymi]] og [[hermetisme]] kunne trekke impulser fra de nevnte mysteriene for dens sentrale sekvens med maskespill.