Redigerer Dansketiden (avsnitt)

== Eneveldet ==
I lydriketiden ble Norge styrt av den danske [[unionskonge]]n sammen med [[riksrådet]]. Alle krigene, spesielt mot Sverige, gjorde at Danmark-Norge i 1660 var i økonomisk krise. Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] innkalte til [[stenderforsamling]] i Danmark fordi han ville øke skattene (og dermed rikets inntekter). Adelen ville imidlertid ikke betale; de nøt skattefrihet og var ikke villige til å oppgi denne. [[Geistlighet]]en og [[Byborger|borgerne]] samlet seg om et nytt forslag; innføringen av [[Monarki|arvekongedømme]] og dermed [[enevelde]]. Adelen protesterte, siden det å velge konge var deres fremste måte å utøve politisk makt på. Kongen erklærte militær unntakstilstand i [[København]], stengte byen, og adelen gav etter. Den 13. oktober 1660 ble Frederik III tilbudt arveriket, og den 18. oktober ble han hyllet som eneveldig konge av stenderforsamlingen. Slik ble eneveldet innført i Danmark-Norge i et fredelig [[statskupp]].<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo, «Innføringen av eneveldet». Hentet 25. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/enevelde/makt-og-politikk/1211-innforingen-av-eneveldet.html.</ref>

For nordmennene hadde innføringen av enevelde liten praktisk betydning, men lokalforvaltningen ble nå i større grad avhengig av kongen. Lensherrene ble erstattet av [[Amtmann|amtmenn]] kongelige embetsmenn, mens skatter ble inndrevet av [[fogd]]ene. Hovedprinsippet var at all makt, politisk, militær og økonomisk, skulle samles hos den eneveldige kongen i København. Derfra skulle rikene styres som én stat.<ref>Weidling, Tor Ragnar & Njåstad, Magne. (2016, 1. mars). Norge Under Dansk Styre: 1537-1814. I Store norske leksikon. Hentet 26. november 2016 fra https://snl.no/Norge_under_dansk_styre%2F1537-1814.</ref>